Den hellige Vilhelm av Gellone (~755-812)

Den hellige Vilhelm (fr: Guillaume; Guilhem, Willeham) ble født rundt 755 i det nordlige Frankrike. Han levde i en tid med viktige politiske endringer. Han ble født i regjeringstiden til Pipin den Lille (741-68; konge fra 751), sønn av Karl Martell (716-41) og far til den salige keiser Karl den Store (768-814; keiser fra 800). Vilhelm var sønn av hertug Thierry (Theodard) av Toulouse og hans hustru Aldana (Auda), og han var på en eller måte i slekt med kongehuset – noen kilder sier at Aldana var datter av Karl Martell – og han fikk en utdannelse i henhold til sin rang. Deretter sluttet han seg til Karl den Stores følge. Han giftet seg med Guibor von Hornback og fikk rundt 777 datteren Bertha av Toulouse. Hun giftet seg i 794 med Pipin av Italia (777-810), Karl den Stores sønn, og ble mor til alle hans legitime barn (alle døtre).

Vilhelm ble i 790 greve av Toulouse da han fikk ansvaret for Karls sønn Ludvig den Fromme. Han innehadde flere stillinger ved hoffet, og han ble i 790 og 794 sendt av Karl den Store for å kjempe mot maurerne i Sør-Frankrike, som truet frankerne, vesentlig gjennom Spania. Vilhelm var en svært suksessrik soldat, bekjempet maurerne og ble betraktet som en ideell kristen ridder i ulike senere ridderviser, chansons de geste.

Som en passende belønning for sin militære suksess ble han utnevnt til hertug av Aquitania, noe som også ga ham en åpenbar maktbase hvis fiendtlighetene ble gjenopptatt. Han erobret også Orange, hvor han bygde sin residens. Han ble stamfar for fyrstene av Oranien. I 801 deltok han i hærtoget mot Barcelona og deretter i erobringen av Nîmes.

Giovanni Lanfranco (1582-1647): Vilhelm (t.h.) og Augustin ved Marias kroning (1616), Louvre, Paris

Vilhelm var imidlertid ikke fullstendig fornøyd med en storslått verdslig karriere. Han ønsket å bygge et kloster og fylle det med munker fra Aniane ved Narbonne, som da var kjent som det betydeligste sentrum for benediktinsk klostervesen i Vest-Europa. Han fant et passende sted i Gellone i Herault i bispedømmet Lodève, omtrent en times reise unna Aniane. I 804 oppnådde han sitt mål ved ikke bare å grunnlegge ett, men to klostre; et for munker og et for nonner. Hans søster trådte inn i nonneklosteret.

Han levde fortsatt ved hoffet i noen år, hvor han nøt stor støtte og prestisje. Men to år senere forlot han med Karl den Stores tillatelse hoffet for å bli munk i det klosteret han hadde bygd. Det fikk navnet Sancta Crucis etter den korsrelikvien som keiseren ga Vilhelm da han trådte inn. Som symbol på sin beslutning hengte han opp sine våpen i kirken St. Julian i Brioude i Haute-Loire på sin vei til Gellone fra Karl den Stores hoff, som noen ganger var omvandrende, men oftest i Aachen.

Da han kom til Gellone, mottok han drakten som legbror i benediktinerordenen (Ordo Sancti Benedicti – OSB) fra den hellige Benedikt av Aniane, som nå ble hans åndelige veileder. Etter noen år hvor han påtok seg det nedrigste arbeidet, døde han i klosteret den 28. mai (?) 812. Da han døde, skal klosterets klokker ha ringt av seg selv. Senere ble klosteret oppkalt etter ham og kalt Saint-Guilhem-du-Désert (St. Vilhelm i ødemarken). Legenden forteller at han gikk inn i glødende ovner uten å ta skade. I middelalderen ble det skrevet flere romaner om ham, inkludert La Prise d'Orange og Aliscans.

Vilhelm ble helligkåret i 1066 av pave Alexander II (1061-73). Hans minnedag er 28. mai med en translasjonsfest (translatio) den 5. mars. Hans relikvier ble flyttet i 1139 og skrinlagt i 1679/80. I 1793 ble de spredt under Den franske revolusjon. Størstedelen befinner seg i Saint-Serlin i Toulouse. Et armrelikvar (Fierabrace) ligger i Saint-Guilhem-du-Désert.

I kunsten har Vilhelm ofte helt fra 1200-tallet blitt blandet sammen med den hellige Vilhelm av Maleval. Han fremstilles som eneboer, hertug, ridder eller i ordensdrakt med hjelm.

Han kalles Vilhelm av Gellone, Vilhelm av Aquitania, Vilhelm av Orange, Guillaume Fierabrace eller Vilhelm Kurznase/ Court-Nez/ Cornet.