Den hellige Vincent av Zaragoza (d. 304)

Minnedag: 22. januar

Vincent av Saragossa ( -304) Skytshelgen for Portugal og Zaragoza; for vindyrkere, taktekkere, sjøfolk, pottemakere, teglverksarbeidere, tømmerhoggere og skogvoktere; mot kroppslige svakheter, for gjenfinning av stjålne gjenstander

Den hellige Vincent (sp: Vicente) ble født på 200-tallet i Huesca nord for Zaragoza (Saragossa) i det nordøstlige Spania. Han fikk sin utdannelse hos den hellige biskop Valerius av Zaragoza, som også viet ham til diakon. På denne tiden var det store kristenforfølgelser etter keiserne Diokletian og Maximians edikter. Diokletians edikt av februar 303 hadde som hensikt å forhindre de kristne i å undergrave statens autoritet, som Diokletian hadde arbeidet for å gjenskape. Det rammet spesielt presteskapet og forbød dem kristen gudsdyrkelse, og dyrking av de romerske gudene ble gjort obligatorisk.

Den romerske guvernøren i Spania, Dacian, var kjent som en grusom forfølger, og han gjorde sitt ytterste for å utrydde kristendommen. Han tok livet av atten troende i Zaragoza i år 303. Deretter arresterte han biskop Valerius og hans erkediakon Vincent. De ble overført til fengsel i Valencia, hvor de ble nektet mat for å svekke dem. Ved forhøret hadde ingen av dem noen planer om å gi opp sin kristne tro, og de gikk heller ikke med på noen av kravene som ble stilt til dem. Guvernøren nøyde seg med å sende biskop Valerius i landflyktighet, men han skulle senere komme tilbake som biskop av Zaragoza, hvor han døde i fred i 315.

Men Dacian bestemte seg for å forsøke å bryte ned Vincents vilje. Ytterligere pålitelige enkeltheter mangler. Den spanskfødte poeten Prudentius forteller om Vincents martyrium i sitt episke dikt Peristephanon, som er en samling fortellinger om italienske og spanske martyrer. Det ble skrevet på begynnelsen av 400-tallet, omtrent hundre år etter begivenhetene det foregir å skildre. Også andre overdrevne beretninger om Vincents martyrium er bevart. Vi får her et høyst fantasirikt og detaljert blide av de pinsler han led uten å skjelve, inntil han døde av dem. Legenden er gammel, men den er ikke noen øyenvitneskildring.

Om Vincents martyrium forteller legenden at han måtte tåle de forferdeligste torturmetoder. Først ble han satt i fengsel og svekket ved mangel på mat. Så ble han kommandert til å ofre, men nektet. Da ble han bundet til et tre og stukket med lanser, hans ben og armer ble brukket ut av ledd, kjøttet på kroppen hans ble revet opp med jernkroker, han ble lagt på en glødende jernrist på lignende måte som det fortelles om den hellige Laurentius med salt gnidd inn i sårene. Men ingenting fikk Vincent til å gi opp troen eller fortelle hvor han hadde gjemt de hellige bøker.

Deretter ble han slengt ned i et fengselshull på et leie av potteskår, som rev opp sårene på nytt. Men så skjedde miraklet: En himmelsk glans strømmet inn i cellen, hans leie forvandlet seg til en seng av velduftende blomster, og englesang hørtes. En engel kom for å trøste ham, og fangevokteren ble omvendt da han så Vincent badet i lys mens han samtalte med Gud.

Det synes som om til og med Dacian ble mer forsonlig, for de kristne fikk lov til å besøke Vincent. De kom for å pleie hans sår, men torturen hadde skadet ham så mye at han ikke kunne reddes. De benyttet anledningen til å dyppe tøystykker i hans blod og tok dem med seg som relikvier.

Til slutt døde Vincent av sine fryktelige sår. I motsetning til fangevokterne som hadde opplevd mirakelet, fortsatte den onde dommeren nedverdigelsen og kastet liket til de ville dyrene ute på markene, men en ravn kom og jagde dem bort. Hans legeme ble så kastet på havet med en kvernstein om halsen, men før bødlene og deres båt nådde inn til stranden, var liket flytt i land. Dermed fikk de kristne gravlagt Vincent; en annen versjon sier at det var engler som gravla ham. Overleveringen forteller at hans martyrium skjedde i Valencia den 22. januar 304. Hans lik skal ha flytt i land på Cabo de Sao Vicente på Portugals sørvestligste hjørne.

Vincents ry ble spredt svært raskt og vidt omkring, muligens hjulpet av en tidligere og mer summarisk beretning om martyriet enn Prudentius' dikt. Kulten var utbredt «over hele det romerske imperium og overalt hvor man finner navnet kristne», som den hellige Augustin av Hippo bevitner; han prekte selv flere ganger på Vincents festdag og hevdet å ha hans akter foran seg. Den hellige pave Leo I den Store skrev også lovprisninger av Vincent.

Både Valencia og Zaragoza hevdet å ha Vincents relikvier, men det samme gjorde fjernere steder som Lisboa, Paris, Roma, Metz, Chartres, Besançon, Castres i Aquitania, Le Mans, Bari og andre. På midten av 1000-tallet kom relikvier til Wroclaw (Breslau), og på midten av 1100-tallet ble det reist en kirke for dem der. På 1100-tallet skaffet abbed Faricius betydelige Vincent-relikvier til Abingdon i England. Der ble hans fest feiret høytidelig med en oktav. Han æres spesielt i kirken Saint-Germain i Paris, fordi det er sagt at i 531 kom enten hans tunika eller hans stola dit.

Vincents minnedag er 22. januar; også østkirken feirer ham denne dagen. Det gregorianske sakramentariet og det romerske leksjonariet fra 600-tallet hadde en liturgi til Vincents ære. Hans navn står i Martyrologium Romanum. Han nevnes i messens kanon i den milanesiske (ambrosianske) ritus. Den tidlige kirken æret tre martyrdrepte diakoner fra ulike steder: «De hellige tre diakoner» var Stefan fra Palestina, Laurentius fra Roma og Vincent fra Spania. Vincent av Zaragoza er Spanias protomartyr og en av de mest feirede martyrer overhodet på den iberiske halvøy, ved siden av den hellige apostelen Jakob den Eldre (Sant Iago). Vincents kult kom noe i bakgrunnen etter at Jakobs grav ble funnet i Compostela i 812.

I kunsten er Vincent fremstilt som en diakon i dalmatika som holder en palme, eller idet han gjennomgår tortur på en jernrist. Han har også ofte en ravn ved siden av seg. Andre attributter er kvernstein, bok, kors eller drue, eller en jernrist inntil dette attributtet blir forbeholdt Laurentius.

På fransk ble hans navn tolket som «vin cent», løselig oversatt «århundrets vin», og derfor ble han skytshelgen for vindyrkerne, spesielt i Burgund i Frankrike, men også i Østerrike og Sør-Tyskland. Ordspillet fungerer ikke på spansk (Vicente/vino).

av Per Einar Odden publisert 25.01.2000, sist endret 22.02.2016 - 10:09