Største saligkåring i historien
Vatikanet - KI (KAP/Zenit) - Søndag 11. mars foretok pave Johannes Paul II den største saligkåringen i den moderne kirkehistorien, da han på Petersplassen saligkåret 233 spanske martyrer fra Den spanske borgerkrigen (1936-39). Gruppen, som består av prester, ordensfolk og legfolk, som ble drept på grunn av sin tro i 1936, i begynnelsen av borgerkrigen. De 233 nye salige kommer fra 13 spanske regioner og 32 bispedømmer, men det store flertallet - 226 - virket i erkebispedømmet Valencia. 133 av dem var født i Valencia. Gruppens offisielle navn er «Den salige José Aparicio Sanz, prest, og hans 232 ledsagere, prester, ordensfolk og legfolk, martyrer».
Selv om det er legfolk i gruppen, selv om det store flertallet er ordensfolk i følgende ordener og kongregasjoner: Salesianere, skolopianere (piarister), karmelitter av nestekjærligheten, kapusinere, jesuitter, dominikanere, Døtre av den uplettede Maria, fransiskanere, dehonianere, kapusinertertiarer, claretinere, Kristne skolebrødre, uskodde augustinere, kapusinere av Agullent, kontemplative kapusinere, servitter og Små søstre av de forlatte eldre. Ved saligkåringen understreket paven at ingen av dem var involvert i politiske eller ideologiske kamper, men ble drept av utelukkende religiøse grunner.
Saligkåringer kan skje på tre måter: Den vanligste er en seremoni hvor en person blir utropt til salig (Beatus). Den andre måten er at paven erklærer en person offisielt for salig etter at det har eksistert en kult for vedkommende «i uminnelige tider», og dette kalles stadfestelse av kult (Confirmatio Cultus). Den tredje måten er at det gis tillatelse til en egen messe og et eget officium for vedkommende uten at kulten samtidig stadfestes - på latin: Concessio Missae et Officii citra tamen approbationem cultus. Med seremonien 11. mars kom antallet som pave Johannes Paul II har saligkåret, opp i 1231 - 1224 ordinære saligkåringer i 123 seremonier, 4 stadfestelser av kult og 3 tillatelser til messe og officium. (Se en egen side med saligkåringsstatistikk). Dessuten har han foreløpig helligkåret 447 personer.
I alle delene av Spania som forble under kontroll av den republikanske regjeringen etter general Francos kupp som startet borgerkrigen, led mange biskoper, prester og katolske legfolk martyrdøden. Men det var ikke bare i den republikanske delen av Spania det fantes religiøs forfølgelse, det skjedde også i Baskerland, som var erobret av Francos hær. Utallige medlemmer av presteskapet der falt som ofre for undertrykkelsen der, for baskerne hadde satset på det autonomivennlige republikanske kortet.
Det har kommet kritiske stemmer mot at Kirken gjennom saligkåringene ensidig tar stilling til de blodige hendelsene i Spania mellom 1936 og 1929. Erkebiskopen av Valencia, Agustin Carcia-Gasco Vicente, understreker i et skriv i forbindelse med saligkåringen at ingen med den «skal dømmes eller fordømmes». Han skriver at noen vil tolke saligkåringen dom en fordømmelse, men det finnes ingen annen tolkning enn denne: Disse martyrenes troskap mot sin kristne tro, som de bevarte til siste slutt, er et beundringsverdig og modig eksempel på deres tilhørighet til Kristus og hans Kirke». Mens ideologiske og politiske systemer «kommer og går», er det «vitnesbyrdet om disse martyrenes ofring av livet som består». Det er «såkornet for nye troende», het det i avslutningen av skrivet.
En borgerkrig, hvor halvparten av befolkningen hater og slåss mot den andre halvparten, skaper spesielt dype sår, og saligkåring av ofre på den ene siden kan rive opp disse. Derfor la pave Paul VI (1963-78) alle saligkåringsprosessene for martyrer fra Den spanske borgerkrig på is. Først etter Francos død og den påfølgende demokratiseringen av landet kunne sakene tas opp. Pave Johannes Paul II har etter grundige prøvingsprosesser saligkåret flere grupper av disse martyrene fra den spanske borgerkrigen. Før seremonien den 11. mars hadde han saligkåret 238 martyrer.
De første tre martyrene som ble saligkåret, var de tre uskodde karmelittsøstrene (OCD) Maria Pilar, Maria Angeles og Teresa av Jesusbarnet. Det skjedde den 29. mars 1987. Neste gruppe var Nikeforus Diez Tejerina og hans 25 ledsagere fra pasjonistordenen (CP), som ble saligkåret den 1. oktober 1989. Den 29. april 1990 ble Kyrill Bertrand San Tejedor og hans 7 ledsagere fra kongregasjonen «de kristne skolebrødre» (De la Salle-brødre; FSC) saligkåret. Sammen med dem ble tre andre også saligkåret: Innocent de la Immaculada, Jakob Hilarius Barbal Cosan og Maria Mercedes Prat y Prat.
Den 25. oktober 1992 ble to store grupper saligkåret: Braulius Maria Corres Diaz de Cerio og hans 70 ledsagere fra St. Johannes av Guds Hospitalsorden (OH) og Filip Munarriz og hans 50 ledsagere fra Claretinerne (CMF). Den 10. oktober 1993 ble Jakob (Diego) Ventaja Milan og hans 8 ledsagere saligkåret. Gruppen består av to biskoper samt sju legbrødre fra De la Salle-kongregasjonen (FSC). Sammen med dem ble også Peter Poveda Castroverde og Victoria Diez y Bustos de Molina saligkåret.
Den 1. oktober 1995 saligkåret paven til sammen 45 nye martyrer. Det var gruppene Peter Ruiz de los Paños y Angel og hans 8 ledsagere, Angela Lloret Marti og hennes 16 ledsagere og Dionysius Pamplona og hans 12 ledsagere, i tillegg til Filip Ripoll Morata og Vincent Vilard David, augustineren (OSA) Anselm Polanco Fontecha og de tre marianistene (SM) Karl Eraña Guruceta, Fidel Fuidio Rodriguez og Jesús Hita Miranda. Marianistene forveksles lett med maristene, som heter det samme (Societas Mariae) og bruker samme forkortelse: SM.
Den 4. mai 1997 saligkåret paven to til, Florentius Asensio Barroso og Zefyrinus Jimenez Malla («El Pelé»). Sistnevnte er den første sigøyneren som er blitt saligkåret.
Den 10. mai 1998 saligkåret han ytterligere ti: Gabriela Hinojosa og hennes 6 ledsagere fra Visitasjonsordenen (OVM); Rita Dolores Pujalte Sánchez og Fransiska Aldea Arujo samt Maria Sagrario Moragas Cantarero.
De siste før årets seremoni ble saligkåret den 7. mars 1999. Det var Augustiner-rekollektene (ORSA) Vincent Soler og hans 6 ledsagere fra Motril samt stedets sogneprest Manuel Martin Sierra.
Den 21. november 1999, Kristi Kongefest, helligkåret pave Johannes Paul II de ti første martyrene fra Den spanske borgerkrig i Roma. Det var den hellige Kyrill Bertrand (Cirilo Bertrán) Sanz Tejedor og hans 7 ledsagere fra De kristne skolebrødre eller De la Salle-brødrene (FSC), pasjonistpresten (CP) Innocent (Inocencio) de la Inmaculada og De la Salle-broderen Jakob Hilarius (Jaime Hilario) Barbal.
De fem største saligkåringene i den moderne kirkehistorien:
1. 11. mars 2001 (pave Johannes Paul II): (233) José Aparicio Sanz og 232 ledsagere, martyrer fra Den spanske borgerkrig, d. 1936
2. 7. juli 1867 (den salige pave Pius IX): (205) Alfonso Navarrete OP og 204 ledsagere, martyrer i Japan, d. 1617-32
3. 17. oktober 1926 (pave Pius XI): (191): Septembermartyrene fra Den franske revolusjon, d. 1792
4. 15. desember 1928 (pave Pius XI): (136): Thomas Hemerford og 135 ledsagere, martyrer fra reformasjonen i England og Wales, d. 1541-1680
5. 13. juni 1999 (pave Johannes Paul II): (108) Polske martyrer fra Annen verdenskrig, d. 1939-45
Kathpress og Zenit 6.-11. mars 2001 KI - Katolsk Informasjonstjeneste, Oslo (o: pe)
11. mars 2001