Europas utrydningstruede familier med få barn - Hva kan statene gjøre?

Å finne en effektiv strategi for å hjelpe europeiske familier, er ikke lett. Nå i mai utgir det Madrid-baserte "Institutt for familiepolitikk" en studie under tittelen: "Rapport om utviklingen av familien i Europa 2006". Rapporten merker seg en voksende bevissthet om behovet for å verne om familien og familielivet. Likevel, til tross for denne bekymringen, er familien under voksende press.

De første avsnittene av rapporten tar for seg problemet med fallende fødselsrate og en aldring av befolkningen. Deretter ser den på hvordan det står til med ekteskapene. I årene 1980 - 2004 falt antallet ekteskap i EU-landene med mer enn 663.600, mens befolkningen vokste med 31.1 million. I 2003 var gjennomsnittlig ekteskapsalder for menn 30 år, og for kvinner 27.7 år. De tilsvarende tall for 1980 var 26 og 23.3.

En annen tendens er det økende antall barn født utenfor ekteskap. En nøyaktig sammenligning her for de 25 nåværende EU-landene er ikke mulig på grunn av at 10 av landene nylig er blitt medlemmer. Men i de 15 tidligere medlemslandene var i 1980 bare 9,6% av barna født av enslige kvinner eller ugifte par. I 2004 økte dette tallet drastisk til 32,8%. 2004-tallet for alle 25 EU-land er 31,6%.

Det samlede gjennomsnittet skjuler imidlertid store variasjoner mellom landene. Sveriges andel av fødsler utenfor ekteskap ligger på 55,4%, Danmarks på 45,4%, Frankrikes på 45,2% og Storbritannias på 42,3%. Hellas og Italia, med henholdsvis 4,9% og 14,9%, har relativt lave nivåer.

Skilsmisseratene har i mellomtiden økt med omtrent halvparten i de siste to tiår. Fra 1990 til 2004 ble mer enn 10 millioner ekteskap oppløst i de 15 EU-nasjonene, noe som berørte mer enn 16 millioner barn.

Ansikt til ansikt med disse endringene tar regjeringene mer hensyn til familienes behov, sa rapporten. Men ressursene som settes inn for å hjelpe familier er ennå begrenset. I gjennomsnitt bruker europeiske regjeringer 28% av brutto nasjonalproduktet på sosialsektoren, men bare 2,2% av BNP brukes på familien.

Også her er det store variasjoner. En familie med to barn kan få €611 ($785 med gjeldende kurs) per måned i Luxembourg. I Tyskland går dette ned til €308, og i Storbritannia til €270. Blant de 15 EU-landene bruker regjeringene i Spania, Italia, Portugal og Hellas minst på å hjelpe familier. En familie med to barn i Spania mottar bare €49. De nyere EU-statene har også lave nivåer. Et par med to barn vil bare få €38 i Den tsjekkiske republikk, og €22 i Polen.

Foreldrepolitikk

Instituttets rapport er ikke alene om å sette søkelyset på problemene med familiepolitikken i Europa. I mars produserte BBC en serie artikler om saken.

I en artikkel av 27. mars konstaterte BBC at om de nåværende prognoser for fødselsrater viser seg å være riktige, vil De Forente Stater, som nå har 160 millioner færre innbyggere enn Den Europeiske Union, komme på samme nivå i 2050. Mange europeiske land har allerede politiske tiltak på plass, la BBC til, men det er fortsatt uklart hvor virkningsfulle disse stimuleringstiltakene vil bli.

Norge er et land som har tatt betydelige skritt for å hjelpe barneforeldre. Norske mødre har rett til 12 måneders permisjon med 80% lønn eller 10 måneder med full lønn, rapporterte BBC 28. mars. Fedrene har også rett til permisjon, og må ta minst fire ukers fri fra arbeidet etter at et barn er født.

Allikevel ligger Norges fruktbarhetsrate, som er på 1,8 barn per kvinne, under det nivå som trengs for å sikre generasjonenes opprettholdelse, selv om raten er høy etter europeisk nivå. På samme måte har Sverige, som har en like generøs familiepolitikk, en fruktbarhetsrate på rundt 1,5 barn per kvinne.

Selv Polen, hvor katolske verdier fortsatt står høyt og rundt to tredjedeler av befolkningen går til messe hver søndag, gjennomgår en krise i familiens liv. Den 29. mars kommenterte BBC den polske fødselsraten, som med 1,23 barn per kvinne er blant de laveste i Europa. Faktisk har befolkningen sunket med en halv million i løpet av de siste seks år.

Bare deler av endringene skyldes økonomisk press, i følge BBC. I stedet for å gifte seg unge, tar flere kvinner universitetsstudier og planlegger å få seg en jobb før de stifter sine egne familier.

I følge artikkelen 31. mars i BBCs serie, er opp til 10% av kvinnene i mange europeiske land barnløse ved 45-årsalder. Mange av disse har bevisst valgt å leve uten familie, kommenterte Catherine Hakim, sosiolog ved London School of Economics.

Hun forventer at antall barnløse kvinner vil bli fordoblet i mange land til omkring 20%, og opptil 30% i enkelte land, som Tyskland. "Svært bevisst", la Hakim til, "tør folk nå å si at de har en annerledes livsstil".

Forslag

For å ta fatt i disse utfordringene for familielivet, inneholder den siste delen av rapporten fra "Instituttet for familiepolitikk" en rekke anbefalinger for regjeringspolitikk. Blant forslagene er:

- Den Europeiske Union bør vedta en familieorientert tilnærming i alle sine tiltak. Dette innebærer ikke bare å fremme sammenfall av familiepolitikken i medlemslandene, men også å virke for like muligheter for alle familier og unngå all diskriminering basert på antall barn, inntektsnivå eller inntektsfordeling.

- Regjeringene bør hjelpe foreldre til å ha det antall barn de ønsker; gi hjelp i tilfelle av familiekriser; anerkjenne foreldrenes grunnleggende rett til å oppdra sine barn; og hjelpe familier med særskilte behov.

- Regjeringene bør øke sosiale velferdsytelser som tar sikte på familier og sikre at ytelsene øker i takt med inflasjonen. Det bør også være en minimumsstandard for mødre- og fedrepermisjon og assistanse for familier som har omsorg for eldre slektninger i hjemmet.

Pave Benedikt XVI og familien

Familiens velferd har vært et konstant tema i Benedikt XVIs taler de seneste måneder. Sist, da han talte til deltakerne i plenarmøtet til "Det pavelige råd for familien", kalte paven familien grunnlagt på ekteskapet for "samfunnets hjørnesten".

- Staten, fortsatte han, må anerkjenne familiens betydning og hjelpe den å utføre sine oppgaver.

Den Hellige Far kalte også familiene til å sette Gud i sentrum av sitt liv. Gud vil hjelpe ekteparet i deres oppgave med å oppdra sine barn, sa han.

Familielivet er spesielt i risikosonen i verden i dag, og for å verne det, må ekteparene ofte motstå de fremherskende kulturelle krefter. Dette krever tålmodighet, anstrengelse, offer og en ustoppelig søken etter gjensidig forståelse. Til tross for disse vanskelighetene, er det fortsatt mulig for ekteparene også i dag å være trofaste mot sitt kall, med Guds hjelp, sa Benedikt XVI.

Paven uttrykte også håp om at et solid familieliv kan hjelpe samfunnet ved å gi det eksempler på hvordan autentiske menneskelige og evangeliske sannheter kan leves ut. Familiene er derfor ikke bare mottakere av støtte, men de kan også yte et vesentlig bidrag til samfunnet.

Zenit, 20. mai 2006 (26. mai 2006)