Bokanmeldelse: Kunsten å minnes

 

 

Anmeldelse av abbed Erik Vardens bok «The Shattering of Loneliness»

MINNEVERDIG LESEOPPLEVELSE: Abbed Erik Vardens nye bok «The Shattering of Loneliness: On Christian Remembrance» mottar strålende anmeldelser i britisk presse.  Katolsk.no's anmelder Olav Rune Bastrup lar seg også fengsle, og skriver: «Måtte St. Olav forlag kjenne sin besøkelsestid og få boken oversatt til norsk.» Foto: Br. Martin

 

Dom Erik Vardens bok, «The Shattering of Loneliness» med undertittelen «On Christian Rememberance», utgitt på velrenommerte Bloomsbury forlag, er i mer enn én forstand en ekstraordinær bok.

 
«The shattering of Loneliness. On Christian rememberance», anmeldt av Olav Rune Bastrup
 

Vardens verk er dypt personlig, men samtidig teologisk og prinsipiell. Boken er enkel og samtidig tung av kunnskap. Den er dypt åndelig og samtidig en overraskende praktisk og livsnær veiledning i troens liv. Endelig er den lettlest, men med et vidt utsyn som gjør at man ikke lett blir ferdig med den.

Spennvidden som dette vitner om, er litterært krevende. For forfatteren selv er boken den modne frukt av års søken og kunnskapstilegnelse. På veien oppstrøms etter lang dveling ved ondskapens problem, trådte Varden inn i Den katolske kirkes fulle fellesskap. 26 år gammel gikk han inn i cistercienserordenen og klosteret Mount Saint Bernard i Leicestershire, England. Der er han nå abbed. Han er en lykkelig munk, forteller han, men klosterlivet er ingen trygg siste stasjon. Den søkende vandringen han begynte som barn, da han første gang så ondskapens merker på den arrete ryggen til en sambygding hjemme i Degernes som hadde vært tysk krigsfange, fortsetter med samme intensitet i livet som munk. Men det som var en hvileløs søken, er langs veien blitt transformert til gledesfylte oppdagelser. Det er disse han deler med leseren: «Du er ikke alene. Alt hva du har lengtet etter, er ditt».

«Det er dette som er den liturgiske ihukommelse. Når jødene feirer sin påske, ihukommer de Guds gjerninger i fortid og derigjennom samtidiggjøres de med dem.» 

 

Minne og kommunion

Stikkordene er loneliness og rememberance. Ensomhet, skriver Varden, er tap av minne – både individuelt i psykologisk og terapeutisk betydning og som definisjon på en mer allmennmenneskelig, eksistensiell fremmedgjøring. Minne er riktignok teologisk sett et vanskelig ord på norsk. Det mer alderdommelige ihukommelse kommer saken mye nærmere. For mens minne beskriver en tilbakeskuende bevegelse, antyder ihukommelse en motsatt dynamikk, at noe kommer til meg, tar bolig i meg og samtidiggjør seg med meg.  

 
Les forfatterintervju:

 

Det er dette som er den liturgiske ihukommelse. Når jødene feirer sin påske, ihukommer de Guds gjerninger i fortid og derigjennom samtidiggjøres de med dem. I Kirken forholder det seg på samme vis. For de første kristne var det dette det handlet om – å ikke tape minnet av det de hadde sett og hørt, men ustanselig å gjenkalle minnet om den oppstandne Kristus og levendegjøres av det. Uten minnet, ville troen gå tapt og Kirken dø.

Her er vi også ved kjernen av den katolske forståelse av messen. Det er dette den handler om: ihukommelse og kommunion. De henger uløselig sammen. Ihukommelse er en oppstrøms bevegelse fra ensomhet til kommunion, fra mørke til lys, fra løgn til sannhet, fra fremmedgjøring til fellesskap.

 
 

«Han kryper under huden på historiene og løfter frem deres allmenngyldighet i tid og rom på måter som er overraskende og ikke minst preget av stor kunnskap og personlig modenhet.»

 

Stort lerret, store lengsler

Varden beskriver hvordan han fra tidlig ungdom av bar på en hunger etter en tapt fullkommenhet. Han beskriver sin tidlige opptatthet av døden og det ondes problem som en nødvendig konfrontasjon for å bryte igjennom de stengsler som motsier troen og fastholder mennesket i fremmedgjøring og ensomhet: Og han beskriver hvordan et resitativ fra Mahlers «Des Knaben Wunderhorn» ble en første nøkkel inn i nye landskaper: «Ha tro, hjerte: Intet skal du miste. Det du har lengtet etter, er ditt, er ditt; ditt er alt hva du har elsket og kjempet for.»

Vardens personlige beretning om sin vei fra vantro til full kommunion med Den katolske kirke og inntreden i cistercienserordenen er fascinerende i seg selv. Men det er idet forfatteren overskrider dette personlige perspektivet og fletter det inn i Kirkens historie og tradisjon, at boken blir allmenngyldig og relevant. Det er her det store forfattergrepet kommer til uttrykk, og som hever boken opp på et nivå for seg. Og det er her det blir virkelig interessant. Varden lar historier fra nåtiden speile seg i beretninger fra Kirkens historie og Den hellige skrift. Lærd og elegant knytter han for eksempel Vergil, den svenske dikteren Stig Dagerman og flere andre sammen med helgenbiografier og kjente historier fra Det gamle og Det nye testamente. Her er store sprang, risken for plattheter er følgelig stor. Men dem er Vardens bok velsignet fri for. Han kryper under huden på historiene og løfter frem deres allmenngyldighet i tid og rom på måter som er overraskende og ikke minst preget av stor kunnskap og personlig modenhet. Hans gjennomgang av ulike tolkingstradisjoner rundt det gamle testamentes fortelling om Lot og hans hustru (hun som ble til en saltstøtte) er ett av flere eksempler på hvordan en tekst vi trodde vi forstod, nær hamres i stykker og står frem i ny drakt og blir en fortelling med relevans for tid og evighet.

 

«Det er en bok man gjerne vender tilbake til når man selv sitter fast i hukommelsestap, blikket sløres og gleden tas fra en.» 

 

Med 160 sider i et klart og distinkt språk er dette en lettlest bok. Likevel veier den tungt. Her får man mye igjen både i form av kunnskap og som veiledning i eget trosliv. Det er en bok man gjerne vender tilbake til når man selv sitter fast i hukommelsestap, blikket sløres og gleden tas fra en. Tap av minne er også tap av glede, skriver Varden. Ihukommelse er å få gleden tilbake, det er å gjenoppdage hver dag som skapelsens første dag. Dette er munken Erik Vardens visdom. Måtte St. Olav forlag kjenne sin besøkelsestid og få boken oversatt til norsk.

 

 

Om «The Shattering of Loneliness: On Christian Remembrance»

  • Forfatter: Abbed Erik Varden O.C.S.O.
  • Forlag: Bloomsbury
  • Antall sider: 192
  • Publisert: 20. september 2018
  • Boken er tilgjengelig i St. Eystein bokhandel, Trondheim, og kan bestilles via St. Olav bokhandel, Oslo 

 

Fakta: Mount Saint Bernard Abbey

  • Cistercienserkloster grunnlagt i 1835
  • Ligger i East Midlands, England, ikke langt unna Birmingham og Nottingham
  • Eiendommen ble i sin tid skjenket av Ambrose Lisle March Phillipps de Lisle (1809 – 1878), en engelsk konvertitt som ønsket å re-introdusere klostertradisjonen i England.
  • I 1844 ble dagens hovedbygning reist etter tegning av den kjente arkitekten Augustus Welby Pugin og donasjoner fra jarlen av Shrewsbury.
  • I 1848 ble Mount Saint Bernard anerkjent som abbedi med den første engelske abbed, Dom Bernard Palmer, siden reformasjonen.
  • Brødrene driver egen klosterbutikk, der de selger bøker, egen honning, keramikk og trosgjenstander.
  • De har eget gjestehus og gudstjenester som er åpen for offentligheten.
  • Les mer på klosterets nettside.

 

Fakta: Abbed Erik Varden O.C.S.O.

  • Født 13. mai 1974, kommer fra Degernes i Østfold
  • Juni 1993: Opptatt i Den katolske kirkes fulle fellesskap av daværende Dom Markus Bernt Eidsvig (nå biskop av Oslo katolske bispedømme) i Klosterneuburg.
  • Doktorgrad i kirkehistorie fra St. John's College, Cambridge.
  • April 2002: Trådte inn i Mount Saint Bernard Abbey, England. Ikledt 15. oktober samme år
  • Juli 2011: Presteviet i Mount Saint Bernard Abbey av biskop McMahon
  • April 2015: Valgt til abbed for Mount Saint Bernard Abbey

 

Les mer på katolsk.no