Festen for Herrens fremstilling i Tempelet
Kjært barn har mange navn. Dagens fest har i hvert fall tre: Jomfru Marias renselsesfest, Herrens fremstilling i Tempelet og Kyndelsmesse. Festen var svært populær i Norge i middelalderen og var offentlig fridag også efter reformasjonen, helt frem til 1770.
Herrens fremstilling i Tempelet (1470) av Meister von Liesborn
Tekst: p. Ole Martin Stamnestrø
Vi kaller festen Jomfru Marias renselsesfest fordi loven i den gamle pakt foreskrev en «renselsestid» for en kvinne efter barnefødsel; 40 dager efter en gutts fødsel, 80 dager efter en pikes fødsel. Og i dag er det 40 dager siden vi feiret at Jesus ble født, så i dag var Marias renselsestid over.
Men i vår moderne kirkelige kalender heter festen offisielt ikke Jomfru Marias renselsesfest, men festen for Herrens fremstilling i Tempelet. Moseloven foreskrev at den førstefødte skulle vies Herren, så i dag feirer vi at Maria og Josef, som de fromme jøder de var, tok Jesus med til Tempelet for å oppfylle Moselovens forskrifter. Der ble han viet til Herren, idet et sedvanlig offer, bestående av et par turtelduer eller to dueunger, ble frembåret.
Hvorfor skulle Jesus vies Gud?
Muligens stusser vi ved festens innhold: Den uplettede Jomfru trengte ingen renselsestid? Og hvorfor skulle Jesus vies Herren? Er ikke Jesus selv Gud? Vel, Den hellige familie levet som en from jødisk familie, og Jesus sier jo at han ikke er kommet for å oppheve loven, men for å oppfylle den. Og det er det som er kjernen i dagens fest. Løftene gitt av Gud til sitt utvalgte folk i Den gamle pakt går i dag i oppfyllelse.
Ordet inntar Tempelet
Handlingen vi hører om i dagens evangelium utspiller seg i Tempelet. Tempelet som var Den gamle pakts sentrum. I Tempelets innerste rom, i det såkalte «allerhelligste» befant Paktsarken seg. Altså Guds ord til menneskene. Det som skjer i dag, er at Guds egentlige ord, Ordet som ble kjød, Jesus Kristus, inntar Tempelet. Gud fyller sitt hus. Gud er i sitt Tempel. Den gamle pakt går i oppfyllelse. Tempelet rommer ikke lenger et tegn på Gud, Gud selv er der.
Kjenner igjen en uvanlig familie
For de mange andre som befant seg i Tempelet, så Den hellige familie ut som en helt vanlig jødisk familie som var kommet for å oppfylle sine religiøse forpliktelser. Men i Tempelet befant det seg to gamle mennesker som så denne tilsynelatende vanlige familien, og de to gamle skjønte at dette ikke var noen vanlig familie. De het Simeon og Anna, og de hadde viet sine liv til bønn i Tempelet, i forventingen om at den lovede Messias skulle komme. Ja, Simeon var blitt lovet at han ikke skulle dø før han hadde sett Messias. Og i dag får han se Ham. Han tar barnet i sine armer og synger den sangen alle prester, munker og nonner ber hver dag om aftenen når vi ber kompletorium.
Herrens fremstilling i Tempelet (1605) av Ludovico Carracci
Radikalt nytt
Første halvdel av sangen er innadvendt og passiv. Simeon vet at løftet er gått i oppfyllelse, og han ber om å få dø. Han synger: «Nå, Herre, kan du la din tjener fare i fred, for ditt løfte er oppfylt!» Men så tar sangen hans en uventet vending, for Simeon skjønner at Jesus ikke bare er den Messias som er lovet jødene, men at han skal være hele verdens frelser. Han fortsetter nemlig: «mine øyne har sett din frelse, som du har gjort rede for alle folkeslag.» Dette er radikalt nytt. Jesus er ikke bare et lys som skal skinne for jødene, nei han er det lys som skal lyse for hvert menneske i hele verden. «Et lys til åpenbaring for hedningene.», synger Simeon. Hedningene, det er oss; alle som ikke er jøder.
En lysestake som tegn på dagens fest
Og her er vi kommet frem til festens tredje navn. Kyndelsmesse. Det norrøne ordet «kyndill» betyr vokslys. Og kommer fra det latinske ordet «candela». Det er også en kandelaber som er symbolet som markerer dagens fest på vår gamle primstav. Jesus sier om seg selv: «Jeg er verdens lys». Og derfor velsigner vi i dag de lysene som brukes i kirken, i det nye Tempelet. Men vi får også med oss et lys hver. For det nye Tempelet består av levende stener. Det er oss, alle som er døpt. Og det lyset vi får tar vi med oss ut av kirken, ut i verden. For det er vår oppgave å bringe Jesu lys videre. Det er fortsatt mange mennesker som lever i mørket. De kjenner ikke Jesus og hans kirke. Vår oppgave er å hjelpe dem til å åpne seg, slik at Jesu lys kan opplyse deres liv.
Vi er salvet til prest, profet og konge
Vi som lever i Den nye pakt er løst fra Moselovens forskrifter om renselsestid efter barnefødsel. Vi trenger heller ikke ofre turtelduer eller dueunger. Vårt offer til Gud er våre liv. Vårt offer til Ham er å forbli trofaste mot det løfte vi gav Ham i dåpen, da vi ble salvet til prest, profet og konge. Og da vi fikk overrakt dåpslyset. Vårt offer er å bringe videre budskapet om at Jesus er verdens lys. Det er vårt offer og vår plikt. Men først og fremst vårt privilegium og vår glede. Amen.