Høring for nytt Missale Romanum på norsk er gjennomført
DYPT PERSONLIG FOR MANGE: – I Liturgikommisjonen tar vi ikke lett på å endre enkelte av våre hellige liturgiske tekster, sier kommisjonens sekretær Sigurd Hareide. Foto: privat.
Nytt Missale Romanum engasjerer: Hva skal vi si – «kjøtt» eller «kjød»?
Tekst: Linda Therese Utstøl
– Det er hyggelig at kommisjonen har fått mye skryt for sitt grundige arbeid, også av dem som ellers er uenige i enkeltforslag, sier diakon Sigurd Hareide, sekretær for Litturgikommisjonen. Nå gyver kommisjonen løs på en spennende prosess som kan endre våre hellige liturgiske tekster.
Skal Kirken omtales som «hun» eller «den», er det «kjøtt» eller «kjød»? Skal man i syndsbekjennelsen si «ved min skyld» én gang slik vi gjør nå, eller tre ganger slik som på latin? Forslaget til det nye Missale Romanum har vært ute på høring og Liturgikommisjonen skal nå arbeide videre mot ferdigstillelse.
– I Liturgikommisjonen er vi veldig fornøyde med at mange har gitt høringsinnspill og at innspillene kommer fra mange ulike sammenhenger og enkeltpersoner, forteller Hareide.
– Det er svært nyttig at vi har fått engasjerte tilbakemeldinger, enten de støtter kommisjonens forslag eller ei. I Liturgikommisjonen tar vi på ingen måte lett på det å skulle endre enkelte av våre hellige liturgiske tekster.
Hva er Missale Romanum?
Et missale inneholder de liturgiske tekstene som brukes under messen og styrer messens gang. For en del år siden fikk Den norske katolske liturgikommisjon i oppdrag fra formannen, biskop Eidsvig, å forberede en ny utgave av Missale Romanum på norsk. Forrige høst hadde arbeidet kommet så langt at messens hovedtekster var klare for en offentlig høring. Høringen foregikk fra 1. august 2023 til 1. februar 2024. Kommisjonen ba en rekke personer og institusjoner uttale seg, i hovedsak fra Den katolske kirke, men også høyskolene MF og VID deltok. Nå skal innspillene grovsorteres og det skal planlegges hvordan alt skal legges frem og behandles på kommisjonens neste møte i april.
– Trolig trenger vi flere møter for å gjennomgå alt, sier Hareide.
– Vi vil gå gjennom de ulike delene av høringen med messens ordning først, deretter eukaristibønnene og så de store, innledende dokumentene.
– Kommer det nye høringer etter komiteens behandling?
– I utgangspunktet er det bare en offentlig høring, og den er nå avsluttet. Hvorvidt andre deler av missalet kommer på høring, kommer nok an på hva slags endringer det eventuelt er snakk om å gjøre, forklarer Hareide.
Lang prosess
Oppdragsgiver for arbeidet er Norsk katolsk bisperåd, med biskop Bernt Eidsvig som kommisjonens formann. Selve møtene ledes som regel av viseformann mgr. Torbjørn Olsen, men det er svært viktig at biskopene er godt orientert i hele prosessen.
– Til syvende og sist er det de som bestemmer hva som skal sendes videre til Den nordiske bispekonferansen og til Vatikanet. Enkelte tekster må til og med legges frem for Paven selv, forteller Hareide.
Det er usikkert når det nye missale skal være ferdig. Arbeidet henger sammen med to andre bøker, nemlig det nye lektionariet i sju bind og Norsk Graduale med melodier til messens bibelske sanger.
– Blant annet på grunn av sammenhengen mellom bøkene vil det ta noen år før alt er ferdig. Det gjenstår dessuten ganske mye arbeid med missalets vekslende bønner og tekster fra dag til dag i kirkeåret, helgenåret og så videre for ulike typer messer, sier Hareide.
Høringen er relativt tidlig i prosessen for en bok Liturgikommisjonen arbeider med. Fremover gjenstår følgende faser:
- Tredje gangs behandling
- Overprøving ved Den apostoliske stol av eventuelle endringer for den norske boken
- Fjerde gangs behandling
- Ferdigstilling av utkast til liturgisk bok
- Behandling i Norsk Katolsk Bisperåd
- Endelig ferdigstilling av utkast til liturgisk bok
- Approbasjon i Den nordiske bispekonferansen
- Godkjenning ved Den apostoliske stol
- Trykkeferdigstilling av liturgisk materiale
- Utarbeidelse av menighetshefter mv.
Under følger mgr. Torbjørn Olsens redegjørelse fra høringen.
Høring gjennomført:
Nytt Missale Romanum på norsk
For en del år siden fikk Den norske katolske liturgikommisjon i oppdrag fra formannen, biskop Eidsvig, å forberede en ny utgave av Missale Romanum på norsk. Et «missale» er den bok som inneholder de liturgiske tekster som brukes under messen og som styrer messens gang. Dette revisjonsoppdrag hadde flere årsaker:
Rent praktisk er opplaget av bøker fra 1982 i ferd med å gå tomt, og i kirkene finnes det veldig mange slitte missaler, hvilket er uverdig. Dertil kom at det i mellomtiden har kommet til en rekke nye helgendager og andre feiringer med egne messer. Og så foretok Vatikanet i 2000/2002 omfattende endringer i det latinske Missale Romanum, spesielt i de innledende tekster og i de såkalte «rubrikker». Sist, men ikke minst er nok oversettelsestenkningen nå noe annerledes enn på 1970-tallet. Det gjelder ikke bare for Bibelen, men også for liturgien. Nå er man generelt mer bevisst på å ligge så nær opp til den latinske grunntekst som mulig. Samtidig er jo også det norske språk i utvikling. Selv om de liturgiske tekster her ikke skal ligge i forkant, kan de heller ikke forbli helt upåvirket av språkutviklingen. Ny bibeloversettelse til liturgisk bruk er alt bestemt av biskopene og bekreftet av Vatikanet.
Kommisjonen har satset på å klargjøre nytt missale samtidig med nytt lektionarium (bokverk med de bibelske tekster som leses under messen) og nytt graduale (bok med tekster og melodier til de bibelske sanger som synges under messen).
Oppdraget er formidabelt.
Kommisjonens satte i gang, og var våren 2023 – etter å ha behandlet en rekke tekster to ganger i plenum (i tillegg til andre behandlingsformer) – kommet så langt at messens hovedtekster kunne sendes ut på offentlig høring. Høringen foregikk fra 1. august 2023 til 1. februar 2024. Responsen må sies å ha vært meget stor. Vi har fått svar fra 29 høringsinstanser, fordelt på 43 dokumenter.
Kommisjonen hadde bedt en rekke personer og institusjoner om å uttale seg, hovedsakelig innenfor Den katolske kirke, men også utenfor. Derfor har vi med glede merket oss at de vitenskapelige høyskolene MF og VID har svart. Også mange har svar på egent initiativ. Svarene er veldig forskjellige, fra korte e-poster til lange faglige kommentarer på henimot 30 sider, noen ganger fordelt på flere dokumenter.
Helt sikkert er det at dette engasjerer.
Kommisjonen kan glede seg over å ha fått mye ros for sitt arbeid, også der hvor det har kommet til dels skarp kritikk på enkeltområder. Foreløpig har jeg og sekretæren kun rukket å gjennomgå svarene nokså overfladisk. Disse skal systematiseres før de kommer opp til behandling i kommisjonen som har sitt neste plenumsmøte i Krakow i april. Svarene er langt fra entydige. Noen ganger trekker de i svært ulike retninger. På den ene siden har vi de som ønsker minst mulig forandring. Oversettelsene bør være som de er, også om de åpenbart avviker sterkt fra grunnteksten på latin. På den andre siden har vi de som beklager seg over at vi ikke har gått mer grunnleggende til verks ved å foreta helt nye oversettelser av viktige tekster. Det er også åpenbart at holdningen til norsk språkutvikling preger svarene. Noen mener at vi har gått for langt i å «oppdatere» det norske språk, andre at vi har gått alt for kort.
Noen eksempler kan nevnes: Skal det hete «legeme» eller «kropp» (latin: corpus), «utgyte» eller «utøse». Viktigere er nok spørsmålet om det skal hete «kjøtt» eller «kjød» (latin: caro; gresk: σάρξ [sarx]). Her har vi ikke bare motsetningen mellom de som mener at «kjød» er utgått på dato på norsk, og de som ikke mener det, men også mellom de som mener at det radikale ved inkarnasjonen kommer best til uttrykk ved å si at Gud ble «kjøtt», og de som mener at inkarnasjonen innebar at Gud ble menneske av kjøtt og blod med alt hva det innebærer, og ikke bare et «kjøttstykke». Frontene her synes uoverstigelige. Kommisjonens forslag om bruk av ordet «kjøtt» blir f.eks. omtalt som «tåpelig».
Et annet spørsmål der man er veldig uenig, er om Kirken hovedsakelig skal omtales som «hun» eller «den». Flertallet ønsker nok «hun», men mindretallet taler kraftig for «den» som den eneste naturlige hovedform på norsk. Også en del tekniske uttrykk vurderes forskjellig. Skal det hete «purifisere» eller «rense»? Skal det hete «vaske» eller «tvette» (eller begge deler)?
I begynnelsen av messen heter det på latin at presten begynner messen facta profunda inclinatione foran alteret. Dette har kommisjonen oversatt med at presten «bøyer seg dypt» foran alteret. Her spørres det om presten skal knele eller bukke. («Knele» følger av en annen bestemmelse, nemlig når det står et tabernakel på/bak/ved alteret.) Og dersom han ikke skal knele, vil det være mest korrekt/tydelig å si «bukke» enn «bøye seg dypt»? Og er det ene mer åndelig enn det andre?
I dag lyder det ved syndsbekjennelsen én gang «ved min skyld». Kommisjonen har foreslått at dette skal uttales tre ganger (som på latin). De fleste er enige, men det finnes sterke motforestillinger. Det finnes allerede alt for mye tale om synd på norsk, hevdes det.
I dag heter det «Nattverdens liturgi». Kommisjonen har foreslått «Den eukaristiske liturgi». På latin heter det Liturgia eucharistica. Få har innvendinger mot endringen, men det er også kommet negative svar under henvisning til norsk språk og økumenikken.
Helt sikkert er det at kommisjonen har fått et rikholdig responsmateriale å forholde seg til. Sikkert er det også at det ikke blir full enighet i kommisjonen. Til slutt må våre biskoper konkludere, før saken går videre til Den nordiske bispekonferanse og til Vatikanet.
Mgr. Torbjørn Olsen
Liturgikommisjonens viseformann