Arkeologer fant spor etter St. Svithun i Stavanger
KATEDRAL FRA 1100-TALLET: Det var her, under det nordre tårnet på Stavanger domkirke, de sensasjonelle funnene ble gjort. Foto: Terje Tveit – Arkeologisk museum, UiS
Arkeologer fra Universitetet i Stavanger har gjort «sensasjonelle funn» under Stavanger domkirke, melder NTB. Det er vanlig å anta at kirkens relikvieskrin, som inneholdt St. Svithuns armbein, ble sendt til Danmark og smeltet om under den protestantiske reformasjonen på 1500-tallet. Nå kan det imidlertid vise seg at skrinet aldri forlot domkirken – det gjorde kanskje heller ikke selve relikvien.
Tekst: Øyvind Johannes Vardenær Evenstad
Et forskerteam fra Arkeologisk museum ved UiS, ledet av Sean Denham sammen med Margareth Hana Buer og Bettina Ebert, har stått for utgravningen av kjelleren under det nordre tårnet i domkirken. Der fant de en forgylt kobberplate med bilde av en kirkebygning, en mindre sølvplate og en del edelsteiner, som de mener har sammenheng med relikvieskrinet til St. Svithun.
– Når man ser på materialet, størrelsen, formen, dekorasjonen og bevisene for montering på en treflate, sammen med den tilsvarende, forgylte sølvplaten og de forskjellige dekorative «glassedelsteinene», blir det ganske tydelig at disse var en del av de dekorative elementene i et relikvieskrin, sier dr. Denham.
RESTER AV SKRINET: Den store kobberplaten, den lille sølvplaten og edelsteinene ble funnet under domkirken. Foto: Annette Øvrelid – Arkeologisk museum, UiS
Rester av et skrin – og kanskje en relikvie
Han forteller at ikke bare selve skrinet, men også dens dekorative elementer, ville blitt fjernet fra kirken i en utrydding av religiøs ikonografi og katolsk «overtro» under reformasjonen. Derfor mener arkeologene at skrinet aldri forlot katedralen, men ble reddet og gjemt unna i kjelleren.
– Tror du det er mulig å finne resten av relikvieskrinet?
– Jeg tror ikke det. I løpet av det siste århundret, og spesielt i løpet av de siste seks årene, har det vært en rekke store, omfattende utgravninger i katedralen. Denne kjelleren som vi nettopp gravde ut var det siste, urørte området, arkeologisk sett. Hvis resten av det finnes, vet jeg ikke hvor jeg skal begynne å lete. Jeg tror det er mer sannsynlig at de få restene vi fant er alt som er igjen, dessverre.
– Hvis restene dere fant er alt som er igjen, hvordan kan det stemme at skrinet aldri forlot domkirken?
– Det enkle svaret er at resten av det forvitret og/eller ble skadet til det ugjenkjennelige på grunn av 500 år med forsømmelse. En person som skjuler dette for beskyttelse kommer til å fortelle det til få, om noen, andre mennesker. Hvis vedkommende dør uten å fortelle noen andre om det, går gjenstanden i praksis tapt, og prosessen med forsømmelse og forvitring begynner.
ARKEOLOG: Dr. Sean Denham var leder for utgravningen.
Foto: Universitetet i Stavanger
– Er det en mulighet for at St. Svithuns armbein kan finnes?
– Flere menneskelige skjelettdeler ble funnet i utgravningen vår, og en av dem kan godt være armbeinet hans, men det vil være umulig å fastslå.
Dr. Denham anerkjenner at det vil være verdifullt for troende å ha de fysiske restene av byens skytshelgen, mens en analyse av levningene kan gi arkeologene innsikt i overføringen av relikvier i middelalderen. Han sier at det er teoretisk mulig at armbeinet ble gravlagt for å skjule det under reformasjonen, men at det ikke finnes noen bevis til tross for grundige utgravninger i moderne tid.
MINNESKRIN: Dette skrinet i Winchesterkatedralen i England ble laget i 1962 for å minnes det opprinnelige relikvieskrinet til St. Svithun, som antagelig ble ødelagt under reformasjonen. Foto: WyrdLight.com (CC BY 3.0)
St. Svithun – fra Winchester til Stavanger
Stavanger domkirke fra 1100-tallet er den eldste stående katedralen i Norge, og utgjorde sentrum for Stavanger bispedømme i middelalderen. Det var hit den angelsaksiske biskop Reinald, ifølge tradisjonen, tok med seg et armbein av Den hellige Svithun (død i 862) fra Winchester i England. Relikvien ble pakket inn og lagt i et forgylt skrin med edelsteiner. Slik gikk det til at Svithun ble skytshelgen for Stavanger.
I den gamle kalenderen ble Svithun feiret på dødsdagen 2. juli (Syftesok), men hans minnedag i Den katolske kirke er nå translasjonsdagen 15. juli. På denne regnfulle dagen ble relikviene hans overført fra graven til katedralen i Winchester, og det sies at det skjedde mange helbredelser i den forbindelse. Disse underverkene dannet en del av grunnlaget for at Svithun ble helligkåret.
Les mer på katolsk.no
Elfenbensfigurer og bispegrav
I tillegg til restene av relikvieskrinet, fant arkeologene flere andre gjenstander fra middelalderen. Det var det tilfeldige funnet av en 700 år gammel elfenbensfigur av Melkior, en av de tre vise menn, i fjor som førte til utgravningen. Det ble også funnet en elfenbensfigur av Jomfru Maria, og Jesu fot fra et krusifiks. De to elfenbensfigurene har tilhørt en type altertavler som ble laget i Frankrike og England på 1300-tallet.
– Hvordan vet man at figuren skal forestille Melkior, og ikke en annen av de tre vise menn?
– Dette er en typisk måte å fremstille Melkior på i middelalderkunsten. Han er den første av de tre vise menn som hilser på Jesus, så han kneler og har tatt av kronen. Som regel er den første kongen fremstilt som eldst. Figuren vår fremstiller en eldre mann, så dette gjenspeiler den ikonografiske tradisjonen.
RELIGIØS KUNST: Elfenbensfigurer av Melkior og Maria, samt Jesu fot fra et krusifiks, ble også funnet. Foto: Annette Øvrelid – Arkeologisk museum, UiS
Det ble også oppdaget et gravkammer i et hjørne av kjelleren, som kan ha tilhørt en biskop eller en annen høytstående person. Dr. Denham forteller at gravkammeret på et tidspunkt ble delvis ødelagt, tømt og fylt på nytt med blandet masse. Det er umulig å si hvilke av funnene i denne blandingsmassen, for eksempel skjelettdeler, som stammer fra den opprinnelige graven.
– Vi tolker dette som en bispegrav etter dens form (muret gravkammer, som ikke alle hadde råd til) og plassering. Det er få historiske kilder for bruk av sakristiets kjeller som gravsted. De få eksemplene er fra etterreformatorisk tid, men i disse tilfellene ble kistene kun plassert i kjelleren, ikke nedgravd. Derfor er gravkammeret litt spesielt, sier han.
PRAKTPLAGG: Dette gullbåndet kan ha vært del av et større plagg, for eksempel en bispekåpe. Foto: Annette Øvrelid – Arkeologisk museum, UiS
Stavanger fikk brev fra Roma
Blant de andre funnene er et vevd gullbånd som kan ha tilhørt en bispekåpe eller lignende, forgylte fragmenter av større gjenstander (som monstranser eller prosesjonskors), biter av domkirkens gamle glassmalerier og Stavangers største middelalderske myntfunn: 160 mynter og 60 fragmenter av mynter.
I tillegg fant man et emaljert beslag fra de britiske øyer i sen vikingtid, personlige eiendeler fra biskopens kontor – en spiseskje og en øreskje (middelalderens Q-tips) – og paveseglet til pave Bonifatius VIII (1294–1303). Seglet viser deler av navnet til paven på den ene siden og apostlene Peter og Paulus på den andre. Det har trolig vært festet til en pavelig bulle, et brev utstedt i en spesiell anledning, og adressert til biskop Arne, som var biskop i Stavanger fra 1277 til 1303.
Pave Bonifatius VIII er kjent for å ha skrevet bullen Unam sanctam (18. november 1302), som del av en konflikt mellom paven og kong Filip IV av Frankrike. Den understreker Kirkens enhet og pavens myndighet over alle kristne, inkludert kongen, med henvisning til flere skriftsteder. Kan dette ha vært bullen som ble sendt til biskop Arne?
PAVESEGL: Seglet til pave Bonifatius VIII, som trolig har vært festet til en pavelig bulle (et brev) og adressert til biskopen i Stavanger. Foto: Annette Øvrelid – Arkeologisk museum, UiS
De nye funnene viser at Stavanger bispedømme i middelalderen hadde kontakt med håndverkere som lagde religiøs gjenstander andre steder i Europa, og med paven i Roma. Under jubileumsutstillingen i forbindelse med 900-årsjubileet for Stavanger og domkirken i 2025, vil besøkende få muligheten til å se alle disse gjenstandene og mer.
Pave Bonifatius i bullen Unam sanctam
«Derfor er det på den ene og eneste Kirken ett legeme og ett hode, ikke to hoder som på et monster. Det vil si Kristus og Kristi stedfortreder, Peter og Peters etterfølger. Herren selv sa til Peter: Fø sauene mine [Joh 21,17], som betyr sauene mine generelt, ikke disse eller disse spesielt, og derav forstår vi at han betrodde alt til ham.»
Kilde: Medieval Sourcebook: Boniface VIII, Unam Sanctam, 1302
Les mer
- NTB: Sensasjonelle arkeologiske funn i Stavanger domkirke
- Kalender for Stavangers 900-årsjubileum i 2025