Fastetiden i håpets tegn i Vatikanmuseene

cq5dam.web.1280.1280 (3).jpeg

PÅSKE I VATIKANMUSEENE: – Kunst kan være et kraftfullt middel til å minne oss om de sentrale aspektene ved Jesu liv, spesielt påskemysteriene, sier s. Edwards. Foto: VaticanMuseum

 

Også i år, i ukene før påske, tilbyr Vatikanmuseene spesielle besøk som har som mål å hjelpe kristne til å bli gjennomsyret av mysteriet om Jesu død og oppstandelse.

 

Tekst: Paolo Ondarza
Vatican News

 

«Kristus er oppstanden! Han er virkelig stått opp!» Vissheten om at Jesus en gang for alle har seiret over døden, gir gjenklang i påskehilsenen som kristne har utvekslet siden de første århundrene når de feirer påske. Det «sikre håpet» som Frans av Assisi ba Den høye om, var godt forankret i de første kristnes tro. Vitnesbyrdene som har nådd oss, vitner om dette. Pasjonssarkofagen eller Anastasis, som befinner seg i hjertet av det kristne museet i Vatikanmuseene, er et bevis på dette. Den guidede omvisningen, som tilbys besøkende i de pavelige samlingene seks lørdager på rad i fastetiden, begynner her.

 

Fra betraktning til kontemplasjon

–Kunst, forklarer søster Emanuela Edwards, leder for de pavelige samlingenes pedagogiske aktiviteter, kan være et kraftfullt middel til å minne oss om de sentrale aspektene ved Jesu liv, spesielt påskemysteriene.

– De store mesterverkene hjelper oss til å gjenoppleve Herrens lidelseshistorie og oppstandelse intensivt. Skjønnheten i disse verkene leder oss fra overfladisk betraktning til konkret kontemplasjon over Guds kjærlighet manifesterende seg rett foran øynene våre, sier s. Edwards.

 

Kunst og bønn

Når vi ser de utskårne relieffene i marmoren på de tidlige kristne sarkofagene, skjønner vi umiddelbart hvordan kunsten bidrar til å skape en gunstig stemning for bønn. Fraværet av korsfestelsesscenen er slående.

Søster Emanuela Edwards forklarer umiddelbart dette fenomenet:

– De første kristne foretrakk å bruke analogier fra Det gamle testamentet, som Daniel i løvehulen eller Jonas' historie, til å symbolisere Herrens død og oppstandelse. De fant fremstillingen av korsfestelsen for grusom, forklarer hun.

 

cq5dam.web.1280.1280 (2).jpeg

Anastasis-sarkofagen (ca. 340-350). Foto: VaticanMuseum

 

Håpet om oppstandelsen

– I Anastasis-sarkofagen er oppstandelsen gjengitt symbolsk med korset overmontert av Kristi monogram for å vise at han har seiret over døden. De sovende soldatene illustrerer og symboliserer menneskets hjelpeløshet og forundring overfor dette store mysteriet. De første kristne var sikre på at Herren hadde stått opp, og dette bildet uttrykker deres faste overbevisning om at også de en dag skulle stå opp med Kristus, slik Paulus uttrykker det i Romerbrevet, sier s. Edwards.

– Denne imponerende sarkofagen blir nå for oss et kraftfullt middel til refleksjon over håpet om oppstandelsen, fremhever hun.

 
Et nytt liv

Fra symbolets kraft til realismen i det legemliggjorte Ordet. Omvisningen fortsetter i Vatikanets Pinacoteca, der, foran Caravaggios Begravelsen av Kristus, trekker Nikodemus' blikk og perspektivet av gravsteinen oss inn som deltakere i dramaet som Michelangelo Merisi representerer med Kristi livløse kropp. Søster Emanuela Edwards inviterer oss til også å fange detaljer som unnslipper et overfladisk blikk. De er lastet med mening:

– I det nedre hjørnet dukker tegn på håp opp idet en plante spirer til liv, symboliserende nytt liv og Kristi forestående seier over døden, påpeker hun.

 

Caravaggio_-_La_Deposizione_di_Cristo.jpg

Caravaggio, Begravelsen av Kristus (1602-1603). Foto: VaticanMuseum

 

Med oss til verdens ende

I de øvre galleriene finner vi gobeliner fra den nye skolen på 1500-tallet. Vi tar en pause foran Oppstandelsen, der «Kristus med seierens fane stiger kraftfullt ut av gravens mørke». Vi blir slått av blikket som følger oss, en påminnelse om de ordene oppstandelsen muliggjorde: «Se, jeg er med dere alle dager, inntil verdens ende» (Mt 28,20).

Besøket avsluttes i Det sixtinske kapell. Lederen for Vatikanmuseenes kontor for pedagogiske aktiviteter uttrykker det uten tvil:

– Dommedag er uten tvil håpets mesterverk par excellence. I denne freskoen ser vi de dødes oppstandelse, frukten av påskemysteriet, realisert i alle sine praktfulle detaljer av den florentinske kunstneren, fremheve s. Edwards.

 

800px-Rome_Sistine_Chapel_01.jpgKunstens kraft

Omvisningen som arrangeres i forbindelse med fastetiden, kan bestilles online. Den er åpen for alle – fra barnefamilier til personer med sensoriske, motoriske, og intellektuelle funksjonsnedsettelser.

Blant deltakerne finner vi «troens nysgjerrige» samt besøkende som er interesserte i verkens kunstneriske og religiøse symbolikk. Søster Emanuela Edwards påpeker at hver omvisning tilbyr en unik mulighet til evangelisering gjennom det kraftfulle mediet som kunsten representerer.

 

 
Bønn og håp

I år er fokuset uunngåelig rettet mot det store jubileet i 2025, som har kristent håp som tema. Arrangørene av disse spesielle fasteomvisningene i Vatikanmuseene håper at de kan bidra til å formidle kjærligheten til bønn og så frøene av håp, som vår tro er rik på.

 

Her kan du se et intervju med s. Emanuela Edwards om Vatikanmuseene

 

 ET MESTERVERK: Michelangelos takfresker i det sixtinske kapell

 

 

Les mer: