Protokoll for Pastoralrådsmøtet våren 2002

Mariaholm, 16. og 17. mars 2002


Sak 1. Åpning og velkommen ved Frode Eidem

Sak 2. Navneopprop

Til stede:

Gerda SiringArendalSt. FranciscusFast 
Truc TranAskimMaria-KapelletMidlertidig 
Ewa BivandBergenSt. PaulFast 
Marianne AgaDrammenSt. LaurentiusFast 
Henri MaatjeFredrikstadSt. BirgittaFast 
Kari StrandHaldenSt. PeterVara 
Åsmund FossumHamarSt. TorfinnFast 
Tove HaugenKristiansandSt. AnsgarFast 
Georg AkerLarvikSt. FransFast 
Jorun Nikoline MyklevikLillehammerMariakirkenObservatør 
Frode EidemLillestrømSt. MagnusFast 
Lars Jul-HansenOslo - St. HallvardSt. HallvardFast(Søndag)
Per TonneOslo - St. OlavSt. OlavFast 
Marlene StrandPorsgrunnVår FrueFast 
Monica RamseStavangerSt. SvithunFast 
Liv Marit Meyer PetersenTønsbergSt. OlavFast 
p. Sigurd MarkussenPrester/diakonerSt. JosefFast 
Sr. Mary Doyle FXOrdensfolk Fast 
Br. Gérard-Marie Ketterer OPOrdensfolk Fast 
Hildegard MisjeMenighetsansatte 2. Vara 
Peter TálosNUK Fast 
Marit BruceNKKF Fast 
Ulrik Sverdrup-ThygesonKansellistOKB  
Rønnaug Aaberg AndresenGjest  (Sak 12)
Lindie LandmarkGjest  (Sak 12)
Gunnar MarkussenGjest  (Sak 11)
Margareth BergmannGjest  (Sak 12)
Peter BjerkeSekretær   
Forfall:
BiskopGerhard Schwenzer SSCC   
GeneralvikarP. Ellert Dahl OP   
Asker & Bærum    
Haugesund St. Josef  
Hønefoss St. Teresia  
Moss St. Mikael  
Prester/Diakoner    
Prester/Diakoner    
OKB-ansatte    
NUK (en representant)    

Sak 3. Valg av møteledelse, møtesekretær, tellekorps, protokollunderskrivere og redaksjonskomité

Møteledelse: Frode Eidem & Ewa Bivand

Møtesekretær: Peter Bjerke

Tellekorps: Tove Hauge, Marit Bruce

Protokollunderskrivere: Per Tonne & Monica Ramse

Redaksjonskomité: Gerda E. Siring, Peter Tálos, Tove Haugen

Godkjent.

Sak 4. Innkalling godkjent

Sak 5. Dagsorden godkjent

Referatet gjengir sakene i den rekkefølgen de ble gjennomgått.

Sak 6. Orientering fra Arbeidsutvalget

Frode Eidem orienterte om aktivitetslisten. Den formelle årsberetningen kommer på høstmøtet. Siden siste PRO-møte har det vært 3 møter i AU. Arbeidsgruppen for Barne- og ungdomsarbeid er siden da blitt nedsatt (se også sak 11). En mal for handlingsplan for barne- og ungdomsarbeid er utarbeidet og sendt ut til menighetene. B-punkter på aktivitetslisten arbeides det med dersom man får tid. Det var ingen spørsmål.

Sak 11. Status for arbeid med seminar om Barne- og ungdomsarbeid

Georg Aker innledet og informerte om bakgrunnen og mandatet. AU mener at det i dag blir for lite lokal aktivitet, med for mye vektlegging på sentrale aktiviteter. NUK har selv fremmet forslag om større menighetskontakt. Arbeidsgruppen skal lage grunnlag for et større seminar. Arbeidet har først og fremst gått ut på å kartlegge dagens forhold. Det er viktig med en debatt om hvor man skal sette inn ressurser. Nytt møte 24. august. Seminaret blir holdt våren 2003. Gruppen skal også sørge for å følge opp seminarets resultater. Georg var imponert over hvor mye arbeid de forskjellige delgruppene hadde nedlagt i arbeidet.

De fem forskjellige grupper presenterte sitt arbeid hittil:

  • Gruppe 1. "Barn i menigheten" (Georg Aker)

    Foreslår at gruppens temabetegnelse endres, fra "barn og menighet" til "barn i menigheten." Målet bør være todelt, å hjelpe foreldre i trosformidling og hjelpe barn og foreldre i menighetene. Foreldrene har det fremste ansvar. Georg informerte generelt om arbeidet som hadde vært omfattende med mange fremkomne forslag. Spesielt ble følgende nevnt: når får vi en godkjent liturgi for barn?

  • Gruppe 2: "Unge i menigheten" (Ewa Bivand)

    Uavhengig av gruppe 1, forandret disse også navn til "i menigheten". Uheldige skiller: for stor tendens at voksne og unge holder seg atskilt. Også en tendens å holde katekesen atskilt fra ungdomsarbeidet. Dersom man klarer å kombinere disse så hadde det vært bedre. Den norske gruppen i menigheter (blant unge) virker ofte mindre aktiv. Det bør eksistere en pedagogisk allianse mellom sognepresten, ungdomspresten, andre voksne i menigheten, foreldre, ungdom selv, ledere og lag. Rollene disse bør ha i menigheten er blitt diskutert i gruppen. Flere og flere snakker om foreldrenes viktige rolle i trosformidlingen. Familien har en utrolig viktig rolle å spille dersom man ønsker de unge aktive i menigheten. De har også diskutert viktigheten av kontinuitet blant ungdomsledere. Overlappingen mellom barn- og ungdomsarbeid er noe man kanskje burde fokusere mer på. Et annet problem er at de i videregående skole har en tendens til å falle ut av, eller utenfor, ungdomsarbeidet og katekesen.

  • Gruppe 3: "Den sentrale organiseringen av tiltak for barn og unge" (Gunnar Markussen)

    Samarbeidet stort sett foregått via e-post. Fokus på NUK. Mange av problemstillingene er de samme som de forrige gruppene har vært inne på.

    Man hadde også vært inne på subsidiaritetsprinsippet: Alt som kan skje lokalt bør skje lokalt. NUK har egentlig ikke noe pastoralt ansvar for unge, det er noe som tilhører menigheten og bispedømmet. Det videre arbeidet vil gå i to retninger: 1. Hvilke støttefunksjon er det bispedømmet kan yte til menighetene slik at de kan arbeide best mulig? 2. Hva er det frivillige organisasjoner skal ta seg av og hva skal formålet være? Gruppen har vært veldig opptatt av NUK og ikke minst ungdomsprestens rolle.

  • Gruppe 4: Økonomiske støtteordninger (Peter Tálos)

    Kansellisten hadde utarbeidet et skriv som er blitt diskutert i gruppen. Støtten fordeles i dag gjennom forskjellige statlige organisasjoner via et statlig utvalg. I overkant av 500.000 kroner kommer i dag fra det offentlige, + noen tilskudd (25- 50-60.000 kr) til konkrete prosjekter. Grunnlaget for støtte fra Staten er at organisasjonen har en demokratisk oppbygning og at den har en viss geografisk spredning og et visst antall lokallag. Disse deles inn i 3 kategorier: A, B og C. A tilfredstiller de strengeste krav og B & C er grupper som mottar lavere tilskudd. NUK ligger vanligvis i kategori A. I år fikk de ikke sitt tilskudd og ligger for tiden i kategori C (ca. 300.000 kr i støtte til den sentrale organisasjonen [kommunal støtte til lokallagene regnes ikke med], saken er forøvrig innklaget). Gruppen har også diskutert hvor formelle bindinger en ungdomsorganisasjon skal ha til sin ideologiske moderorganisasjon. NUK føler i dag dette ansvaret sterkt. Dersom det ikke tydelig kommer frem fra organisasjonens regelverk at de selv kan oppheve en slik tilknytning er dette også et hinder for støtte. Mindre tilknytning gir mer penger. Man har sett på andre mulige løsninger: Kanskje en paraplyorganisasjon, delt i to, i én barne- og én ungdomsorganisasjon. Det er teknisk mulig å organisere seg på en slik måte at man da allikevel havner i kategori A. Det er fremkommet ønske om sterkere voksenkontakt eller "kontroll" av B- & U-arbeidet. NUK har sagt seg delvis enig med dette. Det er mulig å organisere barnegrupper lokalt, men styrt av voksne, som allikevel kommer inn under organisasjonen. Målet er blant annet å få en bedret kontinuitet med flere voksne i verv over lengre tid. Ungdommer flytter mye på seg og dette er et problem.

  • Gruppe 5: "Tiltak for barn og unge og katekesen" (Henri Maatje)

    Utgangspunktet var katekese, men dette fikk etter hvert en vending: en drøm. Man arbeidet ut fra erfaringene i Fredrikstad menighet. Katekesen foregår ca. én gang i måneden. Foreldre kommer ikke bare for at barna skal få første kommunion og konfirmasjon, det er tydelig at foreldre vil noe mer enn bare dette. Det merkelige er at de fleste av disse ser man allikevel ikke i kirken, eller i Messen. Grunnene til dette kan være mange, men alle grupper som har beskjeftiget seg med dette har kommet til at det er foreldrene som må gjøre størstedelen av jobben med trosformidlingen. Men, 10 ganger i året kommer foreldrene. Drømmen er denne: Når de virkelig kommer, da har vi dem der, og denne sjansen må vi benytte. Kunne vi begynne hvert skoleår med en hel dag som en evangeliseringsdag for familien? Det kan være en dag hvor man gir vitnesbyrd, forteller og utveksler erfaringer om hvilket styrke det kan være å være aktive i troen, et slags vekkelsesmøte. Samtidig kan foreldrene konfronteres med de positive konsekvensene av en tidlig kristen oppdragelse og regelmessig kirkebesøk for barna fra tidlig alder, og hva som erfaringsmessig er resultatet dersom dette ikke skjer. Drømmen er å bruke denne tiden til en skikkelig evangelisering av familien. Hva om dette lykkes? Da er det kanskje 30 barn og ungdommer i kirken hver søndag (av ca. 70 tilgjengelige). Uten drømmer og visjoner blir vi stående hvor vi er . Mange forsvinner på grunn av mangel på å praktisere misjonsbefalingen.

Diskusjon:

Monica Ramse: I St. Svithun har det vært et utstrakt barne- og ungdomsarbeid.

En stund hadde de et opplegg hvor ansvaret ble lagt hos foreldrene (det første året av skolegangen). Et foreldrebrev ble da sendt ut hver måned. De ble også samlet en gang i måneden for sosialt samvær. Dette fungerte etter sin hensikt, og mange av de foreldre som var med er blitt aktive. De har også arrangert familiehelg som uten problemer samlet 35 deltagere. Problem: mange aktiviteter splitter familien. Men dersom man klarer å samle familien ser flere familier at de har anledning til å delta i kirkelige arrangementer.

Ewa Bivand etterlyste flere ideer til hvordan man kan få tak i flere foreldre. Kanskje stiller man ikke nok krav til foreldrene? Er det på tide å begynne å nevne forpliktelser?

Henri Maatje mente at man bør stille krav til foreldrene: Man må kunne forvente mye av foreldrene. Det er viktig at de blir informert om dette.

Marianne Aga: Hva, konkret, foregår av barne- og ungdomsarbeid i Norge? Spesielt blant innvandrergrupper, hva kjenner man til disse? Det er tydelig at man vet for lite. Men det er menighetenes ansvar å finne ut av hva som skjer innenfor deres område. Blant annet bør disse kanskje gjennomføre flere demografiske undersøkelser.

Peter Tálos: NUK har igangsatt arbeid med å få disse nasjonale gruppen inn, slik at de kan nyte godt av støtteordningene.

Det større seminaret vil kunne bidra til spredning av erfaringer på området.

Marit Bruce: Hvordan henvender Kirken seg til foreldrene? Bør det bare skje med krav? En markedsorientert gruppering ville ha henvendt seg med et tilbud, med oppmuntring og inspirasjon. Foreldregruppen er den interessante, og det er den man burde rette "markedsføringen" mot.

Monica Ramse: Krav er vanlig i andre organisasjoner, dette gjøres ikke nok i Kirken. Er man først med i opplegg, må man kunne stille visse krav. Men dette bør skje med balanse og man må være åpen for alle uansett hva de kan bidra med.

Frode Eidem informerte om at et slikt seminar er tenkt holdt kombinert med Pastoralrådsmøtet, kanskje vår neste år og etterlyste tanker omkring dette.

Monica Ramse mente det var viktig at menighetsrådene blir godt representert på et slikt seminar. Representantene var stort sett positive til dette, dog må det tas hensyn til kapasitetsproblemer på Mariaholm.

Peter Tálos etterlyste konkrete planer om hva man skal gjøre med resultatet av et slikt seminar. Dette må klarlegges på forhånd.

Georg Aker foreslo at Pastoralrådet kanskje bør være utvidet spesielt for seminaret.

Man kom ikke til noen konklusjon om seminaret skal kombineres med et PRO-møte eller ei.

Sak 12. Gjennomgang av Beredskapsplanen mot seksuelle overgrep

Ewa Bivand ønsket gjestene Lindie Landmark, Rønnaug Åberg Andresen og Margareth Bergmann, velkommen.

Peter Tálos innledet og la vekt på at dette er en viktig plan som ideelt sett allerede burde ha eksistert i mange år. Arbeidet som har vært lagt ned har vært grundig. En uttalelse fra Tribunalet om utkastet har enda ikke kommet, men tilbakemeldingene derfra er svært positive. Peter informerte om sin bakgrunn i media, og hvordan en redaksjon tar for seg en slik sak. I slike saker vil det i media gå ut over hele menigheten. Det er viktig at folk vet hva de skal gjøre dersom man får en slik sak opp i fanget. Bakgrunnen for rapporten: Hva gjør man i slike tilfeller? Det er best å være føre var. Dersom slikt skjer bør man ha tatt stilling til problematikken i forkant. Det vil da være lettere å vite hvordan man skal handle. Planen inneholder både juridiske betraktninger og etter hvert også kirkelige betraktninger. Dette er en plan man skulle ønske hadde vært der for lenge siden.

Lindie Landmark ønsket tilbakemelding: Er planen praktisk nok? Det viktigste er å ta ansvar for ting som skjer. Uten dette forsvinner troverdigheten. Håpet er at planen har retningslinjer som verner både den mistenkte og den som har vært utsatt, godt nok, og menneskelig på alle måter. Gruppen har notert seg biskopens ønsker om tilgivelse som et aspekt i planen, men føler at sitt mandat ikke strekker seg så langt. Det vil si at dette mer kommer inn under hvordan man behandler ofre.

Frode Eidem savnet et forord som forklarer oppbygningen av dokumentet,

eventuelt at det siste avsnittet blir det første. Kan hende er dette en mulig løsning.

P. Sigurd Markussen: Kortversjonen fra Marit Bruce svært god og holder for det praktiske, mens selve handlingsplanen er dokumentet som forklarer hva vi forholder oss til.

Liv Marit Meyer Petersen understreket viktigheten av kortversjonen.

Monica Ramse mente at det ikke nødvendigvis er førsteinstansen som trenger den lange versjonen. Lindie Landmark mente at planen må vedtas før man faktisk lager en kortversjon. Det PRO må ta stilling til er også hvordan gjøre planen kjent og til hvem. Dette er en balansegang, slik at man unngår "ulv, ulv!"-syndromet.

P. Sigurd Markussen mente at minimum alle prester og ansatte bør ha kjennskap og tilgang til planen, men ikke nødvendigvis menigheten (legfolket). Et familiekontor bør også ha slikt tilgjengelig.

Br. Gérard-Marie Ketterer OP savnet at alle signaler, psykologiske som fysiske, samles på ett sted i rapporten. Han mente også at taushetsplikten i skriftemålet blir uklart lagt frem i utkastet.

Ewa Biwand savner den religiøse dimensjonen. Det vil si, dette er ikke bare et samfunnsmessig brudd, men også et religiøst brudd på budene. Flere andre savnet det teologiske aspektet. P. Sigurd Markussen mente at man i utgangspunktet vet dette så godt, at det ikke har så mye for seg å lage en egen teologisk utredning om dette. At det er et brudd på det sjette bud kommer tydelig nok frem i utkastet.

Man gikk deretter over til å diskutere neste punkt i planen: Hva gjør dette med mennesket?

Hva slags beredskapsplan er det vi ønsker? Symptomer og å kjenne signaler er viktig, og også hvordan man deretter handler. Alt det andre bør kanskje komme som utfyllende stoff (juridiske etc.). P. Sigurd Markussen mente at man ikke bør fokusere for mye på hva man skal se etter, da det lett kan bli slik at man stadig legger merke til slike ting selv om det ikke er skjedd noe alvorlig (vondt i magen etc.). Andre mente at man ikke kan legge merke til for mye. Peter Tálos vektla at dersom det oppdages i Kirken, så må man vite hva som skal gjøres. Dersom overgrepet har skjedd andre steder trenger man en annen strategi.

Rønnaug Aaberg Andresen: Det beste hadde vært om denne planen også virker forebyggende. Dette aspektet er viktig. Blant annet virker det forbyggende å kjenne til det juridiske rundt dette.

Lindie Landmark: Rapporter fra den katolske Kirken i England og Wales viser viktigheten av å skape et miljø som er forebyggende.

Rønnaug Aaberg Andresen informerte om rettssystemet. To forskjellige rettssystemer møtes: Verdslig og kanonisk rett. Hun nevnte forøvrig at den norske straffeloven stammer fra 1902 og derfor har en nokså arkaisk språkdrakt. Flere strafferettslige bestemmelser rammer slike forbrytelser. Men dette med å vite og ha kunnskap til disse vil alltid være nyttig. De fleste slike saker gir ubetinget rettsforfølgelse. Det vil si at det blir etterforskning og eventuell påtale uansett om offeret vil anmelde saken eller ikke. Man må heller ikke glemme at det er offeret som må stå løpet ut gjennom rettssystemet, derfor bør man ikke anmelde ting på andres vegne uten først å ha funnet ut av om vedkommende er klar for dette.

Troskongregasjonen har også gått ut med et dokument om at den lokale Ordinarius [biskop eller generalvikar] har plikt til å informere troskongregasjonen i slike saker, slik at ikke lokale forhold hindrer at man kommer til bunns i disse.

Ewa Bivand: Også i kortversjonen bør det komme fram at man er forsiktig med å handle på andres vegne.

P. Sigurd Markussen la vekt på at overgriperne må hjelpes så tidlig som mulig, slik at man unngår videre overgrep, plikten til å oversende saker til Roma kan bidra med en positiv preventiv effekt.

Lindie Landmark understreket viktigheten av å ta folk ut og hjelpe dem.

Margareth Bergman informerte om et lederkurs hun har holdt for NUK om hvordan man som leder skal forholde seg i barne- og ungdomsarbeid. Blant annet ble det nevnt at skriftestolen bør tas i bruk igjen når det gjelder sjelesorg.

P. Sigurd Markussen informerte om hvilke problemer som kan oppstå i kontakt med barn og at man må skille mellom naturlig behov for kontakt fra barn som er blitt sultefôret på kjærlighet, og faren ved mistolke slike signaler.

Del 3 i planen: Kirkens reaksjon i slike saker

Lindie Landmark kommenterte redigeringen og innledningen, og nevnte at man hadde tenkt seg at biskopen skriver en innledning.

Del 4. Prosedyrer og informasjon.

Frode Eidem mente del 3 var litt kort, og ønsket flere punkter, eller lengre setninger.

P. Sigurd Markussen mente at del 3 kanskje heller burde vært et sluttavsnitt i del 2. Isolert sett ser det nå ut som om Kirkens reaksjon bare er noen få punkter.

Marianne Aga kommenterte at det som står i del 3. egentlig bare er en gjentagelse av det som står i innledningen, hun mente at mange av de samme tingene kommer igjen.

Enkelte mente at Skriftefarens taushetsplikt går utover barnet.

P. Sigurd Markussen informerte angående dette: En skriftefars primære oppgave er å lede en angrende synder tilbake til Gud, ikke å redde liv. Men, dette utelukker ikke forpliktelsen til å redde liv. Man har en plikt til å veilede skriftebarnet om hvordan han/hun bør leve sitt liv. Prestene har en plikt til å hjelpe folk videre.

Peter Tálos mente at nettverket rundt presten kan gå positivt inn i en plan for å hjelpe prester i arbeidet.

P. Sigurd Markussen understreket at presten har en plikt til å være like mye prest for offer som for overgriper.

Fr. Gérard-Marie Ketterer understreket det viktige i at presten får overgriperen til å innse hvilke stor synd han har begått.

P. Sigurd Markussen informerte under diskusjonen om bindende regler som gjelder for katolske prester: Presten har ikke lov til å ta opp igjen det som skriftebarnet har kommet med utenfor skriftestolen. Han har heller ingen plikt, rett eller lov til å kontakte politiet.

Margareth Bergmann kommenterte at det også har vært et mål med planen å unngå at det lokale bispedømmet beskytter sine medarbeidere.

P. Sigurd Markussen savnet en såpass kompetent person som Margareth på familiekontoret og beklaget mangelfull bemanning der.

Frode Eidem informerte om at prosedyrene slik de står i dag er en anbefaling, dvs. ordet "bør" skal etter hvert fjernes og det skal utarbeides mer konkret informasjon. Den endelige utgaven vil ha gjennomført dette.

P. Sigurd Markussen mente Informasjonstjenesten i OKB, som er mer på avstand, kanskje bør kunne overlates oppgaven mht. informasjonen utad. Det kan være uheldig at dette er en person fra menigheten hvor det har foregått, siden dette kan være en ekstremt vanskelig jobb.

Det fremkom et konkret spørsmål til biskopen fra Marianne Aga: Hva skjer etter en soning? Hvordan skal man reagere da? P. Sigurd Markussen svarte at dersom det gjelder en prest har biskopen et klart ansvar, er det derimot en sivil person eller kirkelig ansatt, gjelder nok andre regler.

Marit Bruce kommenterte dokumentet som godt og gjennomarbeidet. Men den dagen man sitter med et slikt problem i fanget trenger man en kortere versjon. Planen gir et signal om at bispedømmet tar slike saker alvorlig og viser omsorg for alle involverte. Hun mente også at familiekontoret bør være kontakten, og understreket fordelen med at det er en kvinne, et kontor, og en med solid fagkunnskap. Bakgrunnen for kortversjonen hun hadde utarbeidet var en sak i Norges KFUK/KFUM, som ga støtet til en rekke beredskapsplaner. Hennes versjon er hentet ut av "Perm for tillitsvalgte". Man kan gjerne redigere og stokke om på punktene. Det er viktig at en person som får kjennskap om at et overgrep er skjedd, har noen å forholde seg til. Hvem skal man kontakte? Det er viktig at man kan dele det med en person som har taushetsplikt. Hun var ellers meget betenkt over biskopens tanke [at tilgivelse fra offerets side er et viktig element i helbredelsen og gjenvinningen av sjelefreden hos offeret selv og at dette bør komme enda klarere frem i planen] fra siste AU-møte om at offeret må føres til å tilgi og advarte mot konsekvensene av dette dersom slikt blir tvunget frem. Margareth Bergmann kommenterte dette først kan skje når offeret føler at tiden er inne for det. Man må ikke tvinge frem noe sånt da det kan føles verre enn selve overgrepet.

Lindie Landmark henviste til side 6 i planen og kommenterte Kirken aldri heller kan tilgi på vegne av offeret. Ulrik Sverdrup-Thygeson kommenterte forøvrig at det er viktig å holde begrepene tilgivelse /forsoning fra hverandre.

Frode Eidem informerte om sakens videre gang. Kortversjonen ser veldig bra ut og trenger kanskje ikke så mye redigering. Selve planen trenger enda Tribunalets vurdering. Dersom denne ikke er veldig lang, kan dokumentet ganske raskt sendes ut til høring, men den bør nok bearbeides noe før dette. Etter en eventuell bearbeidelse kan planen sendes ut til PRO, og deretter, etter rettelser etc., til høring.

P. Sigurd Markussen ga uttrykk for at en uoffisiell midlertidig kortversjon bør utkomme så snart som mulig, og være tilgjengelig. Frode Eidem mente at kortversjonen også bør inn i menighetshåndboken, foruten å være siste del av selve beredskapsplanen. Rønnaug Aaberg Andresen, Margareth Bergmann og Lindie Landmark sa seg villige til å være med på fortsettelsen av arbeidet. Br. Gérard-Marie Ketterer ytret ønske om at kortversjonen publiseres i Broen. Monica Ramse og Marit Bruce mente at dette ville være uheldig, i stedet bør det informeres at man har jobbet med det foruten at kortversjonen går inn menighetshåndboken.

Rønnaug Aaberg Andresen etterlyste referat fra den nordiske bispekonferansens arbeid på området.

Peter Tálos foreslo at PRO etter hvert lager en liten pressemelding.

Frode Eidem informerte generelt om PROs mandat og saksgang: At PRO anbefaler og gir råd til biskopen.

Tran Truc etterlyste informasjon om hvor "storversjonen" etter hvert skal legges frem.

Frode Eidem mente at det i håndboken må referes til den store utgaven, og hvor man kan få tak i den. Ellers bør ordener, kongregasjoner og prester ha kjennskap til den, samt at den eventuelt legges ut på Internett under www.katolsk.no.

Det var bred oppslutning i PRO om at en kortversjon bør være tilgjengelig så snart som mulig. PRO anbefaler at OKB fullfører et slikt dokument i nærmeste fremtid.

Sak 7. Regnskap og revisjonsberetning for PRO

Frode Eidem informerte om regnskapet. Frode oppfordret spesielt AU til å spesifisere reiserefusjonsskjemaene slik at det fremgår hva slags type møte de har vært på (AU- eller PRO-møte), da dette ellers skaper problemer i regnskapene. Reiseutgiftene til AU har økt kraftig de siste 3 årene, blant annet fordi enkelte av AUs deltagere ikke har hatt mulighet til å kombinere reiser med andre møter. Frode oppfordret at man reiser på billigst mulig måte. Regnskapet ble godkjent.

Sak 8. Ansvarsfrihet for AU angående regnskap

Innvilget.

Sak 9. Orientering om regnskap OKB

Kansellisten Ulrik Sverdrup-Thygeson informerte. Menighetsbidraget pr. person var på ca. 37 kroner i fjor. Generelt regnes det med store utgifter i 2002 (bla. pga. utgifter i forbindelser med Arendal, der sykehuset/skolens potensial for inntjening er blitt mindre enn man regnet med. I tillegg kommer store utgifter i Askim og Lillehammer). P. Sigurd Markussen etterspurte en større åpenhet og informasjon omkring regnskapet i OKB overfor menighetene. Monica Ramse etterspurte detaljert informasjon omkring den nøyaktige bidragssummen i kroner pr. person, slik at det blir lettere for menighetene - spesielt de små - å budsjettere. Forøvrig økte antall katolikker mindre enn forventet, noe som også bidro til lavere resultat. På spørsmål fra Monica Ramse kunne kansellisten opplyse at PROs regnskap og budsjett ikke blir sendt til menighetene, kun utdelt til PRO-representantene på høstmøtet.

Sak 10. Økonomi/kirkebidrag og kollekter - analyse av siste fire år

Frode Eidem la frem en sammenligning mellom menighetene i OKB. Denne viste utviklingen av kirkebidrag de siste årene for å se om tidligere oppfordringer om økt bidrag har hatt virkning. Det er stort sett økning for de fleste når det gjelder kirkebidrag. Tallene er en god indikasjon på at økonomien kan bedres ved en innsats fra de enkelte menigheter/menighetsråd. Det er allikevel rom for forbedringer. De store menighetene viser tall som viser at det der er mye vanskeligere å motivere medlemmene til å gi. Man har forøvrig diskutert å ha differensierte bidragsordninger for menighetene.

Sak 13. "Hva er vi opptatt av i menighetene?"

Etter oppdeling i fire grupper på lørdag, ble gruppenes forskjellige tanker fremlagt på søndag.

Gruppe 1: Drøftet blant annet: Vasking i menigheten. Det er et problem å få folk til å stille opp. Verdien av dugnad bør kanskje være synlig på regnskap? Menighetskartotekene er et problem, spesielt i Kr. Sand. Det kom også forslag om et aktivitetsfond mellom menighetene, siden noen har flere inntekter og muligheter for slike enn andre. Kirkekaffen ble også diskutert og viktigheten av å få folk til å delta på denne. For lite kontakt mellom de forskjellige nasjonale gruppene var et tema, samtidig som man ser at det er et behov hos de forskjellige å ha muligheten for nasjonal kontakt en gang i uken. Det ble foreslått at PRO i neste periode tar for seg kontakten nasjonale grupper imellom, kanskje ved bruk av undersøkelser lik de som ble benyttet omkring temaet barn- og ungdom. Angående kirkeverter ble det fremholdt at det bør være mulig å komme anonymt i kirken og sette seg på bakerste benk: Litt finfølelse kan være på sin plass ved utnevning av kirkeverter. Bidrag til religionsundervisning ble diskutert. Denne varierer fra menighet til menighet. Noen betaler fast sum, andre steder betales kun for bøker. Andre steder igjen er det gratis. Enkelte steder burde man kanskje bli flinkere til å søke om tilskudd.

Gruppe 2: Drøftet bl.a. økonomi, og dessuten fellesskapet i menighetene. Man hadde diskutert forskjellige inntektskilder, men det ble lagt vekt på at hvert enkelt medlem må ta større ansvar. Man har også erfaringer med å publisere navn på de som har gitt (men ikke beløp). Også oppfordringer til gaver til Kirken i forbindelse med bryllup har gitt resultater. Man konstaterte et behov for flere klostre, et tydelig savn hos flere. Man kan konstatere at dette spesielt gjelder perifert beliggende menigheter. Biskopen oppfordres til å anbefale ordenssamfunn som vurderer etablering i Norge om å forsøke å etablere seg i utkantstrøk. I tillegg fremkom det også her ønsker om flere felles arrangementer på tvers av språkgrupper og nasjonaliteter.

Marit Bruce kommenterte at hun ikke mente det ville være tilrådelig å offentliggjøre navn eller antall på dem som har gitt bidrag til Kirken. Det var forskjellige oppfatninger omkring dette, og det ble klart at i flere land oppfattes ikke dette som noe negativt. Man bør kunne respektere også slike tradisjoner.

Gruppe 3: Drøftet blant annet barne- og ungdomsarbeid. Hvilket ansvar skal falle på ungdom, hva skal falle på menighet? Menigheten må forøvrig sees på som en helhet. Det må være mulig å fremme aktiviteter for hele familier innenfor menigheten. I tillegg ble en større grad av selvaktivisering drøftet. For eksempel har konvertitter gjerne stor lyst og evne til å bidra, men kulturen for frivillig arbeid er ikke nok utbredt og anlagt i menighetene. Muligheten for organisering av barne- og ungdomsarbeid ledet av voksne ble drøftet, i tillegg til viktigheten av arbeid blant barn, slik at de så tidlig som mulig blir integrert, får en kontinuitet, og lettere velger å bli. Man tok også opp messetider og tilbud og etterspørsel omkring disse: Hvorfor nødvendigvis Messe kl. 11.00 hele året? Kanskje bør det være tidligere sommerstid, slik at man lettere har mulighet til å benytte søndagen til familieutflukter etc? Man diskuterte også metoder for å få engasjert folk, og hvordan man kunne få dem til å melde seg til aktiv deltagelse i menigheten. Man konstaterte at det er et problem at samfunnstempoet er blitt så høyt at ingen lenger har tid til noe - eller til hverandre. Har man egentlig så dårlig tid, og hvorfor? Folk bør gå i seg selv. Konkurransesamfunnet gjør at man langt mindre enn tidligere ser på seg selv som en del av et lag - denne økende individualismen er et problem.

Gruppe 4. Økonomi: Man må tenke strategisk, bevisstgjøringsmessig og få menigheten til å se langsiktig. Det bør være mulig å få en menighet å gå med overskudd. Kirkebidrag bør komme i tillegg til kollekt. Menigheten burde være i stand til å betale ansatte fra inntektene som kommer ved bidrag og kollekt, mens kommunale bidrag kan komme som en bonus i tillegg. Det bør jobbes med å opprette fond for langsiktige mål. Barne- og ungdomsarbeid: Hvor lite/mye skal man forvente blir gjort i de lokale menighetene? Hva gjøres av kallsarbeid i menighetene? Det er viktig å ha noen å se opp til i menighetene, enten en prest eller prestestudent eller andre voksne i menigheten. Blant eldre ungdom savnes ekteskapsforberedende kurs. Informasjon om liturgien: Fra tid til annen kommer nye regler, noen ganger får man ganske dårlig beskjed om hva, og ikke minst hvorfor ting blir forandret. P. Sigurd Markussen skulle ta dette opp med sine kolleger.

Peter Tálos foreslo en Internett-lenkesamling til forskjellige kommunale støtteordninger, slik at det blir lettere for menigheter å finne frem. Frode Eidem informerte at dette etter hvert sannsynligvis kommer inn i håndboken for menigheter. Informasjonen bør legges tilgjengelig på www.katolsk.no. Håndbokkomiteen trenger tips om hvor de kan finne informasjon. [Dersom noen har kjennskap til slik, oppfordres de til å ta kontakt med komiteen.]

Sak 14. Andre saker (innkomne): Bortfalt

Sak 15. Eventuelt

Monica Ramse ønsket at katekesen kommer opp på dagsorden igjen. Er retningslinjene for katekesen tatt i bruk? Det kan være et behov for en evaluering og Pastoralrådet kan være pådriver. Kan hende at undervisning hver 14. dag i enkelte tilfeller virker mot sin hensikt. Det ble etterlyst mer kateketisk materiell da det er et skrikende behov for lærebøker.

Frode Eidem tok opp PROs møter og prestenes vansker med å møte på disse da de fleste er opptatt på søndager. Er det en idé å ha det på fredag/lørdag i stedet for lørdag/søndag? Vanskeligheter med å få fri på fredag for mange av legrepresentantene i PRO gjorde at dette ikke var spesielt populært

Sak 16. Evaluering

(Også åpent for generelle innspill angående PROs og AUs arbeid.)

Gerda E. Siring: Vi må være forsiktige med å ikke overstyre menighetene, men sørge for at vi oppmuntrer og kommer med innspill og ikke minst blir flinke til å ta imot innspill fra menighetene. Representantene bør sørge for god informasjon tilbake til sine respektive menigheter.

Marianne Aga savnet biskopen og/eller generalvikaren sterkt. I rådet er det en positiv utveksling og det at man ikke har anledning til å spørre biskopen direkte om enkeltsaker hemmer fremgangen. Et PRO i enhet savnet biskopen meget, men hadde forståelse for at det denne gangen var forfall på grunn av prestevielsen i St. Hallvard.

Forøvrig ble det understreket at varamenn må holde av datoer for PRO-møter inntil relativt kort tid før møtet slik at man unngår unødig mye forfall.

Per Tonne uttrykte at AU hadde gjennomført et godt PRO-møte.

Møtet ble hevet.

Neste PRO-møter: 26-27. oktober 2002, 15-16. mars 2003 og 25-26 oktober 2003. PRO-representantene og varamenn bes holde av disse dagene.

Per Tonne (sign.) Peter Bjerke (sign.) Monica Ramse (sign.)
protokollunderskriver referent protokollunderskriver
av Webmaster publisert 28.04.2002, sist endret 28.04.2002 - 21:19