Den hellige Elisabeth Jeong Jeong-hye (1797-1839)

En av de 103 Korea-martyrene.

6. Den hellige Elisabeth Jeong Jeong-hye [Chŏng Ch'ong-hye] ble født i 1797 i Majae (nå Neung-nae-ri) i provinsen Gyeonggi i Sør-Korea. Hennes foreldre var den berømte salige Augustin Jeong Yak-jong [Chŏng Yakchong], som led martyrdøden under forfølgelsen i 1801 sammen med sin eldste sønn, den salige Karl Jeong Cheol-sang [Chŏng Ch'ol-sang], og hans andre hustru, den hellige Cecilia Yu So-sa [Sosa], som led martyrdøden i fengselet den 23. november 1839. Hennes bror var den hellige Paulus Jeong Ha-sang [Chŏng Hasang], som ble halshogd den 22. september 1839.

Da Augustin Chong Yak-jong ble arrestert i 1801, ble hustruen også arrestert sammen med sine tre barn, blant dem den femårige Elisabeth. Hun ble senere løslatt sammen med barna, men alle hennes eiendeler ble konfiskert av regjeringen. Hun dro for å bo hos sin manns bror i Majae (Mahyon) i Gwangju i provinsen Gyeonggi, men han var hedning og behandlet henne ikke godt. Elisabeth måtte lide av kulde og sult.

Elisabeth fikk seg et levebrød ved å sy og spinne og var i stand til å forsørge moren og broren Paulus. Broren hjalp senere den hellige biskop Laurentius Imbert MEP (1836-39) og andre misjonærer med å kommunisere med Beijing. Slektningene, som først ikke likte Elisabeth, ble imponert av henne og begynte å like henne. Hun var så ren av hjertet at hun aldri så direkte på en mann.

Da Elisabeth var ung, avla hun et løfte til Gud om evig jomfruelighet. Da hun var rundt tretti år gammel, følte hun sterke fristelser i rundt fem år. For å overvinne dem brukte hun de tradisjonelle midlene som ble brutt av helgener, nemlig bønn, faste og selvpisking. Hun ba alltid om at misjonærer ville komme til Korea. Da biskop Imbert og to franske prester kom til hennes hjem, var hun ekstremt lykkelig og tok godt vare på dem.

Mange mennesker pleide å komme til hennes hjem for å treffe misjonærene. Elisabeth underviste katekumener og ga almisser til fattige mennesker. Biskop Imbert bemerket en gang om henne: «Elisabeth er akkurat som en kvinnelig kateket». Men da forfølgelsen brøt ut, var hun redd for den. Da biskopen forlot Seoul for å flykte til landsbygda, gjorde Elisabeth, hennes mor og hennes bror Paulus store anstrengelser for å trøste katolikkene og sørge for mat og klær til fattige mennesker, spesielt dem i fengsel. De forberedte seg på martyriet.

Elisabeth Jeong ble arrestert den 19. juli 1839 sammen med sin bror Paulus Jeong og sin mor Cecilia Yu. Elisabet ble avhørt, og siden hun nektet å avsverge sin tro, ble hun hardt torturert. Hun ble slått med en kølle 230 ganger ved syv forskjellige anledninger, men hun ga aldri etter. Hun var fast bestemt på å holde ut alle smerter for Guds og hans hellige Mors skyld. Hun pleide å si til folk at hun kunne forstå hvor smertefulle Herrens lidelser var. Mens hun var i fengsel, holdt hun aldri opp å be og meditere og å gi trøst og oppmuntring til sine medkristne i fengsel. Hun brakte også penger fra Kirken inn i fengslet for å sørge for mat og klær for dem som var fengslet.

Elisabeth Jeong Jeong-hye ble tatt med til retterstedet utenfor Den lille vestporten (Seosomun) i Seoul og halshogd den 29. desember 1839 sammen med seks andre katolikker, de hellige Magdalena Han Yeong-i, Peter Choe Chang-heub, Benedikta Hyeon Gyeong-nyeon, Barbara Jo Jeung-i, Barbara Go Sun-i og Magdalena Yi Yeong-deok. Hun var 43 år gammel.

Elisabeth var blant de 79 som døde i forfølgelsene mellom 1839 og 1846 som ble saligkåret den 5. juli 1925 av pave Pius XI (1922-39). 24 martyrer som døde mellom 1861 og 1867, ble saligkåret i 1968 av den ærverdige pave Paul VI (1963-78). Hele gruppen ble helligkåret den 6. mai 1984 på Yeouido Plaza (fra 1999 Yeouido Park) i Seoul av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005). Deres minnedag i den romerske generalkalenderen er 20. september.