Den hellige Elisabeth undergjøreren av Konstantinopel (d. 540)

Den hellige Elisabeth levde på 500-tallet i Konstantinopel (andre kilder sier en gang mellom 500- og 800-tallet). Foreldrene sendte datteren til et kloster som barn. Hun vokste opp i en atmosfære av fasting og konstant bønn, og hun mottok den gave å kunne helbrede fysiske og åndelige sykdommer. Hun ble foreldreløs som tolvåring og arvet foreldrenes formue og eiendeler. Men hun løslot alle sine slaver, delte ut sin formue til de fattige og trådte inn i klosteret Ss Kosmas og Damian i Konstantinopel, som ble ledet av hennes tante på farssiden. Hun levde et svært nidkjært asketisk botsliv i tjeneste for Herren og ble valgt til abbedisse av sin kommunitet i klosteret Ss Kosmas og Damian.

Elisabeth bar en grov hårskjorte hele året og hennes askese var svært streng, selv om hun fysisk var ganske sart og sped. Hun bar den samme drakten både sommer og vinter, selv når det var iskaldt, og hun vasket aldri kroppen. I mange år spiste hun bare gress og grønnsaker og ville ikke røre brød, vin eller olje. Mange ganger spiste ikke Elisabeth noen ting i det hele tatt i de førti dagene i langfasten. Hun imiterte i tre år tolleren fra lignelsen om tolleren og fariseeren i ydmykhet, så hun løftet ikke sine øyne opp mot himmelen, men betraktet konstant Gud med sine åndelige øyne. Ved bønnene om natten skinte hun med et himmelsk lys.

Hun opplevde mystiske ekstaser som gjorde at hun ble æret mens hun levde. Det sies at hun var omgitt av en himmelsk glød under sine nattlige bønner. Der fant hun også kilden til sin store kjærlighet til medmennesker, særlig dem som var syke eller hadde andre problemer i livet. Hun fikk nåde til å helbrede mange og hjelpe andre for deres plager. Elisabeth utførte mange mirakler og fikk derfor tilnavnet Thaumaturga («undergjørersken»). En gang ble en ondsinnet slange drept av hennes bønner, hun helbredet en kvinne med blødninger som hadde vært syk i mange år, og hun drev ut urene ånder fra mennesker.

Hun døde i 540 og selv etter sin død fortsatte hun sitt undergjørende arbeid, for den som berørte hennes relikvier, fant ofte lindring eller helbredelse. Ved hennes grav ble mange helbredet fra ulike sykdommer, og blinde fikk synet tilbake. Mange ble helbredet bare ved hjelp av litt jord fra hennes grav. I tillegg var hun en nærende mor for foreldreløse, en kjærlighetsfull hjelpende venn for de fattige, en klok rådgiver for enker og en trøster og hjelper for alle dem som ble angrepet og led med urette. Hennes minnedag er 24. april. Etter et hellig liv, utallige undre og en salig død, fikk hun en kult i både den greske og den latinske kirke.

På et kuppelmaleri fra 1700-tallet på Athosfjellet avbildes de hellige som står i den gresk-ortodokse kalenderen fra 1. til 13. april (se bildet). Vi starter med paret over hodet på duen som symboliserer Den Hellige Ånd. Merk at «til høyre for» = mot klokken.

Til høyre den hellige Maria av Egypt (400-t), minnedag 1. april (øst) og 2. april (vest), og til venstre hennes åndelige veileder Zosimus (400-t), minnedag 4. april. Til høyre for Maria står den hellige Titus Undergjøreren (800-t), minnedag 2. april. Til høyre for Titus står Niketas Bekjenneren (d. 824), minnedag 3. april. På den 4. april skulle egentlig Zosimus stå, men han er allerede vist sammen med Maria av Egypt. Til høyre for Niketas: martyren Theodulus og Agathapodus (t.v. og t.h.) (d. 303), minnedag 5. april. Til høyre for disse to: Eutykios av Konstantinopel (d. 582), minnedag 6. april.

Til høre for Eutykios (under duens føtter): Kalliopios av Pompeiopolis (d. 303), minnedag 7. april. Til høyre for Kalliopios: Herodion av Patras (d. 1. årh), minnedag 8. april; til høyre for Herodion: Eupsychius av Caesarea (d. 362), minnedag 9 april. Til høyre for Eupsychius: Terentius av Kartago (d. 250), minnedag 10. april; til høyre for Terentius: Antipas av Pergamon (d. 90), minnedag 11. april. Til høyre for Antipas (til venstre for Maria og Zosimas): Basilios av Parium (d. 750), minnedag 12. april.

I nedre venstre hjørne under Maria og Zosimus: Maximus av Ozovia og to brødre (d. 303), minnedag 13. april. I det andre hjørnet: nederst til høyre: (sannsynligvis) martyrdøden til Simeon Barsabae av Selevkia-Ktesifon (d. 341), minnedag 17. april. I hjørnet overfor over diagonalen: til venstre Elisabeth undergjøreren (d. 540), minnedag 24. april; og til høyre Pasikrates av Durostorum og Valentinus (d. 228), minnedag 24. april. Bildet i det fjerde hjørnet er ukjent. Videre under Titus Undergjøreren: den korsfestede Maura av Antinoë (d. 298), minnedag 3. mai.

Kilder: Infocatho, zeno.org, oca.org, heiligen-3s.nl - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 21. november 2014