Den hellige Eupsychius av Caesarea (d. 362)

Den hellige Eupsychius (Eupsykhios; it: Eupsichio) levde på 300-tallet i Caesarea i Kappadokia (i dag i Tyrkia). Dette var under keiser Julian den Frafalne (Apostaten) (361-63), som prøvde å gjeninnføre den hedenske gudsdyrkelsen i Romerriket. Sozomen bevitner at keiser Julian den frafalne hadde et stort hat til byen Caesarea, hovedstaden i Kappadokia, fordi den var bebodd nesten utelukkende av kristne. Før Julian kom på tronen, hadde de kristne revet templene for Jupiter og Apollo. Og da han fikk vite at de hadde revet ned selv gudinnen Fortuna, ble han vanvittig rasende og de ansvarlige for denne forbrytelsen ble straffet med landsforvisning eller døden. Byen ble fratatt sin tittel Caesarea (det vil si «keiserlig») som keiser Claudius hadde gitt den, og den fikk tilbake sitt originale navn Maza. Han påla også en yngende skatt på innbyggerne. Keiseren truet med å utslette byen fullstendig hvis folket ikke bygde opp et nytt tempel til erstatning for det som var blitt ødelagt.

Eupsychius var en ung mann av fornem fødsel som nylig hadde inngått et kristent ekteskap med en ung kvinne fra sin egen stand. Han var leder for en gruppe kristne som ble anklaget for å ha ødelagt Fortuna-templet i byen. Julian forsøkte å overtale Eupsychius til å ofre til avgudene, og i mange dager ble han torturert på en strekkbenk og med jernkroker. Men hans tro var fast, og dommeren dømte ham til halshogging med sverd. Eupsychius led martyrdøden i 362 ved å bli halshogd.

Da la keiser Julian ut på et felttog mot perserne, og han marsjerte gjennom Kappadokia og nærmet seg Caesarea/Maza. En stor fare truet byen, siden keiseren aktet å rive den ned til fundamentene. Men da kom den hellige biskop Basilios den store av Caesarea (ca 330-79) ut for å møte ham. Han viste Julian høvelig respekt som keiser, så han ga ham tre byggbrød, som han spiste. Keiseren ga sine ledsagere ordre om å ta brødene og gi Basilios en klype høy og sa: «Du har gitt oss bygg, kvegfôr. Motta nå høy fra oss til gjengjeld».

Gregor svarte: «O keiser, vi bringer deg det vi selv spiser, og du gir oss kvegfôr. Du spotter oss, siden du i all din makt ikke er i stand til å forvandle høy til brød, menneskehetens nødvendige mat». Den rasende Julian svarte: «Jeg skal stappe dette høyet ned i halsen på deg når jeg vender tilbake hit fra Persia. Jeg skal rive ned denne byen til fundamentene og pløye over dette området og gjøre det til en åker. Jeg vet at det var på ditt råd at folket våget å ødelegge statuene og templet for Fortuna».

Keiseren ga ordre om at innbyggerne skulle bygge tempelet opp igjen, og deretter fortsatte han på sin vei mot perserne, men han falt snart for en persisk pil i 363. Det store flertallet av innbyggerne i Caesarea var kristne, så det de gjorde i stedet for å bygge opp tempelet, var å bygge en kirke til ære for martyren Eupsychius. Fra hans hellige relikvier mottok de hjelp og helbredelse. Ikke lenge etter inviterte biskop Basilios de andre biskopene fra omegnen til feiringen av festen for Eupsychius.

Både de greske synaksariene og Martyrologium Romanum feirer Eupsychius den 9. april, selv om vi vet fra brev av de hellige Basilios den store og Gregor av Nazianz at han en gang ble feiret i Caesarea også den 7. september sammen med alle martyrene i regionen. Dette fikk den ærverdige kardinal Cesare Baronius (1538-1607), lærd oratorianer og kirkehistoriker, feilaktig til å tro at det var to helgener med samme navn da han reviderte Martyrologium Romanum på slutten av 1500-tallet. I martyrologiet hevdes det at denne andre Eupsychius led martyrdøden i Caesarea i Kappadokia mye tidligere, rundt 130 under keiser Hadrian (117-38).

På et kuppelmaleri fra 1700-tallet på Athosfjellet avbildes de hellige som står i den gresk-ortodokse kalenderen fra 1. til 13. april (se bildet). Vi starter med paret over hodet på duen som symboliserer Den Hellige Ånd. Merk at «til høyre for» = mot klokken.

Til høyre den hellige Maria av Egypt (400-t), minnedag 1. april (øst) og 2. april (vest), og til venstre hennes åndelige veileder Zosimus (400-t), minnedag 4. april. Til høyre for Maria står den hellige Titus Undergjøreren (800-t), minnedag 2. april. Til høyre for Titus står Niketas Bekjenneren (d. 824), minnedag 3. april. På den 4. april skulle egentlig Zosimus stå, men han er allerede vist sammen med Maria av Egypt. Til høyre for Niketas: martyren Theodulus og Agathapodus (t.v. og t.h.) (d. 303), minnedag 5. april. Til høyre for disse to: Eutykios av Konstantinopel (d. 582), minnedag 6. april.

Til høre for Eutykios (under duens føtter): Kalliopios av Pompeiopolis (d. 303), minnedag 7. april. Til høyre for Kalliopios: Herodion av Patras (d. 1. årh), minnedag 8. april; til høyre for Herodion: Eupsychius av Caesarea (d. 362), minnedag 9 april. Til høyre for Eupsychius: Terentius av Kartago (d. 250), minnedag 10. april; til høyre for Terentius: Antipas av Pergamon (d. 90), minnedag 11. april. Til høyre for Antipas (til venstre for Maria og Zosimas): Basilios av Parium (d. 750), minnedag 12. april.

I nedre venstre hjørne under Maria og Zosimus: Maximus av Ozovia og to brødre (d. 303), minnedag 13. april. I det andre hjørnet: nederst til høyre: (sannsynligvis) martyrdøden til Simeon Barsabae av Selevkia-Ktesifon (d. 341), minnedag 17. april. I hjørnet overfor over diagonalen: til venstre Elisabeth undergjøreren (d. 540), minnedag 24. april; og til høyre Pasikrates av Durostorum og Valentinus (d. 228), minnedag 24. april. Bildet i det fjerde hjørnet er ukjent. Videre under Titus Undergjøreren: den korsfestede Maura av Antinoë (d. 298), minnedag 3. mai.

Kilder: Benedictines, Bunson, KIR, CSO, Patron Saints SQPN, Infocatho, santiebeati.it, zeno.org, heiligen-3s.nl, oca.org, holytrinityorthodox.com - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 21. november 2014