Den salige Leonard av La Cava ( -1255)

Den salige Leonard (it: Leonardo) ble benediktinermunk (Ordo Sancti Benedicti – OSB) i klosteret Den hellige Treenighet (Santissima Trinità) i La Cava dei Tirreni ved Salerno i Sør-Italia. Da den salige Balsamus døde den 24. november 1232, ble Leonard den 13. desember valgt til hans etterfølger og ble den ellevte abbed av La Cava.

Leonard var en mild og fredelig mann og en dyktig administrator. Under kampen mellom pavene og keiser Fredrik II (1212-50) som preget denne perioden, visste Leonard å bevege seg med klokskap uten å pådra seg noens fiendskap, og han berget dermed klosteret. Keiser Fredrik og pavene Innocent IV (1243-54) og Alexander IV (1254-61) mangedoblet klosterets privilegier, slik at det hadde en stor betydning i hele middelalderen. Munkene var inderlige i sin observans av regelen og hjalp sjenerøst den krigsrammede befolkningen.

I 1249 ble byen Benevento ødelagt av tyskerne, og innbyggerne betrodde da relikviene av den hellige Bartolomeus og bispedømmets skattkammer til munkene i La Cava. Da relikvien ble gitt tilbake, ble en del av hodet donert til klosteret.

Leonard døde den 18. august 1255 og ble gravlagt i klosterkirkens krypt, grotten «Arsicia», som var blitt brukt av den første abbeden Alferius. Den 20. oktober 1675 ble hans relikvier overført sammen med relikviene av de andre hellige og salige abbedene fra La Cava til kapellet for «Santi Padri». Han ble saligkåret ved at hans kult ble stadfestet den 16. mai 1928 (gruppen «Simeon og syv ledsagere, abbeder av La Cava») av pave Pius XI (1922-39). Hans minnedag er dødsdagen 18. august.

Sammen med ham ble abbedene Simeon (1124-40), Falko (1141-46), Marinus (1146-70), Benincasa (1171-94), Peter II (1195-1208), Balsamus (1208-1232) og Leo II (1268-95) saligkåret. Den 21. desember 1893 ble de fire første abbedene av La Cava helligkåret av pave Leo XIII (1878-1903): Alferius (ca 1011-50), Leo I (1050-79), Peter I (1079-1123) og Constabilis (1122-24).

Klosteret La Cava besto uten avbrudd i 850 år, fra 1011 til 1861, da det ble offisielt stanset av den italienske regjeringen. Imidlertid var det alltid munker som bodde der, som sang officiet og førte et monastisk liv, og klosteret eksisterer fortsatt.