Den hellige Metrofanes av Bysants (d. 314)

Den hellige Metrofanes ble født på 200-tallet i Roma. Han var ifølge de greske synaksariene sønn av Dometius, bror av keiser Probus (276-82). Dometius så falskheten i den hedenske religion og ble omvendt til kristendommen. Under en av de fryktelige kristenforfølgelsene i Roma tok han med seg familien for å bo i Bysants, som da var en liten, gresk by. Der ble han en nær venn av biskopen, Titus (Titos), som kalles «av Heraklion» (242-72). Biskop Titus presteviet ham, og da biskopen døde, ble Dometius hans etterfølger som Dometius I (Dometios) (272-84). Dometius ble først etterfulgt av Rufinus I (Rouphinos) (284-93) og deretter av sin eldste sønn Probus (293-306), som antakelig var oppkalt etter sin onkel keiseren. Da Probus døde, ble han etterfulgt av sin yngre bror Metrofanes (306-14), som andre kilder sier kan ha vært sønn av Probus.

Når det er snakk om tidlige biskoper av Bysants/Konstantinopel, er det vanskelig å si hvor legenden stanser og hvor realitetene begynner. For å svare på kravet fra Roma om at byens biskop (paven) sto i direkte suksesjon fra apostelfyrsten Peter, ble det i senere bysantinsk historie fremmet den påstanden at patriarken av Konstantinopel var etterfølger etter Andreas, den første apostelen, i direkte nedstigende linje. Apostelen Andreas forkynte i dette området, og i henhold til tradisjonen ordinerte han mange av «Jesu sytti disipler» eller De sytti apostler som biskoper av byene i Lilleasia, Trakia og Hellas. Han skal således ha ordinert den første biskopen av Bysants (Stakys), den første biskopen av Nikea (Drakontios [Drakonteios, δρακόντειος], Dracontius), den første biskopen av Kalkedon (Tykikos), den første biskopen av Sinope (Filologos), den første biskopen av Heraklion i Trakia (Apelles), osv.

Fordi herskeren i den lille byen Bysants, Xeuxikus, var brutal og en fanatisk hedning som pleide å binde og kaste i sjøen enhver kristen som besøkte hans by, residerte Andreas i nærliggende Argyropolis (senere en forstad til Konstantinopel), og der bodde han i to år og klarte å skape en kristen menighet på 2000 mennesker samt deres kirke og episkopat. Biskop nummer elleve på denne listen, Athenodoros (144-48), forlot Argyropolis for å unngå hedenske angrep, og han bygde en andre bispekirke på et sted lenger vekk fra sjøen kalt Elaia. Denne kirken ble viet til De syv Makkabeerbrødrene og deres lærer Eleazar. Den ble senere utvidet av keiser Konstantin I den Store (306-37; enekeiser fra 324), som ønsket å bli gravlagt der, noe som ikke skjedde, ettersom det ble bestemt ikke å gravlegge keisere utenfor bymurene.

Biskop nummer tyve på denne listen, Kastinos (230-37), flyttet bispesetet til Bysants og ble den første biskopen som residerte i byen. Den andre var Eugenios I (237-42) og den tredje var Titos (242-72). Andre kaller som vi så Titus for «av Heraklion». Heraklion i Trakia skal ha vært Bysants metropolitt. Det er ikke klart om bispesetet (cathedra) ble flyttet fra Heraklion til Bysants eller om bispedømmet ble delt da keiser Konstantin den Store og hans hoff flyttet til byen og i 330 gjorde den om til imperiets hovedstad med navnet Konstantinopel.

Metrofanes var med sikkerhet biskop av Bysants. På den listen over biskoper av Bysants som starter med apostelen Andreas, står han som nummer 26, mens andre regner ham som byens første biskop. Hans hengivenhet til troen og hans hellige liv var så bemerkelsesverdig at keiser Konstantin angivelig skal ha blitt influert av dette i plasseringen av den nye keiserlige hovedstaden.

Andre lister har Probus som biskop fra 303 til 315 og Metrofanes fra 316 til 326. Tradisjonen sier nemlig at Metrofanes døde først i 326. Det kan bety at han trakk seg tilbake fra sitt embete lenge før sin død – tradisjonen sier da også at han ble hele 117 år gammel, mens en annen versjon sier at han var forhindret fra å delta på konsilet i Nikea (i dag Iznik i Tyrkia) i 325 på grunn av høy alder og sykdom, men at han i stedet sendte sin fremste prest eller vikarbiskop (chorepiscopus) Alexander for å representere seg, og da Alexander vendte tilbake, utpekte han ham til sin etterfølger som biskop. Vanligvis oppgis imidlertid den hellige Alexander Is episkopat fra 314 til 337.

En historie som er bevart av Fotios, sier at keiser Konstantin dro for å treffe Metrofanes kort før den gamle biskopens død. Den gamle prelaten sa da til keiseren at Alexander skulle bli hans etterfølger og at en ung lektor ved navn Paulus, som da var til stede, skulle etterfølge Alexander. Den hellige Athanasius av Alexandria, som var til stede som ung diakon, sa: «Se, dette er Kristi edle forkjemper». Dette skjedde åpenbart i forbindelse med konsilet i Nikea, hvor Athanasius virkelig var til stede som diakon. Alexander ble da også Metrofanes' etterfølger og den unge gutten Paulus ble hans andre etterfølger som den hellige erkebiskop Paulus I av Konstantinopel og martyr. Metrofanes skal også ha avslørt for den hellige patriark Alexander av Alexandria (313-28) at hans etterfølger ville bli hans diakon Athanasius.

Metrofanes døde syv dager etter keiserens besøk. Han hadde et stort ry for hellighet i hele det kristne Østen, men svært lite er kjent om ham. En kirke ble bygd til hans ære av Konstantin, og hans levninger ble overført dit. Kirken ble restaurert på 500-tallet av keiser Justinian. Metrofanes' minnedag er 4. juni og hans navn står i Martyrologium Romanum, hvor han kalles Confessor insignis («usedvanlig bekjenner»). På ortodokse bilder kan Metrofanes ses mellom de hellige Marta og Maria, søstre av den hellige Lasarus, som i den ortodokse kirke feires samme dag, den 4. juni.

I den ortodokse kirke kalles Metrofanes «den første patriark av Konstantinopel», og tradisjonen vil ha det til at keiser Konstantin den Store fikk konsilet i Nikea til å gi ham ærestittel av patriark. Imidlertid ble ikke Bysants rikets hovedstad før i 330, da byen ble omdøpt til Nye Roma eller Konstantinopel, og erkebispesetet ble ikke utropt til patriarkat før på konsilet i Kalkedon i 451 (kanon 28). Noen lister opererer imidlertid med patriarktittelen fra 381, ettersom kanon 3 fra konsilet i Konstantinopel dette året sa at biskopen i den nye keiserbyen, Konstantinopel, det nye Roma, skulle ha rang etter biskopen av Roma (det vil si før patriarkene av Antiokia og Alexandria). Dette vedtaket fra konsilet nektet imidlertid den hellige pave Damasus I (366-84) å godkjenne.