Israelsk kritikk av avtalen mellom Vatikanet og PLO

Vatikanet - KI (KAP/VIS/CWN/Zenit) - Få uker før den historiske pavereisen til Det hellige Land har Vatikanet og palestinerne undertegnet en juridisk avtale. Den hellige Stol og PLO har blitt enige om rammene for Kirkens arbeid i de palestinske selvstyreområdene og om bilateralt samarbeid. I en intensjonserklæring anerkjennes Den katolske kirkes grunnleggende rettigheter og dens frihet i ivaretakelsen av sine oppgaver innen sjelesorg, skolevesenet, kultursektoren og sosialtjenesten samt i økonomiske og juridiske saker. I avtalene bekreftes prinsippene for menneskerettighetene, inkludert religionsfrihet og likhet for alle borgere. Begge sider krever en fredelig og rettferdig løsning av den israelsk-palestinske konflikten. Når det gjelder Jerusalem, som nå som før er det heteste temaet i regionen, forlanger Vatikanet og palestinerne en internasjonalt garantert status som tar hensyn til Den hellige stads hellige karakter, og dette utløste omgående heftige protester fra Israel.

Den nye prinsippavtalen med sin utførlige innledning og tolv knappe artikler, er en juridisk avtale og ingen politisk avtale, understreker man i Vatikanet. Teksten foregriper ikke en fremtidig utvikling og heller ikke erklæringen av en palestinsk stat. Men siden det allerede nå var behov for en oppklaring av Kirkens rolle, rettigheter og oppgaver i de selvstyrte områdene fra Betlehem til Jeriko, Ramallah og Jenin, var det nødvendig med en avtale. Avtalen ble undertegnet i Roma den 15. februar av palestinernes president Yassir Arafat, som senere møtte paven i audiens.

Allerede rett etter at Vatikanet og Israel i midten av 1992 satte ned en arbeidskommisjon for å normalisere forbindelsene, gikk også palestinerne inn for samtaler med Vatikanet. I 1994 opptok Vatikanet og PLO «offisielle og faste arbeidskontakter», men i begynnelsen gjorde man ingen fremskritt. I 1998 ble samtalene tatt opp igjen, og etter mindre enn to år er nå denne avtalen undertegnet. Man kan ikke overse at det er en viss analogi til den første israelske prinsippavtalen. Også her må prinsippene utfylles og spesifiseres av en bilateral arbeidskommisjon - for eksempel statusen for de katolske skolene, deres læreplaner og helt ned til spørsmålet om det kan henge kors i klasserom og aldershjem.

Vatikanet betrakter avtalen med palestinerne som en del av sitt fredsdiplomati i Midtøsten. Det dreier seg om Kirkens og de kristnes rettigheter, som i sin minoritetsstilling dermed vil få større sikkerhet. Men det dreier seg også generelt om en fredsløsning for regionen, som Vatikanet har spesiell interesse av på grunn av de hellige steder og de kristne menighetene. Men Vatikanet overskrider selvfølgelig ikke de tidligere rammene: En fredelig løsning av den israelsk-palestinske konflikten må anerkjenne «det palestinske folkets uavhendelige nasjonale rettigheter og forhåpninger», som må oppnås gjennom forhandlinger og avtaler. Og sikkerheten for alle folkene i regionen - og dermed også israelernes - må ivaretas.

Man ventet med spenning på hvordan stridstemaet Jerusalem skulle bli behandlet i avtalen. Også her holder teksten seg til Vatikanets tidligere standpunkt: Det kreves en internasjonalt garantert status hvor religions- og samvittighetsfrihet blir garantert, hvor jøder, kristne og muslimer gis juridisk likhet og hvor alle garanteres tilgang til sine hellige steder. Byens hellige karakter som universell religiøs og kulturell arv må ivaretas. «Ensidige vedtak og aksjoner som endrer Jerusalems spesielle karakter og status, er moralsk og juridisk uakseptabelt», heter det i teksten. Avtalen er et første skritt i normaliseringen av forbindelsene mellom Vatikanet og palestinerne, og senere vil det komme ytterligere skritt.

I sammenheng med avtalen ble den apostoliske nuntius i Israel, erkebiskop Pietro Sambi, sist onsdag innkalt til det israelske utenriksdepartementet. Det var et «tvingende nødvendig» møte, heter det i en erklæring fra utenriksdepartementet. Israel er «svært sjokkert» over den nye avtalen, som er en direkte innblanding i forhandlingene mellom Israel og palestinerne. Utenriksdepartementet understreker i sin erklæring at ingen har vært i tvil om at det hersker «samvittighetsfrihet og religionsfrihet for alle» i Jerusalem. Fri tilgang til alle religionenes hellige steder er også garantert. «Derfor avviser vi energisk enhver omtale av Jerusalem i det omtalte dokumentet», sier utenriksdepartementet. «Jerusalem var, er og skal i fremtiden være Israels hovedstad. Ingen avtale og ingen erklæring med hvilke andre elementer som helst vil ikke kunne endre dette faktum», heter det videre i erklæringen.

Fremtredende jødiske representanter for den jødisk-kristne dialog mener at avtalen mellom Vatikanet og palestinerne er «et skritt tilbake» for de israelsk-vatikanske forbindelsene. Presidenten for den internasjonale «Jødiske komité for interreligiøse forbindelser», Seymour Reich, ga uttrykk for dette synet i følge Jerusalem Post torsdag. Han mener at språket i avtalen er «fornærmende», noe som er desto mer sørgelig nå foran det forestående pavebesøket.

Den israelske ministeren for jødiske anliggender, Michael Melchior, sier til avisen at man til tross for den nåværende konflikten må ønske pave Johannes Paul II hjertelig velkommen. Samtidig må man imidlertid gjøre det klart for paven at Israel er «svært ulykkelige» for Vatikanets ensidige utsagn om Jerusalem. Melchior sier at teksten i prinsippavtalen er «moralsk og juridisk uakseptabel». Også den amerikanske Anti-Defamation-League (ADL) kritiserer avtalen som «lite hjelpsom innblanding» i de israelsk-palestinske forhandlingene.

Etter samtalene i det israelske utenriksdepartementet erklærte nuntius Sambi at han overfor Eitan Benzur, generalsekretæren for departementet, hadde gjort det klart at Vatikanet på ingen måte har blandet seg inn i de israelsk-palestinske forhandlingene. Det sies heller ingen ting om Jerusalems politiske status i avtalen - der beskrives bare byens religiøse betydning. Nuntius understreker også at forholdet mellom Vatikanet og Israel er godt, selv om det i mange saker finnes ulikt syn og misforståelser.

Benzur gjentok i følge utenriksdepartementet den israelske kritikken av avtalen, og sa at innledningen og kapitlet om Jerusalem «ikke kan aksepteres». Han kritiserte også «det ulykkelige valg av tidspunkt» for undertegning av avtalen. Han sier at den jødiske staten betrakter pavebesøket i slutten av mars som historisk, og Israel forventer fra pave Johannes Paul II et «budskap om fred og forsoning, som ikke må inneholde noen foregripelse av resultatet av forhandlingene mellom oss og palestinerne».

Den israelske utenriksministeren David Levy beskylder den palestinske ledelsen for å ha overskredet sin kompetanse. Den palestinske frigjøringsorganisasjonen PLO har undertegnet avtalen med Vatikanet «på oppdrag av» de palestinske selvstyremyndighetene (PNA). Den palestinske regjeringen avviser den israelske protesten. Det er imot folkeretten å anse også den østlige delen av Jerusalem som israelsk hovedstad, sier generalsekretæren for de palestinske selvstyremyndighetene, Ahmed Abdel Rahman. Det israelske herredømmet over den arabiske østdelen av Jerusalem og Israels standpunkt at hele Jerusalem er Israels hovedstad, blir ikke anerkjent internasjonalt. I følge FNs delingsplan av 1947 er hele Jerusalem å betrakte som «spesialområde», corpus separatum. FNs hovedforsamlings vedtak av november 1947 (resolusjon 181) forutsatte at det britiske mandatområdet Palestina skulle deles i en jødisk og en arabisk stat og at Jerusalem skulle være nøytralt som et eget område med spesialstatus.

Vatikanet avviste onsdag den israelske kritikken av avtalen. Dokumentet berører ikke fredsprosessen som sådan, men regulerer bare Den katolske kirkes nærvær og aktiviteter i de palestinske selvstyreområdene, understreker Vatikanets pressetalsmann Joaquin Navarro-Valls. Han understreker at avtalen med palestinerne ikke går lenger enn det som allerede er fastsatt av FNs institusjoner og i tidligere avtaler mellom Israel og palestinerne.

Når det gjelder Israels status går dokumentet ikke inn på territorielle eller overhøyhetsspørsmål som berører de to partene, israelere og palestinere, understreker Navarro-Valls. Den undertegnede avtalen tar opp den helligste av alle byers universelle religiøse og kulturelle dimensjon, som er anerkjent av det internasjonale samfunnet.

Vatikanets avis L'Osservatore Romano omtaler avtalens tekst om Jerusalems status som «en kilde til dyp tilfredshet og stor forhåpning». En internasjonal garantert status for Den hellige Stad er en ugjenkallelig forutsetning for en rettferdig løsning av Jerusalem-spørsmålet, understreker kirkejuristen og eksperten på Midtøsten-spørsmål, David-Maria Jaeger OFM, i en kommentar i L'Osservatore.

Den romerske avisen La Repubblica kommenterte onsdag avtalen og skrev at pave Johannes Paul med den har avvist «israelernes plan om å annektere den arabiske delen av Jerusalem». Palestinas president Yassir Arafats møte med paven tirsdag varte bare i 15 minutter, «men disse 15 minuttene utløste et jordskjev i Midtøsten». Paven har overraskende bestemt seg for å besøke Jeriko under sitt besøk i Det hellige Land i mars, «og sender dermed et budskap som ikke kan misforstås til Israel, USA, Europa, den arabiske verden og FN», skriver avisen. Med avtalen formulerer Vatikanet «sitt syn i et internasjonalt dokument som kan bli referansepunkt for andre diplomatiske initiativ».

Milano-avisen Corriere della Sera mener at Arafat ba paven om å føye til Jeriko i sine reiseplaner som «en symbol-by for de territoriene som styres av palestinerne». Paven «sa straks ja uten å ha konsultert sine medarbeidere. Reiseprogrammet har lenge vært fastlagt ned til minste detalj, og det å føye til Jeriko betyr for paven at alt blir enda mer komplisert og at det utrolige tette programmet med møter og høytidligheter blir enda mer strabasiøst. Men endringen på Arafats bønn er en gest av solidaritet med det palestinske folk. Forbindelsene med dem blir nå på samme nivå som med Israel.»

Kong Abdullah II av Jordan ønsker avtalen velkommen og sier at den er «et positivt skritt mot å oppnå likhet og rettferdighet innenfor prinsippene av en omfattende og rettferdig fred i regionen». (Se hele avtaleteksten på engelsk).

Kathpress 16. og 17. februar; VIS 16. februar; CWN 14., 15. og 16. februar; Zenit 15. og 16. februar 2000;