Kardinal Martini 75 år

Roma - KI (KAP) - Kardinal Carlo Maria Martini SJ, erkebiskop av Milano, ble 75 år den 15. februar. Han regnes som Italias mest betydningsfulle kirkemann, som briljant teolog, forfatter av religiøse bestselgere, som inntrykksvekkende predikant, kreativ biskop og anerkjent nytenker. Martini har i 21 år ledet erkebispedømmet Milano, som er det største i Europa. På sin 75-årsdag må han ifølge kirkeretten levere sin avskjedssøknad til paven, men det regnes som usannsynlig at pave Johannes Paul II straks vil akseptere søknaden.

Som få av sine embetsbrødre har jesuitten Martini i de siste to tiårene påskyndet dialogen mellom Kirken og det verdslige samfunnet i Italia - uten falsk berøringsangst. Hans hyrdebrev og intervjuer om aktuelle spørsmål, fra det separatistiske Lega Nord til korrupsjonsskandalene («Tangentopoli»), om islam eller om medienes innflytelse, finner stor gjenklang langt utover kirkelige kretser. «Vi frykter verken pluralismen eller sekulariseringens fenomen. Vi har tvert imot den visshet at det også under de nye omstendighetene er mulig å danne kristne fellesskap som lever evangeliets budskap», sa han en gang.

Som teolog med internasjonalt ry ble Martini kjent allerede på 1960-tallet. Den tidligere professoren i bibelvitenskap og leder for Det pavelige bibelinstituttet (1969-78) ga ut utallige publikasjoner som ble oversatt til en rekke språk. I sitt forhold til Den hellige Skrift var han ikke bare vitenskapsmann, også hans spirituelle røtter ligger i Bibelen. Hans kjærlighet til det jordiske Jerusalem har med det å gjøre. Hans åndelige bøker, som for det meste stammer fra retrettforedrag, har et stort publikum.

Pave Paul VI (1963-78) kalte i 1978 Martini til rektor for det berømte pavelige universitetet Gregoriana. Pave Johannes Paul II utnevnte ham den 29. desember 1979 til erkebiskop av Milano, det setet som har vært innehatt av så store skikkelser som kirkefaderen Ambrosius, den hellige Karl Borromeus og kardinal Montini, den senere pave Paul VI. Siden 1983 har Martini vært kardinal.

I erkebispedømmet Milano bryr han seg like mye om de store kirkepolitiske spørsmål som ungdomsarbeidet eller sjelsorgen for utlendinger. Hans stillingstaken til islam vakte verdensomfattende oppmerksomhet - lenge før den nåværende debatten etter terrorangrepet i USA. Martini krever de samme rettigheter for muslimer i land med kristen tradisjon som for kristne i land med muslimsk tradisjon. Muslimske innvandrere må akseptere de fundamentale lovene og skikkene i sitt nye land, skrev han i et hyrdebrev i 1990.

Da også islam etter hans mening om kortere eller lengre tid står overfor utfordringen fra sekularisering og opplysning, må de kristne viste de muslimene som bor i Europa, at religiøsitet er mulig, både individuelt og i fellesskap, også innenfor et demokratisk og verdslig samfunn.

På grunn av kardinal Martinis åpenhet og betingelsesløse troskap mot Det annet Vatikankonsil melder observatører ved noen anledninger om at han står i motsetning til den vatikanske kurien eller den nåværende paven. Dette ryktet har han fremfor alt fått fordi han i årenes løp har tatt stilling til mange spørsmål på en måte som er forskjellig fra den romerske kuriens stil. Men at han derfor er en «motspiller» til paven, er i følge observatørers mening en forvrengning. I virkeligheten har Martini og pave Wojtyla mange mål til felles, fremfor alt innen økumenikken og i tilnærmingen til jødedommen.

Det finnes mange eksempler på at Martini går selvstendige veier. For eksempel distanserte han seg tidlig fra den tette forbindelsen mellom Kirken i Italia og det senere skandaliserte og knekte kristeligdemokratiske partiet. Han har vist stor åpenhet i dialogen med de ikke-troende. I 1987 begynte han en rekke møter og ordvekslinger med annerledes tenkende - på folkemunne kalt «de ikke-troendes lærestol». Det ferskeste eksemplet er boken «Tro eller ikke tro» som han i 1998 ga ut sammen med Umberto Eco.

På bispesynodene i Vatikanet har det stadig vært Martini som har skapt store overskrifter med oppfordringer om mer kollegialitet eller sågar til et nytt konsil. På det europeiske plan profilerte Martini seg fra 1987 til 1993 som president for Rådet for europeiske bispekonferanser (CCEE).

Kardinal Martinis kalender er tettpakket også etter 15. februar. Pressemeldinger om en angivelig begynnende Parkinsons sykdom lot han straks dementere - det dreier seg bare om en aldersbetinget skjelving på den ene hånden. Martini vil spesielt feire en annen dato i år: Den 13. juli feirer han sitt gulljubileum (50 år) som prest.

Kathpress 14. februar 2002 KI - Katolsk Informasjonstjeneste, Oslo (o: pe)
14. februar 2002

av Webmaster publisert 19.02.2002, sist endret 19.02.2002 - 23:09