Erkebiskop under press etter skandale
Vatikanet/Warszawa - KI (KAP) - Pave Johannes Paul II har aldri tidligere handlet så raskt ved en skandale i Den katolske kirke som i saken med erkebiskop Julius Paetz av Poznan i hans hjemland Polen. Det gikk ikke en gang 48 timer fra den polske avisen Rzeczpospolita skrev at erkebiskopen hadde trakassert seminarister og unge prester i sitt bispedømme seksuelt, til den apostoliske nuntius i Polen, Jozef Kowalczyk, førte en lang samtale med Paetz, som er helsemessig medtatt etter en operasjon. Polske medier melder at han anbefalte erkebiskopen å trekke seg fra sitt embete, og i kirkelige kretser i Polen heter det at dette er nært forestående.
At Vatikanet handler så raskt i Paetz-saken, skyldes en rekke forhold. For det første er det et faktum at skandalen ikke kom et eller annet sted langt borte, som USA eller Australia, men i selveste pavens hjemland. Polske kirkeledere har nå som tidligere kanaler til paven som er raskere og mer direkte enn fra noen andre steder i Verdenskirken. Man formoder at sjefsredaktør Adam Boniecki i den kirkelige ukeavisen Tygodnik Powszechny og erkebiskop Jozef Zycinski av Lublin, som paven setter svært høyt, skal ha bidratt avgjørende til at saken ikke havnet i en eller annen papirbunke, men at paven selv raskt fikk den i hånden.
Men når paven selv grep inn i erkebispedømmet Poznan, er det ikke bare fordi det nå tilfeldigvis handler om en skandale i hans hjemland. For kirkerettens kanon 1405 foreskriver at i forseelser begått av en biskop, er det bare paven selv som kan være dommer.
Med sin raske reaksjon i Paetz-saken sender Vatikanet for tredje gang i løpet av få måneder et signal om at de nå reagerer annerledes på sex-skandaler blant geistlige enn tidligere. Det første skrittet var Vatikanets retningslinjer fra i fjor for hvordan bispedømmene skulle håndtere geistlige som begikk seksuelle overgrep mot mindreårige.
Retningslinjene definerte slike forhold som så alvorlige forseelser at de umiddelbart må rapporteres til Troslærekongregasjonen i Vatikanet og ikke lenger kan dekkes over med taushet av en velmenende biskop. Dessuten ble foreldelsesfristen i slike saker forlenget til inntil ti år etter offerets 18-årsdag.
Neste skandale rammet flere amerikanske biskoper med kardinal Law av Boston i spissen. Det viste seg at de blant prestene i sine bispedømmer hadde flere overgripere, og noen av dem hadde fått stadig nye stillinger selv etter at kirkeledelsen var klar over deres pedofili. De amerikanske biskopene lover nå i fremtiden å uforbeholdent bidra til å oppklare alle saker med overgripende prester - også i direkte samarbeid med sikkerhets- og justismyndighetene.
I Paetz-saken er det imidlertid et nytt moment - nå dreier det seg ikke om en simpel prest, men om en metropolitterkebiskop med Vatikan-karriere i spissen for et av de største og mest tradisjonsrike bispedømmene i Polen. Den polske erkebiskopen blir dermed en prøvesak for en ny kirkelig linje, som beskrives av rektor for Det teologiske akademi i Kraków, biskop Tadeusz Pieronek, med at det ikke skal finnes særrettigheter i Kirken, enten det dreier seg om et menighetsmedlem eller om noen fra det kirkelige hierarki. I tillegg kommer åpenbart en voksende erkjennelse i Vatikanet av det faktum at offentlige skandaler skader Kirkens troverdighet.
I september i fjor skrev prester fra Poznan, blant dem den ansette teologen p. Tomas Wenclawski, til de polske deltakerne på bispesynoden i Vatikanet og gjorde dem oppmerksomme på erkebiskop Paetz' forseelser. I slutten av oktober ble så dekanene i erkebispedømmet Poznan overraskende innkalt til det erkebiskoppelige palass, hvor hjelpebiskopene i Poznan erklærte at det var rettet «uberettigede anklager» mot erkebiskopen. Det ble vedtatt en erklæring, men da sjefsredaktøren for kirkeavisen Przewodnik Katolicki, presten Jacek Stepcak, nektet å trykke den, ble han på det sterkeste anbefalt å reise som misjonær til Zambia. I begynnelsen av november la biskopsvikaren for katekese og religionsundervisning, p. Romuald Niparko, ned sitt embete.
Sjefsredaktøren i den kirkelige ukeavisen Tygodnik Powszechny i Kraków, p. Adam Boniecki, som er en personlig venn av paven, reagerte på dette og varslet Vatikanet, og i november i fjor reiste en liten undersøkelseskommisjon fra Roma til Poznan og gransket hendelsene rundt erkebiskop Paetz. 43 prominente katolske intellektuelle skrev til Paetz og ba ham om å legge ned embetet til anklagene var undersøkt. Flere polske biskoper advarte mot forhåndsdømming, men krevde at saken ble oppklart. Avisen Rzeczpospolita skrev at rektoren for seminaret i Poznan av hensyn til sine studenter hadde nektet erkebiskopen adgang til seminaret.
Erkebiskopen hevdet i en erklæring at han aldri hadde trakassert seminarister eller prester seksuelt. «Mine ord og mine handlinger har blitt feiltolket, og jeg vil gjerne se de som anklager meg, i øynene. Be for meg og Kirken,» sier Paetz. De seminaristene han skal ha antastet, nekter å komme med kommentarer til mediene.
Erkebiskop Julius Paetz ble født den 2. februar 1935 i Poznan. Han studerte på de romerske universitetene Gregoriana og Angelicum og ble presteviet i 1959. I 1967 begynte han å arbeide i Bispesynodens generalsekretariat i Roma, og fra 1976 til 1982 arbeidet han i sekretariatene til pavene Paul VI (1963-78), Johannes Paul I (aug-sep 1978) og Johannes Paul II (1978-). Han ble i 1982 utnevnt til biskop av Lomza og bispeviet i 1983. og han har vært erkebiskop av fødebyen siden april 1996.
Kathpress 24., 25. og 26. februar 2002 KI - Katolsk Informasjonstjeneste, Oslo (o: pe)
26. februar 2002