Kardinal Joseph Ratzinger 75 år

Vatikanet - KI (KAP) - Prefekten for Vatikanets Troslærekongregasjon, kardinal Joseph Ratzinger, fyller 75 år den 16. april 2002. Han når dermed den kanoniske alder hvor han må innlevere sin avskjedssøknad til paven. Ratzinger har selv antydet at han nå ønsker å bruke mer tid på teologiske studier, men det hersker ingen tvil om at han vil akseptere pave Johannes Paul IIs høyst sannsynlige bønn om å fortsette i embetet i enda et år.

Til tross for Ratzingers bratte karrierestige, fra universitetsprofessor og rådgiver ved Det annet Vatikankonsil til erkebiskop av München und Freising (1977) og fire år senere til prefekt for Troslærekongregasjonen, har den bayerske kuriekardinalen forblitt for Kirken det man i politikken ville kalle en «partisoldat». I lydighetens ånd visste Ratzinger også å tåle det at han i mediene ble gjort ansvarlig for upopulære vatikanske avgjørelser; fra fordømmelsene av de marxistiske elementene i frigjøringsteologien («Causa Boff») til anti-relativismedokumentet «Dominus Iesus».

I de 20 år som Ratzinger hittil har ledet Troslærekongregasjonen, er den modernisert og reformert. Mye av dette har han avsluttet først i de siste fem årene, som for eksempel åpningen av Inkvisisjonsarkivene, som i 1998 førte til store overskrifter over hele verden. Ikke mindre viktig var nyordningen som ble offentliggjort i 1997 av fremgangsmåten når det gjaldt læremessige innvendinger. De viste at en av de kinkigste oppgavene som hans stab har, forløper etter fastsatte normer som har lite med det inkvisitoriske bildet å gjøre. Bare sjelden ender sakene med overskriftsvennlige straffer som ekskommunikasjon - som oftest ender sakene med klargjøring av avsnitt som kan misforstås i verkene til de angjeldende teologene. I tillegg kommer det at det på prinsipielt nivå er fattet viktige prinsippavgjørelser i motsetningene om frigjøringsteologien og den religiøse relativismen.

Ratzinger har organisert sitt hus godt. Hans nestkommanderende, den italienske salesianer-erkebiskopen Tarcisio Bertone, ivaretar sin del av den hverdaglige virksomheten, og arbeidsdelingen fungerer uten merkbar friksjon. Ratzingers spesielle begavelse ligger i å formulere komplekse tankeganger med fascinerende klar logikk både muntlig og skriftlig.

I 1997 ga Ratzinger ut sine erindringer «Om mitt liv - erindringer». Boken skildrer hans barndom i bayerske Marktl am Inn, nær den østerrikske grensen, i et dypt troende barndomshjem. Den forteller om hans skoleår i Traunstein, nazitiden, hans innsats som luftvernsassistent og det korte amerikanske fangenskapet.

Deretter skildrer Ratzinger sin studietid, prestevielsen i 1951, promosjonen og hans tid som professor i Bonn, Münster, Tübingen og Regensburg, hvor den nåværende erkebiskopen av Wien, kardinal Christoph Schönborn OP, var hans student på slutten av 1960-tallet. Et avsnitt i boken omhandler Ratzingers virksomhet som konsilteolog under Det annet Vatikankonsil (1962-65). Boken slutter med hans «uhyre vanskelige beslutning» da han i 1977 ble kalt til erkebiskop av München und Freising. Boken omhandler ikke hans virksomhet som prefekt for Troslærekongregasjonen fra 1981.

Kathpress 12. april 2002 KI - Katolsk Informasjonstjeneste, Oslo (o: pe)
12. april 2002