80-årsjubileum for Katarinahjemmet

Den 24. mai feirer dominikanerinnene på Katarinahjemmet sitt 80-årsjubileum. Da de første søstrene kom den 22. mai 1928, dro de først til St. Dominikus kirke hvor Te Deum ble avsunget, deretter gikk de opp til Gjørstadsgate 8 og tok eiendommen i besittelse. Den 24. mai gjør vi som dem; feirer messe i St. Dominikus kl. 11.00, deretter er det åpent hus på Katarinahjemmet frem til kl. 16.00. Der blir det gjensyn med gamle dager og hyggelig samvær med søstrene. Velkommen!

Søstrene på Katarinahjemmet

OM KATARINAHJEMMET - fra en artikkel i Broen nr. 2-2008:

Katarinahjemmet 80 år

Den hellige Dominikus oppfordret sine etterfølgere til å arbeide med brennende iver og av alle krefter for menneskenes frelse, og i sine 80 år i Norge har dominikanerinnene på Katarinahjemmet i hans ånd vært lydhøre for Kirkens og verdens behov.

Katarinahjemmet består av både kloster, studenthjem og pensjonat, og søstrenes virksomhet spenner i dag over et vidt område - avhengig av evner, interesser, utdannelse og aktuelle behov. Slik finner vi dominikanerinnene fra Katarinahjemmet innenfor eldreomsorg, forskning, katekese, media- og informasjon, ikonmaling, utgivelse av liturgiske bøker, foredrags- og skribentvirksomhet med mer.

Om jubilanten

Etter at dominikanerbrødrene etablerte seg i Norge og Neuberggaten i 1921, vokste det frem et ønske om også apostoliske dominikanerinner i Norge. Man hadde lenge i det katolske Norge ønsket seg en katolsk institusjon for unge piker, uansett tro - hjemløse eller studenter. Et slikt apostolat ville også kunne være med på å bygge ned fordommer mot Den katolske kirke.

Da dominikanerinnene i Chatillon utenfor Paris vedtok å stenge et kloster i Belgia, vendte generalpriorinne Mère Dominique Marie Frémont blikket mot Norge. Oslo som universitetsby tiltrakk henne, og hun ville gjerne se sine søstre tilknyttet høyere læreinstitusjoner. Derved lanserte Dominique Marie forslaget om en grunnleggelse i brev til pater Béchaux, prior i Oslo, og skrev blant annet: "For å starte opp i et land hvor vi ikke kan språket, mener jeg det vil være bra å begynne med et pensjonat hvor vi kan ta imot unge piker." Både prioren og de to medbrødrene samstemte. Også biskop Smit støttet forslaget, under den forutsetning at søstrene selv dekket etableringen.

Et styre opprettet av p. Bechaux, med ham selv som formann og Sigrid Undset som et av medlemmene, besørget all formell kontakt med myndigheter, og brødrene påtok seg eiendomsjakten. Det var banksjef Nils Parmann som fant eiendommen på tre mål i Gjørstadgaten på Majorstuen. Styret hadde oppkalt det nye hjem og kloster etter både Katarina av Siena og Katarina av Sverige, den hellige Birgittas datter.

De to første ankom 22. mai 1928, og raskt sluttet norske kvinner seg til søstrenes rekker. Fra grunnleggelsen av og frem til krigsutbruddet i 1940 begynte ni norske som noviser i Chatillon, og av dem avla seks evige løfter.

Også pensjonatvirksomheten seilte i medvind. I 1936 sto et nybygg ferdig på eiendommen, og Katarinahjemmet kunne motta 40 gjester. Bygningen rommet også kapell og refektorium, samtalerom og foredragssal. Pensjonærantallet vokste raskt til over 50, og søstrene begynte på nytt å føle behov for nye og mer tidssvarende lokaliteter. Dette ble opptakten til nok en ny virksomhet; sommerhotell. Det skulle bidra til finansieringen av det nye bygget som stod ferdig i 1976. Katarinahjemmet er fortsatt er studenthjem, gjestehus og kloster, men også sete og utgangspunkt for tallrike andre aktiviteter i tjeneste for Gud og nesten. Et forholdsvis smalt prosjekt, et "hjem for unge piker", har vist seg å bære frukt langt ut over den opprinnelige målgruppens grenser og grunnleggernes ambisjoner.

(Artikkelen er delvis et sammendrag av sr. Else Britt Nilsen OPs artikkel i Broen nr. 2-2003, i forbindelse med Katarinahjemmets 75-årsjubileum.)

KI - Katolsk Informasjonstjeneste (Oslo) (5. mai 2008)