Advent betyr adventsaksjon

adventsaksjon Honduras 2015

Tradisjonen tro blir adventstiden i det katolske Norge preget av Norges Unge Katolikkers adventsaksjon. Aksjonen gjennomføres i samarbeid med Caritas Norge. Vi oppfordrer alle våre lesere til å støtte adventsaksjonen og bidra med både penger og positiv respons hvis dere møter vaffelselgende og bøssebærende ungdommer. Årets aksjon går til Honduras.

 

Retten til deltakelse i Honduras

 Av Quyen-Di Ngoc Phan (Caritas Norge) og Mathias M. Ledum (NUK)

 48 ungdommer fra 15 forskjellige menigheter tilbrakte helgen 30. oktober–1. november på Mariaholm for å forberede seg til årets Adventsaksjon. Adventsaksjonen er et samarbeid mellom Caritas og Norges Unge Katolikker (NUK). 

Under helgen delte ansatte fra Caritas Norge og ledere i NUK sine kunnskaper gjennom foredrag om årets tema: retten til deltakelse og Kirkens sosiallæres posisjon på nettopp dette temaet.

Å bringe adventsaksjonen ut til mennesker rundt oss er noe av det mest konkrete vi kan gjøre i vårt aksjonsarbeid. I løpet av helgen lærte deltagerne om hvordan man skal formidle informasjon om prosjektet til folk i menigheten og i resten av lokalsamfunnet, samt la konkrete planer for hvilke aktiviteter som skal arrangeres i forbindelse med adventsaksjonen i desember. Meningen er at deltagerne gjennom kreative workshops og foredrag skal inspireres til å samle inn penger lokalt.

Årets prosjekt

 Årets adventsaksjon støtter et prosjekt i Honduras som heter «Rett til deltakelse». Prosjektet ble startet i 2013 og støtter over 25 000 personer i de 41 mest fattige kommunene i Honduras. Formålet med prosjektet er å sikre at folks rettigheter ivaretas og at de får evnen til å delta i demokratiske prosesser. Vi ønsker å gjøre de bedre rustet til å forsvare og fremme menneskerettigheter, og til å verne naturressurser. De utvalgte kommunene er også de mest sårbare for naturkatastrofer og klimaendringer.

De statlige institusjonene i Honduras er svake, korrupsjonsnivået er høyt, og folk blir behandlet forskjellig avhengig av hvor mye penger eller innflytelse de har. Oppmerksomheten i prosjektet er derfor rettet mot kommunene med deres politikere og institusjoner, da korrupsjon er et av de største hindrene for positiv utvikling. Landets økonomiske situasjon fører til økt fattigdom, arbeidsløshet og kriminalitet.

 Mye av årsaken til fattigdom og manglende utvikling skyldes fraværet av et deltakende, fungerende demokrati og omfattende korrupsjon på lokalt og nasjonalt nivå. Folk opplever at penger som er satt av til utvikling, ikke kommer frem, at kvinner ikke får delta i politiske avgjørelser og at mange utsettes for vold. Dessuten frarøves folk i landsbyene retten til jord og vann som følge av lokale politikeres korrupsjon.

Demokrati- og menneskerettighetsskole i Santa Rosa de Copán

 Et eksempel på hvordan Kirken arbeider med demokrati og menneskerettigheter, finner man i bispedømmet Santa Rosa de Copán. Her er det opprettet en demokrati- og menneskerettighetsskole for alle de 43 menighetene i bispedømmet. Kvinner og menn fra menighetene gis opplæring som de bringer tilbake til menighetene, og her læres flere personer opp slik at de igjen kan dele kunnskapen med lokalsamfunnene. Bispedømmene tar også i bruk lokalradio for å formidle kunnskapen.

For oss som bor i Norge, er ting som demokrati og menneskerettigheter en selvfølgelighet. Det er en selvfølgelighet at vi skal kunne ytre vår mening, det er en selvfølgelighet at vi skal kunne stemme ved valg når vi fyller 18, og det er en selvfølgelighet at vi får dekket grunnleggende menneskerettigheter som utdanning og helsetjenester. 

For halvparten av verdens befolkning er ikke dette en selvfølgelighet. For halvparten av verdens befolkning er en demokratisk styreform helt ukjent, eller kanskje bare en fjern og tilsynelatende uoppnåelig drøm. For millioner av verdens befolkning er menneskerettigheter ukjente rettigheter, eller rettigheter de bare kjenner til som ofre.

Demokrati er ikke bare frihet fra å bli styrt av andre. Demokratier som styreform forutsetter at alle har mulighet til å delta, det forutsetter en viss maktfordeling og uavhengige vaktbikkjer som kan bidra til å korrigere maktovergrep. Demokrati forutsetter at grunnleggende menneskerettigheter respekteres. Demokrati forutsetter fred og sikkerhet og økonomisk og sosial utvikling. Og fremfor alt forutsetter demokratiet kontinuerlig pleie og videreutvikling hvis det skal fungere. 

Menneskerettigheter er noe den enkelte staten forplikter seg til å følge, menneskerettighetene skal både respekteres og sikres. Dette betyr følgelig at staten er ansvarlig for at statens egne institusjoner og representanter respekterer menneskerettighetene, samtidig som at staten skal iverksette egne tiltak for å sørge for at andre borgere ikke begår menneskerettighetsbrudd.

De ulike menneskerettighetene er alle like mye verdt, og sammen utgjør de en udelelig helhet. Det er likevel vanlig å skille mellom sivile og politiske rettigheter og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. 

Fungerende demokratiske institusjoner bidrar til at menneskerettighetene fremmes og respekteres. Respekten for menneskerettigheter bidrar på sin side til å styrke demokratiet. Politisk innflytelse kan bidra til utvikling og en mer rettferdig fordeling av samfunnets goder. Sosial og økonomisk utvikling er viktige forutsetninger for å utvikle demokrati og for å sikre fred og forebygge voldelige konflikter.

De sivile og politiske rettighetene knyttes ofte til demokratibegrepet. Og enkelte menneskerettigheter, som ytringsfrihet og forsamlingsfriheten, er viktige deler av demokratiet. Sivile og politiske rettigheter er de instrumentene som gir mulighet til å påvirke beslutningsprosesser og ressursfordeling.

Økonomiske og sosiale rettigheter er nært knyttet til demokratisk utvikling. Uten mat, tak over hodet og utdanning har man lite overskudd til å delta i beslutningsprosesser, selv om disse finnes. Menneskerettighetene henger med andre ord sammen, og det er viktig at de alle oppfylles for at den enkelte borger skal kunne ha godt grunnlag for å kunne bidra og delta i samfunnet.

I dag er mange mennesker i en situasjon hvor de verken har det ene eller det andre. Derfor er arbeidet med utvikling og alle menneskerettigheter så viktig.

Støtt årets Adventsaksjon!

I Norge og resten av Europa har det tatt lang tid å utvikle demokratiet til det vi ser i dag. Utviklingen av menneskerettigheter har pågått parallelt. Det er en klar sammenheng mellom demokratiet og menneskerettighetene. Både i Norge og i Europa hadde utviklingen av demokratiet og menneskerettighetene nær sammenheng med den økonomiske og sosiale utviklingen. Når utviklingen av demokratiet og menneskerettighetene i vårt eget samfunn tok så lang tid, kan vi ikke forvente at andre land skal endre seg over natten. Men dette betyr ikke at vi ikke skal hjelpe de på veien.

En måte vi kan gjøre dette på, er å støtte årets Adventsaksjon. Prosjektet sprer kunnskap om menneskerettighetene til befolkningen og bidrar til å styrke statlige institusjoner ved å blant annet å legge press på myndighetene og å lære opp myndighetspersoner og vanlige borgere. Det er ikke tilstrekkelig å kun vedta menneskerettigheter. Det er nødvendig at befolkningen har kjennskap til disse rettighetene, og at de statlige institusjonene er sterke nok til å sørge for at de oppfylles.

Prosjektet bidrar til at befolkningen blir oppmerksomme på sine rettigheter og at de engasjerer seg i lokalsamfunnene. De sprer så denne kunnskapen, og sammen legger de press på myndighetene for å få de tjenestene de har krav på, som helsehjelp og utdanning. Gjennom dette kan de bidra til å redusere fattigdom der de bor.

For Caritas er det viktig å ikke bygge strukturer eller å etablere organisasjoner som konkurrerer med myndighetene. Målet er ikke å kjempe for lokalbefolkningens rettigheter for dem, men å gjøre dem i stand til å ta kampen selv. Av samme årsak er det heller ikke et mål å bygge brønner for å sikre lokalbefolkningen tilgang til vann, men å få myndighetene til å innse at det er deres ansvar.

Støtt derfor adventsaksjonen både nasjonalt og lokalt. Spør ungdommer i menigheten om deres aktiviteter og hvordan dere kan støtte dem både med planlegging, oppfølging, motivasjon og hvis mulig med penger. Advents­tiden er en tid for å vise medfølelse og omsorg for andre, og nettopp gjennom å støtte adventsaksjonen blir denne nestekjærligheten satt i praksis.

 

Foto: Caritas Honduras