– Det katolske er ikke kanel på grøten
KIRKENS MULIGHET: – Det har aldri vært viktigere med institusjoner som driver med utdanning på tvers av kulturer, land og politiske interesser. Og Kirken er den største av dem alle. Det gir et stort ansvar, men også en stor mulighet, sier Alexander Golding. Foto: Caritas Norge/Trine Lejon
I dokumentet «Utdanning til broderlig humanisme» utfordres 200 000 katolske skoler og deres elever til å tenke nytt om hva som er målet med å lære.
Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen
50 år etter «Populorum Progressio» publiserte Kongregasjonen for katolsk utdanning oppfølgingsdokumentet «Utdanning til broderlig humanisme». Nå er det oversatt til norsk.
– Slike dokumenter kan bli anklaget for å ha en for generell form, men slik blir det når de skal treffe både skoler i hyggelige Bodø (eneste katolske skole nord for polarsirkelen) og millionbyen Sydney, i landsbyskoler i Zambia skoler og misjonsskoler i Guatemala, sier skoleråd i Oslo katolske bispedømme Gjermund Høgh (bildet, t.h.).
Dokumentet har undertittelen «Om å bygge en ‘sivilisasjon av kjærlighet’ – 50 år etter 'Populorum Progressio'», som ble skrevet og publisert under pave Paul VI i 1967.
– Poenget er at slike dokumenter skal være med å sette dagsorden i våre diskusjoner og gi retning for den faglige utviklingen som skal skje over alt og, utfra subsidiaritetsprinsippet, få en konkret konsekvens i det enkelte område/land og handlinger og endringer i hver skole. Tema fra disse dokumentene vil også komme opp i Norge gjennom felles kurs for ansatte og «katolsk skolering» som gjennomføres med et antall økter i året på alle våre katolske skoler her i Norge, sier Høgh.
Den kommende Verdenskongressen for katolske skoler (OIEC) arrangeres i New York i juni 2019, og den vil blant annet være dedikert til tema fra «Utdanning til broderlig humanisme».
Kimer til håp
Når verdens største ikke-statlige utdanningsaktør, Den katolske kirke, tar seg tid til å reflekterer rundt skolegang og målene for utdanningsinstitusjonenes virksomhet, så bør vi følge med, mener Alexander Golding. Han har bakgrunn fra Caritas og er nyvalgt styreleder for St. Johannes katolske bibelskole, som åpner sine dører til høsten.
Hvilken analyse gjør dokumentet av dagens samfunn?
– Dokumentet ser rundt seg: Hva skjer i verden nå? Hva har utviklingen ført til? Hva er anderledes i dag sammenlignet med for 50 år siden? Jo, verden er preget av stadig større sosial og økonomisk skjevhet; vi lever fremdeles med trussel om krig; deler av verden plages av uroligheter som fører til massemigrasjon; miljøkrisen er allestedsnærværende, med klimaendringene som det mest prekære problemet. Men alt er ikke svart – det er lysglimt også: De store globale initiativene, slik som for eksempel FNs 1000-årsmål, er kimer til håp. Dokumentet viser det paradoks at vi til tross for vitenskapelig og teknologisk utvikling, er nærmere en kollaps enn noen gang.
Hva vil du trekke frem som spesielt aktuelt?
– «Utdanning til broderlig humanisme» våger å stille spørsmålet: Kunnskap, vitenskap, teknologi – tjener de virkelig menneskeligheten i en broderlig – eller «søskenlig» – ånd, der vi tar vare på hverandre? Svaret er et «nei, ikke alltid» eller «ja, men ikke alltid». Kunnskap, vitenskap eller teknologi i seg selv kan ikke stå i et vakuum, kan ikke tjene seg selv som herre – de må ha et mål, svarer Kirken. For vitenskapelige skritt er ikke nødvendigvis fremskritt, man må vite hvor man går.
Kaos uten mål
Dokumentet trekker opp store perspektiver og utfordringer – større enn hva hver enkelt av oss kan mestre alene. Det utfordrer oss som Kirke og fellesskap til å tenke nytt om mennesket, livet og skaperverket, mener Golding.
– Kjernen i dokumentet er at kunnskap, vitenskap og teknologi er til for at vi skal skape et bedre samfunn. Fra Kristus, med Kristus og mot Kristus – hvis vi mister denne hensikten, blir utdanningen kaos – da kan den føre oss hvor som helst: Innsikt om atomer vil kunne føre oss til atomkrig; studiene av økonomi kan føre til mer fattigdom; biologisk forskning til manipulasjon av livet.
Han trekker frem forbindelsen mellom utdanning og den katolske sosiallæren:
– Den inneholder fire sentrale begreper: menneskets verdighet, det felles gode, solidaritet og subsidiaritet. Disse fire elementene skal strømme gjennom vår utdanning – slik kan vi forklare begrepet «broderlig humanisme». Dette er den oppdragelsen som fremtidens forskere, teknologer så vel som utdannere trenger.
«Vi skaper kunnskap, men vi har feilet, fordi vi ikke setter kunnskapen i en kontekst som skal tjene mennesket, ikke vitenskapen.»
Alexander Golding
Dialog er nøkkelen
Dokumentet peker også på et annet sentralt begrep: dialog.
– Vi er avhengig av at vi oppdrar fremtidens ledere og oss selv i en ånd, hvor dialogen står sentralt. Vi kan kun skape noe godt i en fragmentert verden gjennom å sørge for at det er en god dialog – og en broderlig dialog – mellom menneskene og deres ulike verdensbilder.
Her er Den katolske kirken i en unik posisjon, resonnerer Golding:
– Det har aldri vært viktigere med institusjoner som driver med utdanning på tvers av kulturer, land og politiske interesser. Og Kirken er den største av dem alle. Det gir et stort ansvar, men også en stor mulighet. Elevene ved våre skoler kommer fra alle verdens hjørner, mange er ikke katolikker. Det gir oss en unik sjanse til å lage en kultur som til tross for disse skillene, lar oss leve i harmoni gjennom dialog.
I dokumentet heter det blant annet at vi har manglet en utdanningsplan som «kan promotere gode grunner for samarbeid i en forenet verden». Hva legger du i det?
– Dokumentet sier at menneskeheten, altså verden, mangler en tanke om utdanning. Vi skaper kunnskap, men vi har feilet, fordi vi ikke setter kunnskapen i en kontekst som skal tjene mennesket, ikke vitenskapen. En humanisering av utdanningen betyr ikke at utdanningen skal gjøres mer menneskelig, men at vitenskapen skal være til for mennesket. Menneskene er ikke vitenskapens verktøy, kunnskap og teknologi er til for å tjene menneskeheten. At mennesket til slutt blir kunnskapen, vitenskapen og teknologiens slave, er en grunnleggende ikke-kristen tanke: Kristus setter menneskets fri fra slaveriet. Vitenskapen skal tjene oss, ikke true oss.
«Det er viktig å huske at det katolske er ikke kanel på grøten. Det er melken og kornet i grøten – det vi lager grøten på.»
Alexander Golding
Kristendommen i et nøtteskall
Du er blitt valgt til styreleder av den nye St. Johannes katolske bibelskole i Bergen. Som styreleder av en operativ utdanningstjeneste – hvordan forestiller du deg at dette dokumentet kan komme til nytte?
– Det viktigste budskapet er at skolen må være et sted der elever med ulike bakgrunner møter hverandre, lever sammen, tenker sammen og utfordrer hverandre i en kontekst som ikke setter de akademiske resultatene over alt annet. Det er fantastisk med den norske bibel- og folkehøyskoletradisjonen – her er ikke karakteren på slutten av året det viktigste. Skolene skal øve elevene i å stille spørsmålet «Hvorfor utdanner vi oss?». Svaret er ikke utelukkende at «vi kan finne ut nye ting». Jeg håper at vi på bibelskolen får anledning til å gi unge mennesker hjelp til å vurdere fremskritt ut fra et høyere mål. Da er ikke all nyutvikling nødvendigvis et fremskritt.
På hvilken måte mener du at de tanker, verdier og holdninger som kommer til uttrykk i dette dokumentet, kan bidra til å sette et distinkt preg på skoler med katolsk formålsparagraf?
– Det er viktig å huske at det katolske er ikke kanel på grøten. Det er melken og kornet i grøten – det vi lager grøten på. En katolsk skole finnes, fordi vi tror på Kristus som livets opphav som vår egen eksistens begrunnelse, fordi vi tror at menneskeheten skal bevege seg mot det fullkomne fellesskap i Kristus. Så anerkjenner vi at vi er på vei dit, men at vi på ingen måte har nådd målet. Det er dét en katolsk utdanningsinstitusjon skal gjøre: Den skal hjelpe oss, unge som gamle, til å bevege oss mot Kristus. Hvis en utdanningsinstitusjon gjør noe annet enn å bidra til at fellesskapet fortsetter å bevege seg mot den broderlige humanismens kjærlighet, så mislykkes vi. Intellekt uten mål, verdier og mening – uten Kristus, mener jeg, er livsfarlig for mennesket. Det er det dette dokumentet minner oss på.
Dokumentet er utpreget optimistisk og skriver om «Globalisert håp» og at «En globalisering uten visjon og håp, det vil si uten et budskap som er både informativt og levende, er dømt til å ende med konflikter og skape nød og elendighet». Er dette et godt svar fra Kirken og utdanningsinstitusjonene på de utfordringene en tilsynelatende fragmentert verden, preget nettopp av uro og engstelse, står overfor?
– Dokumentet er grunnleggende positivt, jeg vil si at det er kristendommen i et nøtteskall: Optimistisk, men realistisk. Kristendommen er troen og håpet som springer ut av den dypeste fortvilelse. Håpet som springer ut av Kristus korstfestelse, lidelse – og oppstandelse. Døden, den største tragedie, blir paradoksalt nok til vår største kilde til håp og glede. Ingenting er viktigere å formidle i vår tid til de unge i skolene våre, i katekesen, i familien: Uansett hva som skjer i ditt liv, i ditt samfunn, i din verden, så fortsett å arbeide mot det gode, for det gode. Det finnes håp og Kristus er garantisten for dette.
Fakta
- «Utdanning til broderlig humanisme» ble publisert i 2017, 50 år etter «Populorum Progressio».
- Dokumentet er nylig oversatt til norsk av Ingvild Røsok for Skolekontoret.
- Tema for Verdenskongressen for katolske skoler i New York, juni 2019.
- Utarbeidet av Kongregasjonen for katolsk utdanning (et av «departementene» i Vatikanet).
- Les mer her: Congregation for Catholic Education
Les hele dokumentet