Dunreath er et hus på sørsiden av Glasgow i Skottland hvor det holdes månedlige samlinger og forskjellige trosaktiviteter for katolske menn. Her bor et halvt dusin menn som lever i sølibat, hvorav to er prester og resten legfolk. En av prestene er p. Peter Damian-Grint, som også er studentprest i Oslo og reiser til Norge en gang i måneden.
Mennene i Dunreath tilhører Opus Dei («Guds verk»), en katolsk organisasjon for legfolk og prester som ble grunnlagt i Spania i 1928 av den hellige Josemaría Escrivá. Mange har hørt om organisasjonen, for eksempel via en viss romanforfatter, men den virker fortsatt ganske mystisk for en del utenforstående. Det er det ingen grunn til, ifølge p. Peter.
– Opus Dei handler om å minne folk på at vi alle er kalt til å bli helgener, at dåpen er et kall til hellighet. Å hjelpe folk på denne veien er målet med alt vi gjør, sier han.
– Fordi de fleste av oss er vanlige mennesker, må vi oppnå hellighet i hverdagen, i arbeidet og i familielivet hvis man er gift. Ikke på tross av det, men gjennom det.
Det er altså langt fra alle Opus Dei-medlemmer som lever i sølibat, men bare et mindretall av organisasjonens rundt 90 000 medlemmer over hele verden. Organisasjonen er heller ikke bare for menn. Et kvarters gange fra Dunreath ligger Hazelwood House, med tilbud for kvinner.
Veien til Opus Dei
P. Peter er født i London i 1964 og gikk på katolsk skole gjennom hele oppveksten. Han forteller at troen var viktig for begge foreldrene hans, og at familien ofte ba sammen. Faren, som konverterte i ung alder, hadde en spesiell hengivenhet for den hellige Peter Damian, og oppkalte sønnen sin etter ham.
– Hvordan ble du først introdusert for Opus Dei?
– Min mor oppdaget, ved å snakke med andre mødre, en klubb for gutter i nærheten av der vi bodde som var drevet av Opus Dei-medlemmer. Jeg var rundt tolv år gammel da jeg og brødrene mine gikk dit.
P. Peter beskriver klubben som et flott og hyggelig sted å være. Det var aktiviteter som filmproduksjon og helgeturer på landet, men troen var alltid en del av dem. På vei hjem fra skolen gikk han ofte innom klubbhuset for å studere, noe som var et viktig fokus for de eldre guttene.
– Da jeg skulle begynne på universitetet, søkte jeg om å bli medlem. Men det er ikke bare å melde seg inn og så er det gjort! Du må først vente i seks måneder etter at du har søkt, og selv da kan du bare forplikte deg for ett år om gangen. I løpet av denne tiden får du lære mer om Opus Deis spiritualitet og levemåte, forklarer han.
Først etter fem år, som 23-åring, kunne han gi sin endelige forpliktelse. Som medlem forplikter man seg til å søke hellighet og utføre apostolisk arbeid i Opus Deis ånd. Det er ikke et løfte til Gud, som i en religiøs orden, men en avtale med Opus Dei. Det finnes ingen ordensfolk i Opus Dei.
– I mesteparten av mitt liv i Opus Dei har jeg vært legmann, i forlagsbransjen og som akademiker ved universitetet i Oxford. Nå har jeg vært prest i elleve år. I tillegg til å være dekan ved Opus Deis Studium Generale for Nordvest-Europa, underviser jeg en del selv. Men den mest givende delen av arbeidet mitt er nok å høre skriftemål og gi åndelig veiledning, sier p. Peter.
I Barmhjertighetens år i 2016 ble han utnevnt som en «barmhjertighetens misjonær», med spesielt fokus på å forkynne Guds barmhjertighet og høre skriftemål – ikke minst fra dem som har vært lenge borte fra Kirken.
Les mer
- Scottish Catholic Observer: Missionaries of mercy come home to Scotland
Hellighet i hverdagen
Den hellige Josemaría Escrivá, som blir kalt «hverdagens helgen», fremhevet det universelle kallet til hellighet lenge før det ble tatt opp av Det annet vatikankonsil.
Til å begynne med hadde bevegelsen hans ikke noe navn. En dag spurte p. Josemarías skriftefar, som var jesuitt, hvordan det gikk med «Guds verk». Fra da av ble navnet sittende: «Guds verk», på latin Opus Dei.
I 1982 ble organisasjonen gjort til Kirkens første «personalprelatur» av den hellige pave Johannes Paul II. Det vil si at Opus Deis prester er underlagt prelaten, for tiden mgr. Fernando Ocáriz Braña.
Kun to prosent av medlemmene i dag er prester, det vil si at de færreste ser ut som p. Peter.
– Hvordan ser et typisk Opus Dei-medlem ut?
– Et typisk Opus Dei-medlem er en mann eller kvinne som jobber i en vanlig jobb. Det er et bredt spekter med alt fra bussjåfører til forretningsmenn, leger og advokater, lærere og bønder. Tenk på en jobb, og det finnes sannsynligvis et Opus Dei-medlem et eller annet sted i verden som har den.
Blant tidligere medlemmer finner man den salige Guadalupe Ortiz, en kjemiker som var med på å starte Opus Dei i Mexico, den ærverdige Isidoro Zorzano, en spansk ingeniør, den ærverdige Ernesto Cofiño, en guatemalansk barnelege og fembarnsfar, samt Pedro Ballester, en ingeniørstudent som døde kun 21 år gammel i 2018 og hvis kanoniseringssak nylig er blitt åpnet.
P. Peter understreker at Opus Dei-medlemmer ikke ser på seg selv som noe spesielt. De prøver bare å leve et normalt katolsk liv og hjelpe andre med å komme nærmere Gud, sier han.
– Det er ingenting et Opus Dei-medlem gjør som ikke en hvilken som helst katolikk kan gjøre. En spesifikk ting er at vi legger stor vekt på indre bønn for å vokse i vennskap med Gud. Som den hellige Teresa av Ávila sa, er indre bønn «intet annet enn å omgås i vennskap og tale ofte og lenge i ensomhet med den vi vet elsker oss».
Han ler av konspirasjonsteoriene om Opus Dei som finnes i populærkulturen, ikke minst som følge av Dan Browns roman Da Vinci-koden fra 2003.
– Hvis vi var halvparten så rike og utspekulerte som noen vil ha det til, ville vi vært mye mektigere. Hvis Opus Deis mål er å samle rikdom og få innflytelse, har vi ikke gjort en særlig god jobb! Disse teoriene stemmer rett og slett ikke overens med min erfaring av Opus Dei, fastholder han.
Kontroversiell historie
Det er ikke til å komme utenom at Opus Dei har vært en kontroversiell organisasjon, både utenfor og innad i Den katolske kirke. Noen vil beskrive den som konservativ eller til og med «ultrakonservativ», uten at det nødvendigvis er klart hva som menes med det.
– Noen mener kanskje «trofast mot Kirken og paven», foreslår p. Peter, og sier at de i så fall har rett. Han beskriver Opus Dei som ubeskjemmet og uforbeholdent trofast, men påpeker at det samme bør gjelde alle katolikker.
Han sier også at Opus Dei kanskje kan oppfattes som gammeldags, fordi det ikke tilbyr noe mer spennende enn de kjente og velprøvde midlene til hellighet: messe og bønn, rosenkransen, samvittighetsransakelse og skriftemål.
– Andre tror kanskje at Opus Dei er politisk høyreorientert. Til det har jeg et moteksempel: I Spania på 1930-tallet ble den hellige Josemaría faktisk mistenkt for å være en farlig mann på venstresiden, fordi han snakket om å helliggjøre arbeid. For noen hørtes det ut som om han var en kryptokommunist.
– Hva med Opus Dei-medlemmene som var ministre i Francos regjering?
– Man hører mye om dem, men ikke så mye om Opus Dei-medlemmene som ble forfulgt på grunn av sin regimekritikk. Et eksempel er avisredaktøren Antonio Fontán, som var en sentral opposisjonsfigur. Han skrev blant annet en lederartikkel der han kritiserte Franco og sa at han burde gå av.
Den spanske borgerkrigen, som endte med seier for Franco-regimet i 1939, preget mange tidlige Opus Dei-medlemmer. I denne perioden ble tusenvis av prester og andre katolikker drept av radikale grupper på venstresiden. Pave Frans har saligkåret hundrevis av dem som martyrer.
– Det finnes Opus Dei-folk på begge sider, både høyre og venstre, fordi medlemmene står fritt til å støtte det politiske partiet de selv ønsker. Opus Dei vil aldri fortelle dem hva de skal gjøre, så lenge det ikke strider direkte mot Kirkens lære, påpeker p. Peter.
Det sosialdemokratiske Labour-partiet i Storbritannia har hatt en kvinnelig kabinettminister, Ruth Kelly, som tilhører Opus Dei.
– Stemmer ryktene om «selvpining» i Opus Dei?
– For alle Opus Dei-medlemmer handler selvfornektelse først og fremst om små ting. For eksempel det «heroiske minutt» (å stå opp så snart alarmen går), å spise litt mindre av maten man liker, og så videre. Det innebærer også nestekjærlighet, som å overvinne mitt eget dårlige humør og lytte til andre når jeg egentlig ikke har lyst.
P. Peter viser til et sitat fra den hellige Josemaría Escrivá: «Noen ganger kan et smil være det beste beviset på botsånd.»
– Fysiske midler til selvfornektelse har alltid vært en del av Kirkens liv; det holder å lese om ørkenfedrene for å se at det ikke er unikt for Opus Dei. De fleste Opus Dei-medlemmer bruker dem uansett ikke. Noen gjør det, men bare under åndelig veiledning. Det er faktisk ikke så viktig for oss, slår han fast.
Opus Dei i Norge
En gang i måneden kommer p. Peter til Oslo for å lede åndelige samlinger for Opus Dei-medlemmer og ikke-medlemmer. Disse samlingene minner om retretter og gir muligheten til å reorientere seg og be uforstyrret, men varer bare et par timer. Han holder også kurs som er åpne for alle.
– Hvor stort er Opus Dei i Norge?
– Det er en liten gruppe, kanskje et dusin medlemmer. De gjenspeiler Kirken i Norge ganske godt, i og med at flertallet av medlemmene ikke er etnisk norske. Jeg reiser til Oslo en gang i måneden, fordi Opus Dei tar på alvor sitt løfte om å støtte sine medlemmer så langt det er mulig.
Jeg er veldig imponert over studentene i Oslo og er glad for å få denne muligheten til å tjene Kirken i Norge.
P. Peter hadde allerede en stilling i den katolske prestetjenesten ved universitetet i Glasgow. Han forteller at han ble utnevnt til studentprest i Oslo fordi han uansett kom dit jevnlig, hadde litt tid til overs, og stilte seg til tjeneste for biskopen. Som studentprest svarer han til biskop Eidsvig, ikke til Opus Dei.
Han viser til et sitat fra den hellige Josemaría: «Den eneste ambisjonen, det eneste ønsket Opus Dei og hvert av dets medlemmer har, er å tjene Kirken slik Kirken ønsker å bli tjent.»
– Min oppgave er å hjelpe studentene med å komme nærmere Gud, med å vokse i hellighet i hverdagen og finne det Gud kaller dem til. Jeg er veldig imponert over studentene i Oslo og er glad for å få denne muligheten til å tjene Kirken i Norge, sier p. Peter.
Et annet Opus Dei-medlem som nylig har begynt å tjene Kirken i Norden, er den spanskfødte biskop Raimo Goyarrola av Helsinki i Finland. Siden september 2024 tjener han som visepresident for Den nordiske bispekonferanse.
– Hvor bør folk henvende seg for å lære mer om Opus Dei?
– Vi har et nettsted, og vi jobber med å utvide den norske versjonen av den. Hvis du vil lære mer om Opus Dei, kan du lese den hellige Josemarías verker. De finnes ikke på norsk ennå, men engelske oversettelser er fritt tilgjengelige på nettet.
– Det beste av alt er å snakke med et medlem. Du kan ta kontakt med meg for å lære mer, få informasjon om arrangementer i Oslo, og så videre.
Se video: Presentasjon av den hellige Josemaría
Les mer
- Opus Deis nettsider på norsk
- Den hellige Josemarías verker på engelsk
- Opus Deis første prelat: Den salige Álvaro del Portillo
