Regina caeli sjette søndag i påsketiden

Her følger alt paven sa før regina caeli-bønnen:

Kjære brødre og søstre, god søndag!

Jeg har nettopp tatt fatt på min tjeneste blant dere, og jeg ønsker først av alt å takke dere for den hengivenhet som dere viser meg, og be dere støtte meg med bønn og nærhet.

I alt som Herren kaller oss til, i løpet av vårt liv og vår trosvandring, føler vi iblant at vi ikke strekker til. Nettopp denne søndagens evangelium (jf. Joh 14,23–29) sier oss imidlertid at det ikke er våre egne krefter vi skal se til, men Herrens barmhjertighet – han som har valgt oss – i visshet om at Den hellige ånd veileder oss og lærer oss alt.

Kvelden før Mesterens dør er apostlene urolige og redde og spør seg hvordan de kan videreføre og vitne om Guds rike. Jesus forteller dem om Den hellige ånds gave, med følgende vidunderlige løfte: «Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham» (vers 23).

Slik befrir Jesus disiplene for frykt og bekymringer. Han sier også: «La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet» (vers 27). For om vi blir i hans kjærlighet, bor han selv hos oss, vårt liv blir Guds tempel. Og denne kjærligheten opplyser oss, den får innpass i vår tankemåte og i våre valg, og sprer seg også ut mot andre mennesker og lyser opp alle situasjoner i vårt liv.

At Herren bor i oss, brødre og søstre, er nettopp Den hellige ånds gave. Den hellige ånd tar oss ved hånden og lar oss erfare, også i vårt dagligliv, Guds nærvær og nærhet, ved å gjøre oss til sin bolig.

Når vi betrakter vårt kall – alt det som er betrodd oss av både mennesker og ting, våre oppgaver, vår tjeneste i Kirken – er det fint at hver av oss med tillit kan si: Jeg er svak, men Herren skammer seg likevel ikke over at jeg er menneske. Tvert imot kommer han og bor inni meg. Han ledsager med sin Ånd, han opplyser meg og gjør meg til et redskap for sin kjærlighet til andre, til samfunnet og til verden.

Kjære alle sammen, la oss ut fra dette løftet vandre i troens glede  og bli et hellig tempel for Herren. La oss prøve å bringe hans kjærlighet overalt, vel vitende om at hver bror og søster er en bolig for Gud, og om at hans nærvær vises spesielt i små, fattige og lidende mennesker, som en oppfordring til å vise omtanke og medlidenhet.

Og la oss nå alle sammen betro oss til den allhellige Marias forbønn. Ved Den hellige ånd ble hun «Hengivenhetens kalk» [«Boligen viet Gud» på italiensk]. Med henne kan også vi oppleve gleden ved å ta imot Herren og være tegn på han kjærlighet og redskaper for den.