I katolsk.no's faste-serien om Gravridderne møter vi denne gangen en som har ledet arbeidet for forebygging av seksuelle overgrep i Oslo katolske bispedømme, vært menighetsrådsleder i St. Paul menighet – og fortsatt stiller opp der det trengs!
– Jeg visste hva det var, og jeg så dem av og til – de som bar på kapper med røde kors, sier Ewa Bivand.
Hun ler litt av sitt førsteinntrykk av ordenen hun trådte inn i for fem år siden.
Dette er en karitativ organisasjon.
Medlem i fem år
Ewa deler gjerne sin kunnskap om ordenens historie og hensikt. Gravridderne, slik vi kjenner dem i dag, ble gjenopplivet på 1800-tallet etter å ha vært borte i flere hundre år. Det var Den salige pave Pius IX som i 1847 reetablerte ordenen.
Selve opprinnelsen strekker seg helt tilbake til korstogene og et ønske om å beskytte Det hellige land.
Sjefen deres er pave Leo selv, og ridderne finnes i dag i mange ulike land. Til Norge kom Gravridderne i 2008.
– Dette er en karitativ organisasjon, påpeker Ewa tidlig i samtalen.
Det tok ett og et halvt år fra hun fikk invitasjonen til Ewa avga sitt ordensløfte. I mellomtiden deltok hun på forskjellige møter og hadde samtaler med daværende leder Helene Lund.
– Da fikk jeg mulighet til å orientere meg i hva ordenen gjør, sier Ewa.
Hun forklarer hva det praktiske arbeidet omfatter: Det hellige land, altså Israel, Palestina, Jordan og Kypros, som den latinske patriarken har under seg.
– Der er det veldig mange prosjekter som ordenen både driver og finansierer, forklarer hun.
– Vi tenker mer langsiktig. Vi er der og vi håper å være der også i fremtiden, legger hun til.
Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem
- Ridderordenen for Den hellige grav i Jerusalem er en leginstitusjon under beskyttelsen av Den hellige stol.
- Ordenen har for tiden rundt 30 000 medlemmer i nesten 40 land.
- Ordenens historie kan føres tilbake til dokumenter fra 1336, men ifølge tradisjonen har den virket helt siden de første korstogene.
- Formålet er blant annet «å styrke medlemmenes kristne liv i absolutt lydighet til paven og i forhold til Kirkens lære»; «åndelig og økonomisk støtte til Det hellige land» samt «å støtte bevaringen og utbredelsen av troen i Det hellige land, og vekke katolikkers interesse for dette arbeidet.»
- Ordenens stormester er en kardinal utnevnt av paven. I dag er det kardinal Fernando Filoni.
- Norsk magistral delegat: Huan Nguyen KCHS
- Norsk Storprior: biskop Bernt I. Eidsvig KC*HS av Oslo
- Norsk nettside: www.oessh.no
- Støtt Ridderordenen av Den hellige gravs arbeid i Det hellige land ved å gi en gave. Du kan bruke kontonummer 3000.20.63561.
Vi prøver å utdanne folk i kjærlighetens navn.
I kjærlighetens navn
Ewa understreker hvor krevende situasjonen er nå. Det er vanskelig å drive skoler når lærere har ikke fått lønn fra det offentlige de siste to år.
– Samtidig er skolegang utrolig viktig. Vi prøver å utdanne folk i kjærlighetens navn, sier Ewa.
Det betyr muligheter og fellesskap for alle, uansett etnisk eller religiøs bakgrunn. I tillegg til å finansiere og drive skoler støtter ordenen kirkebygninger, klostre og helsevesen.
– I samtalene med Helene lærte jeg om hva ordenen gjør der og tenkte at dette er et kjempeviktig arbeid: Å hjelpe de kristne som bor på alle de stedene der Jesus levde, og jobbe for at de kristne forblir der, sier Ewa.
Det kristne fellesskapet i Gaza går helt tilbake til de første kristne, forteller hun.
– Kirken må ta vare på dem, understreker Ewa.
Kardinal Pierbattista Pizzaballa, Den latinske patriarken i Det hellige land, har flere ganger bedt ordens medlemmer om å komme og besøke Betlehem eller Kypros, særlig i høytider.
– Det er en moralsk støtte faktisk å komme fysisk. Det er samtidig et sånt ubehag ved tanken på å reise, men man må jo støtte dem og tenke på hva vi kan gjøre for at kristendommen fortsatt er der, sier Ewa.
– Men krigen som pågår nå setter disse planer på vent, legger hun til.
Vi skal inkludere andre i våre bønner.
Vært i Israel
Ewa forteller at tallet på kristne i Israel og Palestina har gått mye ned de siste årene.
– I dag er det bare 1,9 prosent kristne som bor i Det hellige land.
Det er de kristne som tar vare på de hellige stedene og driver katolske skoler, som er åpne for alle, også muslimer.
– Jeg hadde vært i Israel tre ganger før jeg ble medlem. Den kunnskapen jeg fikk om landet, gjorde og at jeg ville inn i ordenen, sier hun.
Det var et ganske sterkt inntrykk for Ewa å se hverdagslivet i Det hellige land. Det var ikke enkelt da – og nå er det enda vanskeligere, forteller hun.
– Det er et vakkert land, og jeg vil gjerne tilbake en gang når det blir mulig. Da skal jeg gå tur i Galilea, sier hun.
Da Ewa besøkte Comboni-søstrene i Betania (Øst Jerusalem), så hun vennskap mellom naboene.
– Der var det veldig gode forhold. Mange muslimske foreldre sendte sine barn til søstrenes barnehage, sier hun.
– Det er helt vanlige folk som samarbeider og viser omsorg for hverandre, påpeker hun.
The Cross and the Olive Tree er en bok om palestinsk teologi og tro som kom ut november 2025. Da Ewa leste teksten var det noe som traff henne ved tankegangen til menneskene som bor i de berørte områdene.
– Det var slående at de snakker om forsoning, sier hun.
– De tenker på hvordan de kan gå videre. De unge palestinske teologene reflekterer over hvordan de kan forenes med naboer, som i dag er deres fiender. Dette samsvarer med riddernes bønn!
Ordenens oppdrag
- Om spiritualitet: å hjelpe det enkelte medlem til å vokse i troen på Jesus Kristus og inspirere til åndelig vekst, menneskelig integritet og gavmildhet i overensstemmelse med Den katolske kirkes lære og i troskap med paven.
- Om caritas: å hjelpe Kirken i Det hellige landand slik at den kan opprettholde det liturgiske liv og det veldedige og sosiale arbeid som den utfører.
- Om brorskap: å være et felleskap som støtter og tar vare på hverandre forenet ved det oppdrag som hviler på ordenen.
- Støtt Ridderordenen av Den hellige gravs arbeid i Det hellige land ved å gi en gave. Du kan bruke kontonummer 3000.20.63561.
Vær et vitnesbyrd
Ridderordenen av den Hellige Grav i Jerusalem skal hjelpe de kristne i Det hellige land. Samtidig skal medlemmene bidra i sine lokale kirker.
– Man står på to bein. Man må være et livlig medlem, sier Ewa.
Hun forteller at det kreves av en å være aktiv i menigheten.
– Det er selvfølgelig fokus på bønn, men også deltagelse i menighetens aktiviteter, at man prøver å støtte Kirken. Gjennom sitt vitnesbyrd kan man også få flere interesserte i ordenens arbeid, sier Ewa.
Vitnesbyrdet og fremstillingen av ordenen må de fortsette å jobbe med, tenker Ewa. Selv har hun fortalt om fellesskapet til menigheten sin i Bergen og i møte med enkeltmennesker. Og riddere var en gang på besøk i høymesse og kirkekaffe etterpå.
– Det er mange som fortsatt ikke vet hva dette er, påpeker hun.
Man føler at uansett hvor vi bor, har vi samme mål og støtter Kirken vår lokalt.
Den pompøse draktens historie
Drakten er medlemmenes kjennetegn, særlig i kirkelige seremonier.
– Man må ta det med ydmykhet: Jeg viser at jeg er medlem, og tar det med litt humor, sier Ewa – og ler.
– Disse draktene minner oss om historien og tradisjonen, legger hun til.
Kappene er en påminnelse av historien, som ikke i all sin helhet må bæres med stolthet.
Hun påpeker at det kan gi et bilde på hvordan det hele startet, nemlig med korstogene.
– Mens man er ikledd kappen, er det verdt å huske at denne historien har to sider: Gode intensjoner og ønsket om å ta tilbake de stedene der Kristus levde og døde, samtidig som vi ikke glemmer hvordan det gikk og hvor vi er nå.
Så er det det praktiske.
– Man må ha en slags uniform, sier Ewa og ler. Igjen.
Med kjærlighet til alle
O, Herre Jesus Kristus,
for dine fem sår som vi bærer på våre insignier,
vi ber Deg, gi oss styrke til å elske alle
som Din Fader har skapt, og særlig våre fiender.
Fri vår sjel og våre hjerter fra synd,
fra svakhet, fra egoisme og fra feighet,
slik at vi kan bli verdige Ditt offer.
La din Ånd komme over oss alle –
riddere og damer av Den hellige grav –
slik at det vil gjøre oss til overbeviste
og dypt oppriktige ambassadører for fred
og kjærlighet blant våre brødre og søstre og,
i særlig grad, blant alle dem som ikke tror på deg.
Gi oss tro til å møte alle livets utfordringer
og gi oss, en dag, ydmykt og uten frykt,
å nærme oss Ditt nærvær.
Amen
– Vi strekker vår hånd ut til de andre, til muslimer, jøder og til alle, sier hun.
– Vi skal inkludere andre i våre bønner, understreker Ewa.
Derfor er skolene i Det hellige landet for alle, med kjærlighet for alle mennesker.
– Så kan man håpe at det bærer frukt, legger hun til.
Fasteaksjonen 2026 – Håp som forandrer liv
«Håp som forandrer liv» er årets tema. Håpet ligger i at hvis vi står sammen, avstår fra noen goder og gir med glede, vil hverdagen bli bedre for mange mennesker i sårbare situasjoner, både i inn- og utland. Caritas har bærekraftige tiltak over hele verden som redder liv og hjelper mennesker ut av fattigdom og utenforskap.
Les mer om Fasteaksjonen 2026
Vi er på
Ordenensmedlem Bivand viser til fasten som en mulighet for å støtte dem som trenger det.
– Jeg vil oppfordre alle til å be sammen med oss: «Jesus! Gi oss styrke til å elske alle som Din fader har skapt, og særlig våre fiender!» I fastetiden går vi lidelsens vei sammen med Kristus, men vi ser også frem til den tomme graven! Til Oppstandelsen og det gir styrke og håp som vi trenger i møte med dagens verden.
Det er godt å møtes i fellesskap og styrke hverandre.
– Man føler at uansett hvor vi bor, har vi samme mål og støtter Kirken vår lokalt, sier Ewa.
Ordenen har medlemmer i Bergen, Trondheim, Kristiansand, Haugesund, Tromsø og Island, men de fleste bor i nærheten av Oslo. De har online møter, retretter og foredrag.
– Norge er et veldig lite katolsk land, men vi er her, vi er litt over tyve, sier hun stolt.
- Støtt Ridderordenen av Den hellige gravs arbeid i Det hellige land ved å gi en gave. Du kan bruke kontonummer 3000.20.63561.
