Derfor avsluttes ikke kveldens messe med velsignelse og utsendelse som vanlig. Denne kveldens liturgi kommer til sin endelige avslutning påskenatt, med vigiliens velsignelse og hilsen. De tre liturgiene peker også alle både frem og tilbake. Derfor er palmesøndagens inntog med oss på denne dag og vi speider fremover mot Golgata. I det fjerne lyser også påskemorgens glede allerede mot oss. I de ulike bønner og hymner som synges blir denne sammenheng mellom de tre hellige dager påpekt igjen og igjen.
Dagens evangelium
Påskehøytiden var ennå ikke begynt; men Jesus visste at timen var kommet, da han skulle dra fra denne verden over til sin Far. Og som han alltid hadde vist dem som var hans her i verden, hvor han hadde dem kjær, gav han dem nå det ytterste bevis på sin kjærlighet.
Aftensmåltidet var i gang; og djevelen hadde allerede inngitt Judas, sønn av Simon Iskariot, at han skulle forråde ham. Jesus, som visste at Faderen hadde overlatt alt i hans hender, og at som han var utgått fra Gud, var det til Gud han vendte tilbake, reiser seg da fra bordet, legger kappen av seg og binder et klede om seg. Så heller han vann i et fat og gir seg til å vaske disiplenes føtter og tørre dem med det klede han bærer om livet.
Han kommer da også til Simon Peter. Men han sier: «Skal du vaske mine føtter, Herre?»
Jesus svarte: «Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal skjønne det siden.»
Men Peter sier: «Aldri i evighet skal du vaske mine føtter!»
Jesus svarer: «Får jeg ikke vaske deg, har du ingen plass hos meg.»
Da sier Simon Peter: «Ikke bare føttene, Herre, men hendene og hodet med!»
Jesus sier: «Den som har tatt et bad, trenger ikke vaske seg, han er ren over det hele. Og dere er rene – dog ikke alle.» Han visste nemlig hvem forræderen var; derfor var det han sa at de ikke alle var rene.
Da han var ferdig med å vaske deres føtter, og hadde tatt på seg kappen og satt seg til bords igjen, sa han til dem: «Forstår dere hva jeg nå gjorde for dere? Dere kaller meg ‘Mester’ og ‘Herre’, og dere gjør rett i det; jeg er det. Men har da jeg, som er Herren og Mesteren, vasket deres føtter, da skylder også dere å vaske hverandres føtter; det er et eksempel jeg har gitt dere, og hva jeg har gjort for dere, skal også dere selv gjøre.»
På denne skjærtorsdag, den første av de hellige tre dager, minnes vi tre trosmysterier: Herrens bud om nestekjærlighet (gjort konkret i fotvaskingen i kveldens evangelium), innstiftelsen av prestedømmet (tydelig for oss ved de tolv apostler samlet om Herren), og innstiftelsen av nattverdens sakrament (eukaristien, kommunionen, Jesu legemes og blods sakrament). Disse tre henger nøye sammen og danner et solid grunnlag for hele det hellige Triduum.
Noen korte punkt om de tre trosmysteriene er derfor på sin plass:
Nattverden
Hvorfor innstiftet Jesus nattverden? Det gjorde han for «slik å gjøre korsets offer nærværende gjennom alle tider, inntil han kommer igjen, og for å betro sin brud, Kirken, minnet om sin død og oppstandelse: et fromhetens sakrament, et tegn på enhet, et kjærlighetens bånd, et påskemåltid» (SC 47). Med andre ord gjør dette sakramentet hele påskemysteriet nærværende blant oss, hele frelsesverket som Jesus fullførte for oss i sin lidelse, død og oppstandelse. I hver messe er korsets mysterium og dets gaver midt iblant oss.
Samtidig grunner Jesus nestekjærligheten, ikke i handlinger for handlingers skyld, men i å bli Herren lik.
Prestedømmet
Hvorfor innstiftet Jesus prestedømmet? Det gjorde han for at denne tjeneste i Kirken skulle besørge at eukaristiens gave, som de andre sakramentene og forkynnelsen av frelsens budskap, må være til stede i Kirken helt til tidenes ende. For at Jesu mysterier skulle være tilgjengelig og virksomme i Guds folk. Det er ikke logisk at Jesus skulle ha gitt alt dette til Kirken bare for dens begynnelse og ikke for Kirken til alle tider – også for oss i dag.
Vi bærer med oss alle som ikke selv kan vandre med Herren, alle som ennå ikke har erkjent at de er kalt til å vandre med Herren, og alle som trenger vår styrke og forbønn.
Fotvaskingen
Hva gir Herren oss i fotvaskingen? Ved denne handling gjør Jesus det klart at kallet til nestekjærlighet binder oss alle. Han sier selv til disiplene: «Når jeg, Herren og Mesteren, har vasket deres føtter, da skylder også dere å vaske hverandres føtter. Jeg har gitt dere et forbilde, for at også dere skal gjøre som jeg har gjort mot dere» (Joh 13,14–15). Samtidig grunner Jesus nestekjærligheten, ikke i handlinger for handlingers skyld, men i å bli Herren lik. For å tjene andre, er å tjene Kristus og for Kristus, som sier hva lønnen er for dem som gir sitt liv for andre: «Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere … For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke … Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, det gjorde dere mot meg» (Matt 25,34–35.40).
Vandringen fortsetter
Vår vandring med Herren fortsetter. Vi vil derfor ved denne messes avslutning følge Jesus fra nattverdssalen (alteret) til Getsemane hage (sidealteret). I vandringen bærer vi med oss vår verden, preget som den er av krig og konflikt, urettferdighet og nød, uro og engstelse. Vi bærer med oss alle som ikke selv kan vandre med Herren, alle som ennå ikke har erkjent at de er kalt til å vandre med Herren, og alle som trenger vår styrke og forbønn.
Skjærtorsdag 2026
Biskop Fredrik Hansen
Oslo
