– Jeg er svært positivt overrasket over orgelet, sier Olav Rune Bastrup.
Bastrup er medlem i Kirkens liturgikommisjon, og har vært til stede i St. Olav domkirke under årets påskefeiring. Han forteller at orgelets klangprofil passer veldig godt til katolsk liturgi.
– Pasjon og påske er en kraftprestasjon både for sangerne og kirkemusikerne. Jeg er imponert over det Vegar og Otto Christian får til, sier Bastrup om domkirkens organister.
Kan satse stort
– Det var ting jeg var nervøs for om kom til å fungere, for eksempel om orgelet ville holde stemmingen når kirken er stappfull og temperaturen stiger. Det var et stort problem med det gamle orgelet. Jeg var også bekymret for klangutstrålingen til den delen av orgelet som er plassert nokså dypt inne i nisjen i tårnet. Men orgelbyggerne har løst alt dette på en svært overbevisende måte, forklarer han.
– St. Olav menighet har i dag musikalske ressurser som gjør det mulig å satse stort. Med et orgel som dette og to dyktige kirkemusikere er St. Olav domkirke i ferd med å bli et kirkemusikalsk kraftsentrum i hovedstaden, legger han til.
Bastrup, som er tidligere domorganist i nettopp St. Olav domkirke (1989–1998), møtte opp til alle konsertene og ble særlig imponert over fremføringen til den nåværende domorganisten Otto Christian Odland, som spilte 15. april.
– Han spilte Widors «Symphonie Romane», eller «Påskesymfonien» som den kalles, med en sakral ro til tross for at det er et teknisk svært krevende verk.
St. Olav menighet har i dag musikalske ressurser som gjør det mulig å satse stort.
Nytt orgel i St. Olav domkirke
- Br. Torkildsen orgelbyggeri fra Åsen i Trøndelag bygger det nye orgelet.
- Orgelbyggeriet ble etablert tidlig på 1880-tallet og ledes i dag av fjerde generasjon orgelbyggere: Nils G. Torkildsen og Jann-Magnar Fiskvik.
- Firmaet har historiske orgler på kontinentet som forbilder.
- Da de bygget orglene i Sakshaug kirke og Nidarosdomen hentet de inspirasjon fra Johan Andreas Silbermann og Aristide Cavaillé-Coll.
- St. Olav domkirke ble bygget i 1852–1856 i nygotisk stil, og den nye orgelfasaden er inspirert av domkirkens nygotiske formspråk.
- Orgelfasadens spissbuer, spir, og ornamentering samspiller med kirkerommet i domkirken og de nye sidealtrene (2021) i nygotisk stil.
- Det nye orgelets fasade er foreslått holdt i gult og gull, slik at de harmonerer med sidealtrene. Utkastet til fasaden er utarbeidet av Jann-Magnar Fiskvik i samarbeid med arkitekt Tor-Magnus Horten og kunsthistoriker Therese Sjøvoll.
- Fasaden omfavner orgelets Grand Orgue (hovedverk) som spilles fra 1. manual og deler av pedalverket. Rècit (svellverk), som spilles fra 2. manual plasseres i tårnrommet bak fasaden med svelluker i front mot kirkerommet.
En lykkelig organist
Selv har Otto Christian Odland en helt spesiell påskefeiring bak seg, med et orgel han gledet seg stort til å begynne å bruke.
– Det har vært fantastisk å feire påsken i St. Olav domkirke med det nye orgelet. Vi har feiret staselige høymesser og hatt to fantastiske konserter med topp internasjonale utøvere, og i tillegg fikk jeg også spille en konsert selv, forteller organisten.
Like før Den stille uke fortalte han og kollega Vegar Sandholt om hva de troende kunne vente seg av program under messene og konsertene. Begge var spente på sitt første møte med orgelet.
– Det har vært spennende, siden det har vært svært begrenset tid til å gjøre seg skikkelig kjent med det nye instrumentet. Det har blitt en del øving om natten, så jeg har vært rimelig døgnvill, sier Odland.
Jeg er så lykkelig over å få jobbe i St. Olav.
Ny retning i faget
– For meg betyr det nye orgelet et paradigmeskifte, noe som endrer retningen på måten jeg lever livet mitt på, sier Odland.
– Jeg må strekke meg etter instrumentet. Orgelet er en læremester som gir tydelig respons, og forteller om vi trakterer det riktig eller galt. Mekanikken er veldig sensibel, forklarer han.
Noe av det han setter mest pris på ved instrumentet er mangfoldet av klangfarger og ulike karakterer i stemmene.
– Vi kan lage musikk med alle stemmene både samlet og hver for seg.
Tidligere var organistene vant til å skjule alle svakhetene ved det gamle orgelet. Nå er det ingen svakheter, bare vakker klang som farvelegger og løfter liturgien, sier Odland.
– Jeg er så lykkelig over å få jobbe i St. Olav domkirke.
Et dypt rørende inntrykk fra messen forrige søndag, er opplevelsen av at orgelet inspirerer menigheten til å ta del i sangen.
Svarer til forventningene
Selv om domkantor Vegar Sandholt foreløpig ikke har hatt mye tid med Olavsorgelet, er han fornøyd med resultatet. Han har så langt spilt under en messe, en vielse og fått øve litt på instrumentet.
– Etter det jeg har opplevd som domkantor og dirigent gjennom påskefeiringen, og etter det jeg har hørt av konserter, kan jeg bekrefte at instrumentet svarer til forventningene både som konsertinstrument og liturgisk instrument i St. Olav domkirke, sier organisten.
Sandholt forteller så om arbeidet orgelbyggerne har gjort.
– Jeg vil nok trekke frem orgelbyggernes mesterlige arbeid med å tilpasse de 30 orgelstemmene og nærmere 2000 orgelpiper i vårt kirkerom. De har hatt en klar kunstnerisk intensjon, og resultatet er et orgel som er velklingende både når det er få i kirken og når kirken er full av folk og akustikken dermed noe tørrere.
For domkirkens kantor var det en glede å lytte til de ulike konsertene, samtidig som Sandholt ble særlig beveget av samspillet mellom orgelet og de troende i kirken.
– Et dypt rørende inntrykk fra messen forrige søndag er opplevelsen av at orgelet inspirerer menigheten til å ta del i sangen. Da er sitatet på orgelfasaden oppnådd: «Alt som har ånde, lovsyng Herren».
Orgelet er innviet og påskeprogrammet avsluttet, men både påskefeiringen og ukentlige orgelkonserter hver onsdag fortsetter.
