Orgelvelsignelsen i St. Olav domkirke, Oslo, påskedag 2026
Som den bevilgende myndighet for en del år siden var det jeg som måtte si «ja» til et nytt orgel. Det gjorde jeg noe motvillig, for jeg hadde stor glede av det gamle orgelet, som ble spilt med innlevelse og dyktighet – og dette er svært forsiktig uttrykt – av våre organister Otto Christian Odland og Vegar Sandholt. Jeg trodde alt var i sin skjønneste orden. Det var det altså ikke. De to brukte verdifull tid på å overbevise meg om to ting: Orgelet var langt fra så godt som jeg trodde, og det hadde bare en kort fremtid.
Dagens evangelium
Dagen etter sabbaten var to av Jesu disipler på vei til en landsby som het Emmaus, seksti stadier fra Jerusalem, og de talte sammen om alt det som var skjedd. Og mens de snakket og diskuterte, kom Jesus og slo følge med dem; men det var noe som bandt for øynene deres, så de ikke kjente ham igjen. Han sa da til dem: «Hva er det dere går og taler sammen om?»
De stanset og så bedrøvet opp, og den ene, som het Kleopas, svarte: «Du er visst den eneste i hele Jerusalem som ikke vet hva som er hendt der i disse dager?»
Han spurte: «Hva da?»
Og de svarte ham igjen: «Det med Jesus fra Nasaret! Han var en profet, og virket og talte med makt og myndighet, for Gud og hele folket. Men yppersteprestene og rådet lot ham dømme til døden og korsfeste, – mens vi hadde håpet at han var den som skulle befri Israel. Og dertil er det nå alt tredje dagen siden det hendte. I dag har riktignok noen av våre kvinner skaket oss opp: De gikk til graven i morges, men fant ham ikke; i stedet kom de tilbake og fortalte oss at de hadde sett et syn av engler, som sa at han levde. Da gikk noen av våre til graven og fant alt som kvinnene hadde sagt, men ham selv så de ikke.»
Da sa han til dem: «Hvor uforstandige dere er, og så trege til å tro hva profetene har sagt! Skulle ikke Messias nettopp gjennomgå alt dette, for på den måten å gå inn til sin herlighet?» Og så begynte han å forklare dem, helt fra Mosebøkene av og frem gjennom alle profetene, alt hva Skriften lærte om ham.
De nærmet seg nå landsbyen de skulle til. Han lot som om han ville gå videre, men de bad ham innstendig om å bli, og sa: «Bli hos oss, for det lir mot kveld, dagen heller allerede!» Så gikk han med inn og ble hos dem. Og mens han satt til bords med dem, tok han brødet, velsignet det, brøt det og gav dem. Da fikk de sine øyne åpnet, og de kjente ham igjen, – men så var han borte for øynene på dem. Da sa de til hverandre: «Brant det ikke i hjertene våre, da han gikk der og talte til oss på veien og forklarte Skriftene for oss?»
Og i samme stund brøt de opp og vendte tilbake til Jerusalem, hvor de fant de elleve og vennene deres samlet, og disse kunne fortelle dem at Herren virkelig var oppstanden og hadde vist seg for Simon. Selv fortalte de da om det som var hendt på veien og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.
Det var bare én ting å gjøre, å bestille et nytt. Vi måtte finne en dyktig orgelbygger. Dessuten måtte vi tenke på kvalitet og pris. Vi kunne ikke slå opp i en katalog og se om noen hadde et passende instrument, og kjøpe det. Så måtte vi finne arkitekt for et utvidet galleri og flere musikalske og liturgiske eksperter, som kunne bistå med myndige råd.
Arkitekten Tor-Magnus Horten, stod som medlem av domkoret, allerede på galleriet, Mats Tande kjente, som erfaren organistvikar, det gamle orgels styrke og svakheter ut og inn, han kjente koret, han kjenner til og med bispedømmets økonomi, og han har et sikkert instinkt for å finne motiverte bidragsytere – så han kunne motivere dem ytterligere.
Orgelet gir forkynnelsen en grunntone. Det ledsager vår bønn; det samler Guds folk i bekjennelsen av den katolske tro.
Valget av verksted som skulle bygge instrumentet, var ikke vanskelig. Vi valgte norsk: Brødrene Torkildsen Orgelbyggeri, som ligger i Åsen, midt mellom klostrene på Tautra og Munkeby i Nord-Trøndelag. Orgelbyggeren heter Nils Günther Torkildsen. Alle firmaets seks ansatte har vært involvert. «The proof of the pudding is in the eating,» sier man på engelsk. Vi er tidlig i messens gang, men allerede overbevist.
Instrumentet vil bli presentert og demonstrert av fagfolk. Jeg er absolutt ikke blant dem.
For et par dager siden kom jeg fra Wien, og har med en hilsen til dere fra vår nye erkebiskop, Josef Grünwidl. Jeg må tilstå at jeg ikke kjenner ham ennå, men hilser dere allikevel med hans valgsprog: Melodiam Dei recipite, eller «Ta Guds melodi opp i dere». Ett av feltene i hans våpen viser til alt overmål et orgel! Det er ingen tvil om hans prioriteringer. Han ville nok gravet like dypt i lommene som det vi har gjort.
Orgelet gir forkynnelsen en grunntone. Det ledsager vår bønn; det samler Guds folk i bekjennelsen av den katolske tro. Melodien må være Guds og forlanger av oss at vi vil det Gud vil. Vi mottar – formidlet av orgelet – den tonen Gud gir oss. Melodien fant oss, og vi fant den, også i de instrumentene denne kirken tidligere har hatt, men tonen er nå smidigere og klarere og tettere på.
Det blir lovet oss at et orgel av denne kvalitet vil beholde sin styrke i 100 år hvis det blir vedlikeholdt og pleiet. Det er et oppdrag vi med glede påtar oss. Jeg gratulerer dere alle, biskop og prester, organister, kor og menigheter og slutter meg til deres takk til orgelbygger Torkildsen og hans medarbeidere.
I Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn. Amen.
Påskedag 2026
Biskop emeritus av Oslo Bernt Eidsvig
Oslo
