Den katolske kirkes katekisme

3. avsnitt: Den Allmektige.

268. (222) Av alle de guddommelige attributter er det bare Guds allmakt som nevnes i symbolet. Å bekjenne den har stor betydning for vårt liv. Vi tror at Guds Allmakt er universell, for Gud som har skapt alt,284 styrer alt og kan alt. Den er kjærlighetsfull, for Gud er vår Far.285 Den er hemmelighetsfull, for bare troen kan ane den når "det er gjennom avmakt at min kraft utfolder sin fulle styrke" (2 Kor 12, 9).286

"Alt det han vil, det gjør han" (Sal 115, 3)

269. (303) De Hellige Skrifter bekjenner mange steder Guds universelle makt. Han kalles "Jakobs Veldige" (Gen 49, 24; Jes 1, 24 etc.), "Allhærs Gud", "den veldige helt", "den sterke i strid" (Sal 24, 8-10). Når Gud er allmektig "i himmel og på jord" (Sal 135, 6), er det fordi Han har skapt dem. Ingenting er umulig for Ham,287 og Han gjør med sitt som Han vil.288 Han er altets Herre og har opprettet dets orden som er Ham underlagt og står til Hans forføyning. Han er historiens Herre og Mester: han styrer hjertene og begivenhetene som Han vil:289 "For hos deg er alltid uendelig styrke; hvem kan stå imot din mektige arm?" (Visd 11, 21).

"Fordi du makter alt, miskunner du deg over alle" (Visd 11, 23).

270. (2777, 1441) Gud er den allmektige Far. Hans farskap og Hans kraft belyser hverandre. Han viser sin faderlige allmakt i den måten Han sørger for oss på;290 ved at Han gjør oss til sine barn ("Jeg skal være en far for dere, og dere skal være sønner og døtre for meg, sier Herren, den allmektige", 2 Kor 6, 18); og til sist ved sin uendelige miskunn, siden det er ved fritt å tilgi våre synder at Han mest viser sin makt.

271. Allmakten utøves på ingen måte vilkårlig: "I Gud er makt og væren, vilje og forstand, visdom og rettferd ett og det samme, slik at intet kan være i den guddommelige makt som ikke kan være i Guds rettferdige vilje eller i Hans vise forstand".291

Guds tilsynelatende avmakts mysterium

272. (309, 412, 609, 648) Troen på Gud den allmektige Fader kan settes på prøve når vi opplever ondskap og lidelse. Undertiden virker det som om Gud er fraværende og ute av stand til å forhindre det onde. Men Gud åpenbarte sin allmakt på den mest hemmelighetsfulle måte ved Sønnens frivillige fornedrelse og oppstandelse, og det var slik Han overvant det onde. Derfor er den korsfestede Kristus "Guds egen kraft og Guds egen visdom. For selv Guds dårskap er visere enn menneskene, og selv Guds svakhet er sterkere enn menneskene" (1 Kor 1, 24-25). Det er i Kristi oppstandelse og herliggjørelse at Faderen "utfolder sin kraft" og viser "hvilken overmektig kraft han rår over, til beste for oss som tror" (Ef 1, 19-22).

273. (148) Det er troen som alene kan følge Guds allmakts hemmelighetsfulle veier. Troen roser seg av sin svakhet for å dra til seg Kristi kraft.292 Jomfru Maria er det fremste forbilde på slik tro, hun som trodde at "intet er umulig for Gud" (Luk 1, 37), og som lovpriste Herren: "Herren har gjort store ting mot meg, hellig er hans navn" (Luk 1, 49).

274. (1814, 1817, 211) "Derfor er intet mer skikket til å styrke vår tro og vårt håp enn den overbevisning som er risset inn i vår sjel, nemlig at intet er umulig for Gud. For alt det som (trosbekjennelsen) i det følgende fremlegges til vår tro, det største og det mest ufattelige og det som synes høyest hevet over naturens lover, det vil vår fornuft godta med den største letthet og uten å nøle, så sant den har tanken på Guds allmakt for øye".293