Den salige Antonius della Chiesa (1394-1459)

Den salige Antonius (it: Antonio) ble født i 1394 i San Germano Vercellese nær Vercelli i regionen Piemonte i Nord-Italia. Han tilhørte den berømte piemontesiske familien til markien della Chiesa, og via en sidelinje var han en forfader til pave Benedikt XV (1914-22) (Giacomo Giovanni della Chiesa). Han fikk en god utdannelse, og tidlig i livet viste han fromme trekk. Han vokste opp med håp om å bli ordensmann, men faren, som var en mann av en viss betydning, motsatte seg dette. Som tyveåring sluttet han seg likevel i 1417 til dominikanerordenen (Ordo Fratrum Praedicatorum – OP) i Vercelli til tross for familiens protester.

Han ble kjent som en populær og effektiv predikant, særlig mot ågerrenter. Som prior ledet han klostre i Como, Savona, Firenze og Bologna og deltok i det apostoliske arbeidet til den hellige Bernardin av Siena. Antonius var også en av de ledende i motstand mot den siste motpaven, Felix V (1439-49). En gang han reiste fra Savona til Genova i Italia, ble han tatt av sjørøvere, men han ble løslatt uskadet. Han var en kjent undergjører med en evne til å lese samvittigheten til menn og kvinner, noe som gjorde at han ble en etterspurt åndelig veileder. Legenden forteller at han hadde en spesiell hengivenhet til Jomfru Maria, og at han flere ganger samtalte med henne i ekstase.

En annen legende forteller at Antonius en natt ba i kirken i Savona. Han ble forstyrret av lyden av hestehover på brosteinene utenfor, så han gikk for å se hvem det kunne være på dette tidspunktet. Det var flere ryttere, alle på svarte hester. Han snakket til dem, men fikk ikke noe svar. Han trodde kanskje at de var utlendinger og forsøkte flere språk, men fikk fortsatt ikke noe svar. Da ble han klar over at noe var galt, så han befalte dem i Herrens navn om å si hvem de var og hvor de skulle. De sa da at de var djevler og at de var på vei til å hente sjelen til en døende synder, en ågerkarl, for å følge ham til helvete. «Jeg skal be for ham», sa Antonius. Djevlene lo og sa at det var for sent. «Kom i det minste tilbake og si meg om dere lyktes eller ikke», sa prioren. Kort tid etter vendte gruppen tilbake, og de hadde lyktes. De holdt den ulykkelige ågerkarlen fast og mens prioren skrekkslagen så på, tok de med ham bort mens han skrek. Neste dag kom mannens slektninger for å arrangere en strålende begravelse. «Dere må mye heller få lest messer for dere selv og andre stakkars syndere», sa Antonius.

Antonius døde den 22. januar 1459 i Como mens han var prior der. Han ble gravlagt i dominikanerkirken i byen og det skjedde mange mirakler på hans grav. I 1810 ble hans relikvier overført til sognekirken i San Germano Vercellese. Han ble saligkåret den 15. mai 1819 ved at hans kult ble stadfestet av pave Pius VII (1800-23). Hans minnedag er 28. juli.