Den hellige Alcmund av Hexham (d. 781)

Den hellige Alcmund (Ealhmund; lat: Alcumundus) ble i 767 konsekrert til den syvende biskop av Hexham i England (767-81), et sete som ble grunnlagt av den hellige Wilfrid av York og ble bispesete i 678.

Selv om vi vet praktisk talt ingenting om Alcmunds liv, er det klart at han ble betraktet med stor ærbødighet i Hexham i Northumberland. Han levde et liv av bemerkelsesverdig fromhet til sin død den 7. september 781. Han ble etterfulgt av den hellige Tilbert (Tilberht). Begges hellighet bevitnes av Simeon av Durham, Roger av Hoveden, annalene i Peterborough og mange martyrologier.

Alcmund ble gravlagt ved siden av den hellige Acca utenfor kirken i Hexham. Under de danske invasjonene forsvant alle spor av hans grav, men etter en angivelig åpenbaring i 1032 ble hans relikvier funnet og gravlagt på nytt inne i kirken.

Alcmund viste seg i en visjon for en mann i Hexham og ba ham om å informere sakristanen i Durham, en mann ved navn Alured eller Alfred (Alveredus), om å skrinlegge beina. Alured gikk med på det, men da graven ble åpnet, tok han et bein fra skjelettet for å ta med seg til Durham. Men ingen kunne flytte Alcmunds relikvier før det ene beinet ble lagt sammen med de andre.

I 1154 ble Hexham igjen invadert, og da kirkebygningen ble restaurert, ble relikviene av alle helgenene i Hexham samlet i ett enkelt skrin. Men i 1296 ble relikviene spredt for alle vinder da skotske highlanders angrep regionen. En naturlig minnedag for Alcmund er dødsdagen 7. september, men det finnes ikke spor av noen fest bortsett fra den generelle for alle helgenene fra Hexham.