Vår Frue av Candelaria (1392)

Minnedag: 15. august

Nuestra Señora de la Candelaria; skytshelgen for Kanariøyene og Tenerife: for Oruro og La Paz i Bolivia, Medellín i Colombia, Puno i Peru og Mayagüez i Puerto Rico

Vår Frue av Candelaria (Nuestra Señora de la Candelaria eller Virgen de la Candelaria), populært kalt La Morenita, er skytshelgen for Kanariøyene og for Tenerife, den største av Kanariøyene. Kulten har sitt opphav i en åpenbaring av Jomfru Maria på øya Tenerife, og senteret for kulten er den lille kystbyen Candelaria på Tenerife. Basilikaen der, Basílica de Nuestra Señora de la Candelaria, betraktes som den viktigste Mariakirken på Kanariøyene. Hun avbildes som en Svart Madonna, det vil si mørkhudet. Statuen av Jomfruen er kledd i rikt utsmykkede klær av ulike farger og med ulike edelsteiner.

En legende som ble skrevet ned i 1594 av den spanske presten og historikeren Alonso de Espinosa (1543-?), forteller at en statue av Jomfru Maria som bærer Jesusbarnet på den ene armen og har et grønt vokslys i den andre (herav navnet Candelaria), ble oppdaget på stranden i Chimisay (Güímar) på Tenerife av to guanchiske geitehyrder i 1392. Dette skjedde før den kastiljanske erobringen av øya, som ikke var fullført før i 1496. Det har vært vanlig å kalle den opprinnelige befolkningen på Kanariøyene for guancher, noe som imidlertid er misvisende da guanche egentlig bare betyr «person fra Tenerife». I dag har guanchefolket blitt assimilert med spanske innvandrere som for alvor begynte å befolke øyene på 1500-tallet.

En av gjeterne forsøkte å kaste en stein på statuen, men hans arm ble lammet. Den andre gjeteren forsøkte å stikke statuen med en kniv, men endte opp med å stikke seg selv. Statuen ble tatt med av den lokale guanchiske mencey (konge), Acaymo, til hulen Cueva de Chinguaro nær kongens gård i Güímar, som nå er omgjort til et kapell. Først identifiserte de innfødte statuen med sin gudinne Chaxiraxi (gudenes mor) og hennes sønn Chijoraji, men senere ble statuen gjenkjent som Jomfru Maria av Antón, en guanche som hadde blitt tatt som slave av kastiljanerne og omvendt til kristendommen, men senere klart å rømme og komme tilbake til Tenerife. Han fortalte kongen om sin omvendelse, og kristendommen slo rot. Statuen ble deretter æret av guanchene som La Madre del sustentador del cielo y tierra («Mor til Han som opprettholder himmelen og jorden»). Deretter ble statuen overført til hulen Achbinico (også kjent som San Blas – St. Blasius) for offentlig venerasjon.

Imidlertid ble statuen stjålet av spanjolene og brakt til Lanzarote. Men der forårsaket statuen ulike merkelige begivenheter, og etter en pest på Lanzarote som ble tilskrevet det helligbrøderiske tyveriet av statuen, ble den i all hast brakt tilbake til Tenerife. Den svarte madonnaen fikk snart ry for å kunne helbrede sykdommer, og den begynte å tiltrekke seg pilegrimer fra hele øya. Senere, da kastiljanerne erobret øya, var en kult for Jomfruen allerede forankret. Spanjolene ga statuen æren for guanchenes suksessfulle konversjon til kristendommen

Den første messen ble feiret i Achbinico den 2. februar 1497, og adelantado (militærkommandant) Alonso Fernández de Lugo ga ordre om at det skulle bygges et eneboerkloster der, men det ble ikke bygd før i 1526, under styret til Pedro Fernández de Lugo. Sammen med klosteret ble den første kirken for statuen også bygd. Senere ble den erstattet av den første store helligdommen for Jomfruen av Candelaria, som ble bygd i 1668. Den ble imidlertid ødelagt av brann i 1789. Som om ikke det var nok, gikk originalstatuen tapt da en tsunami skylte den på havet i 1826, og dermed vendte den tilbake hvor den kom fra. Den nåværende statuen er en kopi laget av den lokale kunstneren Fernando Estévez.

Basílica de Nuestra Señora de la Candelaria på TenerifeGjenoppbyggingen av helligdommen ble svært forsinket av ulike grunner, som den økonomiske krisen i 1931, som ble fulgt av proklamasjonen av Den andre republikk, senere av Den spanske borgerkrigen (1936-39) og Andre verdenskrig (1939-45). Byggingen av den nye helligdommen kom endelig i gang i 1949 og ble fullført i 1959. Den ble tegnet av arkitekten José Enrique Marrero Regalado i en «ny-kanarisk» eklektisk miks av alle stiler som har opptrådt på Kanariøyene. Helligdommen ble konsekrert den 1. februar 1959. Den har plass til 5 000 personer og mottar mer enn 2,5 millioner besøkende hvert år. Bak basilikaen ligger Cueva de Achbinico, den første kristne kirken på Kanariøyene, hvor de opprinnelige innbyggerne dyrket Jomfruen av Candelaria, og som er et valfartsmål. Inne i hulen står en bronsekopi av statuen.

Vår Frue av Candelaria ble utropt til skytshelgen for Kanariøyene i 1559 av pave Klemens VIII (1592-1605) og hovedskytshelgen ved et dekret fra Rituskongregasjonen i Vatikanet av 12. desember 1867. Statuen ble kanonisk kronet den 13. oktober 1889. Mellom oktober 1964 og januar 1965 gjennomførte bispedømmet Tenerife den største valfarten i Kanariøyenes historie, da statuen av Jomfruen av Candelaria ble brakt til alle byer og kommuner på Tenerife. Hennes patronatsfest feires på Kanariøyene den 15. august, men ellers den 2. februar, festen for La Purificación de la Virgen, tidligere kalt «Marias Renselse» eller «Maria lysmesse», nå Herrens fremstilling i tempelet. Denne dagen feires også som en mindre fest på Tenerife. Den 24. januar 2011 fikk helligdommen rang av basilica minor av pave Benedikt XVI.

Kulten for Jomfruen av Candelaria ble brakt til Amerika med kanariske utvandrere. De tok kulten som et symbol på sin kultur, slik som de irske emigrantene brakte med seg kulten for den hellige Patrick til USA. Hernán Cortés hadde en medalje med bilde av statuen om halsen. Jomfruen æres høyt i Sør-Amerika og i Karibien, hvor hun er skytshelgen for Oruro i Bolivia, Medellín i Colombia (som ble grunnlagt som Villa de Nuestra Señora de La Candelaria de Medellín) og Mayagüez i Puerto Rico (som ble grunnlagt som Nuestra Señora de la Candelaria de Mayagüez).

Kilder: en.wikipedia.org, mercaba.org, divainternational.ch - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 9. april 2012

av Per Einar Odden publisert 09.04.2012, sist endret 28.12.2015 - 12:05