De hellige Desiderius og Reginfrid av Rennes (600/700-t)

Den hellige Desiderius (fr: Didier, Dizier) levde på 600-tallet i Gallia. Han ble rundt 687 biskop av sin fødeby Rennes i Bretagne, og hans liv var preget av alle de gode gjerninger han utførte midt i sitt folk. Etter å ha tjent sin flokk i mange år, dro han på en valfart til Roma sammen med sin diakon, den hellige Reginfrid (Reinfried, Raginfrid, Ragenfred; fr: Reginfroid, Rainfroy; lat: Raginfridus, Reginfridus, Regenfridus, Reinfridus, Rainfridus, Regimfridus, Regnifridus, Ragenfredus), og flere andre.

På tilbakereisen kom de via Tyrol eller Sveits til Ortenau i Baden, hvor Desiderius overbeviste en kjettersk biskop om hans feilaktige lære gjennom et  mirakel og førte folket tilbake til den rene lære. Deretter passerte de gjennom fjellkjeden Vogesene (Les Vosges). På det stedet som senere fikk navnet Saint-Dizier-l’Évêque (ty: St. Störigen), feiret biskopen det hellige messeofferet i kapellet der, og deretter dro de videre. Da de kom til et sted nær  byen Delle i Ajoie (ty: Elsgau), en historisk region som grovt sett tilsvarer distriktet Porrentruy i kantonen Jura i Sveits, ved grensen til Haute-Alsace (ty: Oberelsass), ble de angrepet på hovedveien av landeveisrøvere som var ute etter å stjele deres verdisaker. Desiderius ba til sitt siste sukk før han fikk hodet hogd av med et sverdslag og døde, mens Reginfrids kropp ble gjennomboret av lansestikk.

Vi vet ikke nøyaktig når dette skjedde, men det må ha vært etter 689. Andre kilder sier at det skjedde en 17. september mellom 728 og 735. En tredje variant sier mellom 670 og 673. På åstedet, hvor de to hadde bedt foran et kors av grener, oppsto senere landsbyen Croix. Desiderius’ gravkirke på det stedet som senere ble oppkalt etter ham, Saint-Dizier-l’Évêque i departementet Territoire de Belfort i regionen Franche-Comté på grensen til Sveits, nevnes i 735-37 i grev Eberhards gavebrev til Murbach. De ble æret like etter sin død og nevnes i martyrologiet fra Murbach fra 800-tallet og en kalender fra 1400-tallet i Einsiedeln. Valfartsstedet Saint-Dizier-l’Évêque var populært helt frem til 1800-tallet. Desiderius’ gravstein og sarkofag fra 600-tallet står fortsatt i henholdsvis siderommet og krypten i kirken i Saint-Dizier-l’Évêque. Andre synonymer er Bas S. Dizier, Haut S. Dizier, Sankt-Störigen, St Dizier, Störigen.

Desiderius blir fremfor alt anropt for sinnssyke og åndssvake, som hadde en institusjon i Saint-Dizier til 1835. I kunsten fremstilles han som biskop og martyr med sin ledsager idet de lider martyrdøden. Deres minnedag er 18. september, men 17. september eller 5. oktober nevnes også.

Desiderius står på listen over biskoper av Rennes, men hans episkopat betviles av den katolske kirkehistorikeren Louis Marie Olivier Duchesne (1843-1922). En variant av historien sier at han var biskop av Rouen eller Rodez (Desiderius Rhodonensis), men denne opplysningen kan ikke bevises historisk og han står ikke på bispelistene for noen av disse bispesetene. Stedet kan ikke bestemmes nøyaktig på grunn av den svært dårlig lesbare originalteksten.

Kilder: Infocatho, Bautz, de.wikipedia.org, zeno.org, nominis.cef.fr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 8. oktober 2013