Den salige Dorothea av Montau (1347-1394)

Den salige Dorothea ble født den 25. januar 1347 i Montau (Groß-Montau) ved Marienwerder i Øst-Preussen i Tyskland (nå Matowy Wielkie i Polen). [Kilden Benedictines sier at hun ble født i 1336, mens kildene Schauber/Schindler og Delaney skriver at hun ble født den 6. februar 1347.] Hun kom fra en velstående bondefamilie og var den syvende av ni barn av Willem Swarte [Schwartze], som var innvandret fra Nederland. Allerede som barn hadde hun uvanlige tilbøyeligheter og følte seg drevet til hard bot, slik at ryggen ifølge hennes egne ord så ut som en «åker med plogskjær».

Hun ble som 16-åring i 1363 gift med den velstående sverdsmeden Albert eller Albrecht av Danzig (Gdansk), som var over førti år gammel. Han forsøkte gjennom hard behandling å få slutt på hennes for ham ubegripelige fromhet, men med sin godhet endret hun fullstendig mannens surhet. De fikk ni barn, men fire av dem døde tidlig og fire andre døde i pesten i 1383. Den eneste som overlevde, var den yngste datteren Gertrud, som senere ble benediktinernonne i Kulm (i dag Chelmno). Etter det ble ektefellene enige om å reise sammen på en valfart, og sammen med Gjertrud dro de til Aachen og derfra til Einsiedeln i Sveits. På grunn av sykdom kunne Willem ikke bli med hustruen til Roma i 1389, men med hans samtykke sluttet hun seg til en valfart fra Danzig.

Men da hun kom tilbake i mai 1390, fant hun at han var død i mellomtiden. Da brakte hun datteren til et kloster og solgte alt hun eide. I 1391 flyttet den 44-årige Dorothea til Marienwerder sør for Danzig, hvor domdekan Johannes av Marienwerder ble hennes åndelige veileder. Den 2. november 1193 ble hun med tillatelse fra biskopen og domkapitlet inkluser (lat inclusio = innesperring), det vil si frivillig innemurt nonne, ved domkirken i Marienwerder. I de få årene hun hadde igjen av livet, fikk hun ry som mystiker for hellighet og overnaturlige gaver. Hun ble rådgiver for utallige mennesker fra alle samfunnslag. Hun opplevde mange visjoner og nådebevis, som hennes skriftefar Johannes av Marienwerder skrev ned. Legemlig og sjelelig lidelse bar hun med heroisk tålmodighet og så på dem som prøvelser fra Gud.

Dorothea døde den 25. juni 1394 i sin celle i Marienwerder (i dag Kwidzyn i Polen). Det eksisterer fortsatt en kult for henne i det nordlige Sentral-Europa, og hennes helligkåringsprosess ble innledet et halvt år hennes død med støtte fra Den tyske orden. Men den ble avbrutt i 1404 og er aldri avsluttet. Men saligkåringsprosessen ble gjenopptatt i 1955, og hun ble saligkåret den 9. januar 1976 ved at hennes kult ble stadfestet av pave Paul VI (1963-78). Hennes minnedag er 30. oktober, men dødsdagen 25. juni nevnes også. Hun avbildes oftest sammen med sine ni barn, og som attributt har hun rosenkrans, lykt eller piler.