Den hellige Fortchern av Trim (400-t)

Den hellige Fortchern (Foirtchernn, Fotchern, Forternus, Forkernus, Vortigern) levde på 400-tallet (?) i Irland. Han var sønn av høvding Fedelmid (Foidilmid) av Trim (Athrym) i grevskapet Meath i provinsen Leinster i det østlige Irland og sønnesønn av kong Laeghaire av Meath.

Da den hellige Patrick av Irland (385-461) (Pádraig) vendte tilbake til Irland som misjonær rundt 430, var den hellige presten Loman en av hans ledsagere. Ifølge den engelske cisterciensermunken Jocelin av Furness [Jocelyn] (d. ca 1214), som på slutten av 1100-tallet skrev Vita sancti Patricii, var Loman Patricks nevø, sønn av hans hellige søster Tigris og hennes mann Gollit, som skal ha hatt fem sønner, som alle ble biskoper og helgener. Det var i tillegg til Loman, de hellige Muinis av Tedel, Broccaid av Emlagh, Broccen av Breaghwy og Mugenoc av Cill Duma Glyn (All Duimi Gluin).

Da Patrick og hans følge gikk i land i Irland, ble Loman satt igjen for å passe på båten og ta den opp elven Boyne. Deretter dro Patrick til Tara og omvendte Irlands High King. Imens seilte Loman opp Boyne til han møtte Fortchern. Loman omvendte Fortchern og senere også høvdingen selv og hans hushold (høvdingens hustru var kristen).

Ifølge Jocelin ga Fedelmid land i Trim til Patrick for å bygge en kirke, og Loman ble i 433 den første biskopen der (433-50). Han var den første biskopen Patrick utnevnte i Irland. Etter en stund trakk han seg med Patricks tillatelse fra sitt bispesete og overlot det til sin konvertitt Fortchern. Men biskop Fortchern styrte bispedømmet i bare tre dager etter Lomans død, da han ga sitt embete til Cathlaid, en annen britisk pilegrim, og ble selv eremitt.

Han slo seg ned i Killoughternane i grevskapet Carlow i provinsen Leinster. Dette stedet hadde i mange århundrer vært hellig for kelterne. Der ble han den første læreren for den hellige Finnian av Clonard (ca 470-549). Det er ukjent når Fortchern døde, men det var rundt år 500 – i alle fall ble 1500-årsjubileet for hans død feiret i Killoughternane i år 2000. Han etterlot seg en monastisk arv som varte til 900- og 1000-tallet. Siden da har stedet vært et valfartsmål. Hans minnedag er 17. februar. Han avbildes som biskop blant klokkestøpere, som han er skytshelgen for.