Den hellige Gregor Barbarigo (1625-1697)

Minnedag: 18. juni

Den hellige Gregor Barbarigo [Barbardico] (it: Gregorio) ble født den 16. september 1625 i Venezia i Italia. Han kom fra en gammel og fremtredende adelig familie som hadde gitt republikken flere berømte sjøfarere og krigere og en av Venezias største doger. I familien var det tradisjon at sønnenes religiøse, moralske og politiske oppdragelse var farens ansvar. Gregor var dermed svært heldig, for hans far Giovanni Francesco var en from og lærd mann. Han ble senere senator og sin eldste sønns fortrolige til sin død, som inntraff bare et tiår før Gregors.

Gregors mor Lucrezia Lion døde da han bare var syv år gammel. Etter sin første utdannelse i hjembyen fortsatte han ved universitetet i Padova, hvor han studerte filosofi og jus, men også gresk, matematikk og historie, før faren i 1644 kalte ham hjem, hvor han ble diplomat. Venezias innflytelse var på den tiden allerede på vei nedover, men deres diplomater hørte fortsatt til verdens beste. Da Gregor ble født, hadde katolikker og protestanter i Europa utkjempet en blodig krig mot hverandre i syv år, en krig som skulle vare i tretti år. Gregor var tidlig i tyveårene da venetianerne valgte ham og en annen ung patrisier til å reise sammen med deres ambassadør Luigi Contarini til Münster i Tyskland, hvor freden i Westfalen ble undertegnet i 1648 mellom Tyskland, Frankrike og Sverige og brakte fred til Europa.

På konferansen var den pavelige representanten biskop (senere kardinal) Fabio Chigi, pavelig nuntius i Köln. Han fant at Gregor var en temmelig usedvanlig ung mann, og de ble venner. Etter fredsslutningen vendte Gregor tilbake til Venezia og ble innvalgt i «De vises råd». Men en politisk karriere lokket ham ikke. Hans favorittfag hadde vært naturvitenskap, spesielt matematikk og astronomi, men i 1653 reiste han til Padova for å studere jus, selv om han kombinerte dette med en interesse for mange andre fag, blant annet teologi, historie og matematikk, klassiske og orientalske språk. Etter at han hadde tatt doktorgraden i jus, ble han presteviet i Padova i september 1655. Deretter reiste han til Roma.

Der hadde kardinal Chigi nettopp blitt pave Alexander VII (1655-67), og han hadde ikke glemt det inntrykket den unge venetianeren hadde gitt i Münster. Han kalte ham til Roma, utnevnte ham til monsignore og embetet som referent ved den øverste pavelige domstol. Gregor tok biblioteket sitt med seg for å fortsette sine studier i naturvitenskap og kirkehistorie med hjelp fra de lærde vitenskapsmennene som da bodde i byen. Da pesten brøt ut i Roma i 1656, satte paven ham i spissen for hjelpearbeidet i Trastevere-distriktet, og han arbeidet heroisk under pesten.

Gregor var allerede nevnt som en sannsynlig kandidat til et bispedømme, og Alexander utnevnte ham i 1657 til biskop av Bergamo i Nord-Italia. Han ble bispeviet den 29. juli, men han dro ikke til byen før i mars året etter. Han satte straks i gang med å reformere sitt bispedømme i ånden fra konsilet i Trient (Trento). Han begynte med presteskapet og nektet tillatelse til å høre skriftemål til alle som ikke besto en eksaminering. Han forbød prester å gå i teatret og satte opp en liste over hele presteskapet som viste den enkeltes holdning og dyktighet. Han delte også ut gratis andaktsbøker og forbedret standarden på seminaret.

I 1660 utnevnte pave Alexander VII Gregor til kardinal, og tre år senere tilkalte han ham til Roma for et år. Den 24. mars 1664 utnevnte paven ham til biskop av Padova i regionen Veneto, og den 22. juni tok han sitt nye bispedømme i besittelse. Med sitt universitet var byen Venetos intellektuelle og kulturelle sentrum. Der startet han et lignende reformprogram som i Bergamo.

Han satte i gang med å forbedre utdannelsen av presteskapet og skrev bøker om hvordan seminarer burde drives og hva studentene burde lære, og han la stor vekt på språkstudier. Han oppmuntret til studier av kristen lære blant folket i sitt bispedømme, og han pleide selv å spørre ut sognebarn i katekismen under sine pastoralbesøk. Ved hans død var det 42 skoler i byen som drev katekese for barn og mange flere i resten av bispedømmet.

Gregor utstyrte er utmerket kollegium i Padova og bygde opp biblioteket der med kirkefedrenes verker som han kjøpte fra hele Europa. Han etablerte også en egen trykkpresse der som også hadde typer for orientalske språk, og noen av skriftene ble distribuert til kristne i muslimske land. Han utnevnte også lærere som kjente kirkefedrenes skrifter og som var hengiven til Skriften. Han opprettet også en høyskole for orientalske språk. Han gjorde seg også bemerket for sine bestrebelser for kristen enhet gjennom sitt iherdige arbeid for en gjenforening med de østlige kirkene.

Til sammen tjente den hellige biskopen bispedømmet Padova i 33 år. Hans pastorale hengivenhet kan sammenlignes med den hellige Karl Borromeus, og det ble sagt at han ga minst 800.000 kroner i veldedighet. Politikere og kulturpersonligheter beundret ham høyt, men hans liv ble bare enklere og enklere. Til slutt levde han mer som en munk enn som en kardinal.

Hans mangesidige pastorale arbeid ble avbrutt av hyppige offisielle besøk til Roma. Som kardinal deltok han i fem konklaver (pavevalg), og da Alexander VII døde i 1667, ble han selv betraktet som en seriøs pavekandidat. Da han forsto at han var den mest sannsynlige kandidaten, satte han i gang en «valgkamp» mot seg selv og begynte å avsløre sine svakeste sider for alle kardinalene. Han lyktes med sitt forsett og kardinalene valgte i stedet Klemens IX (1667-69). Han var også kandidat i de to neste pavevalgene i 1670 og 1676. Den 19. september 1677 bispeviet han den salige Niels Steensen i Roma.

Gregor døde i Padova den 18. juni 1697, 74 år gammel, og ble gravlagt i katedralen i Padova. Han ble saligkåret den 20. september 1761 (dokumentet (Breve) var datert den 11. september) av pave Klemens XIII (1758-69) og helligkåret den 26. mai 1960 av den hellige pave Johannes XXIII (1958-63). Pave Johannes sa at han helt siden sin egen studietid på seminaret i Bergamo hadde hatt Gregor Barbarigo som ideal. Hans minnedag er dødsdagen 18. juni, men 31. mai nevnes også. Ved kalenderrevisjonen i 1969 ble hans fest strøket i den universelle kalenderen og henvist til lokale og spesielle kalendere.

av Webmaster publisert 05.01.2006, sist endret 28.11.2015 - 02:55