Den hellige Henry Walpole (1558-1595)

En av Førti martyrer fra England og Wales

Den hellige Henry Walpole ble født i 1558 i Docking i Norfolk i England. Han ble utdannet i Norwich, i Peterhouse i Cambridge og i Gray's Inn. Han er sagt å ha sluttet seg til Den katolske kirke som en konsekvens av den hellige Edmund Campions martyrium, og han skrev et langt fortellende dikt til hans ære og fikk det trykt i hemmelighet.

Han begynte på Det engelske Kollegiet i Roma i 1583, men sluttet seg til Jesu Selskap i 1584. Til tross for dårlig helse ble han ordinert til prest i 1588, tjente som kapellan for den spanske hæren i Nederland og underviste deretter på de engelske kollegiene i Sevilla og Valladolid. Fra kong Filip II av Spania fikk han et charter som autoriserte etableringen av Det engelske Kollegiet i Saint-Omer.

I 1593 vendte han tilbake til England og gikk i land i Bridlington den 6. desember. Men han ble arrestert allerede dagen etter i Kelham, mistenkt for å være prest. Han ble avhørt i York og overført til Tower of London, hvor han ble torturert 14 timer på to måneder, Som et resultat mistet han førligheten i fingrene. I York ble han stilt for retten anklaget etter loven som gjorde det til høyforræderi for en engelskmann å bli ordinert utenlands for å gjøre prestetjeneste i England, og han ble dømt til døden. Han ble henrettet i York den 7. april 1595 ved å bli hengt, buksprettet og partert, «hanged, drawn and quartered».

Han ble saligkåret av pave Benedikt XV i 1919 og kanonisert av pave Paul VI som en av de Førti martyrer fra England og Wales den 25. oktober 1970. De har felles minnedag den 25. oktober. Tidligere ble han minnet på dødsdagen 7. april.