Herrens Åpenbaring

Minnedag: 6. januar

Herrens Åpenbaring Epifania Domini

Epifania er gresk og betyr «åpenbaring» eller «lysende», og i det religiøse språket betyr det soloppgang eller en herskers ankomst på statsbesøk. Høytiden er gammel, eldre enn julefeiringen, og har alexandrinsk opprinnelse. Der var 6. januar festdagen for byguden Aeon av Alexandria, som ble feiret i det alexandrinske kulturområdet. Flere steder blir feiringen forbundet med vann, og på 100-tallet i Egypt holdt man dåp natten til epifani, noe som skal ha sammenheng med en før-kristen vannfest til ære for guden Osiris som fant sted på denne datoen.

Dette borgerlige og førkristne religiøse forspill innledet overtakelsen av 6. januar som fest for Jesu fødsel og dåp i hele østen ca år 250; senere ble også Jesu første under i bryllupet i Kana minnet denne dagen. Mangfoldet i festens innhold tyder på en sammensmelting av forskjellige liturgiske overleveringer. På samme tid feiret latinerne i sin kalender Jesu fødselsdag den 25. desember.

Den 20. desember 386, søndag før jul, holdt den hellige Johannes Krysostomos i Antiokia en bemerkelsesverdig preken. Han innbød de kristne til gudstjeneste den 25. desember og henviste til Romas eksempel. Der ble listene fra folketellingen under Augustus oppbevart i riksarkivene, så der måtte de vite når Jesus ble født. Derfor argumenterte Johannes for at de sluttet seg Romas fødselsdagsfeiring av Kristus. Faktisk bredte feiringen av 25. desember seg i hele østen. Like selvfølgelig overtok latinerne fra østen feiringen av 6. januar og navnet Epifani.

Men latinerne fordelte innholdet av høytiden for Herrens komme på flere dager: Den 25. desember handlet om fødselen i Betlehem, mens den 6. januar ble knyttet til stjernens opplysning og De tre vise menn fra Østerland. I Roma var siden 400-tallet de hellige tre kongers tilbedelse det eneste innholdet av festen. Bare i tidebønnene ble minnet om Herrens trefoldige åpenbaring beholdt. Jesu dåp ble omtalt allerede 6. januar, men feiringen ble lagt til 13. januar. Minnet om bryllupet i Kana, som også var en del av Epifanifeiringen, ble minnet 2. søndag etter Herrens Åpenbaring.

Grekerne holdt fast ved en svært beskjeden fest 25. desember og en høytidelig feiring 6. januar. De fremhever da Jesu dåp med storartede seremonier med velsignelse av havet og vannet. Først ved overføringen av de angivelige relikviene av De hellige tre konger til Köln vokste det frem noe som en Helligtrekongersfest.

Epifani feires den 6. januar, men i mange land hvor denne høytiden ikke er påbudt fridag, er den lagt til første søndag etter 1. januar. Dette var også situasjonen i Norge inntil kirkeåret 2006/07, da biskopene bestemte at dagen heretter skulle feires på sin riktige dag. Dette gjelder imidlertid bare Oslo katolske bispedømme og Trondheim stift, i Tromsø stift feires epifani fortsatt første søndag etter 1. januar.

Kilder: Schnitzler, Schauber/Schindler, Walsh - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden - Sist oppdatert: 2006-12-04 20:01

av Webmaster publisert 04.12.2006, sist endret 22.02.2016 - 10:09