Den hellige Jón Ögmundsson av Hólar (1052-1121)
Minnedag: 23. april
![]() |
| Biskop Jón holder en bispestav (krumstav) og en bok. Illustrasjon fra et islandsk manuskript fra 1800-tallet, det islandske nasjonalbiblioteket i Reykjavik |
Den hellige Jón Ögmundsson ble født i 1052 i Breidabólsstaður i Sør-Island. Han nedstammet på morssiden fra de sydlandske høvdingslektene og ble sendt til Islands første biskop, Isleif av Skálholt (1056-80), og den skolen han hadde grunnlagt for utdanning av innfødte prester. Etter sin diakonvielse foretok han en pilegrims- og studiereise til Roma, hvor han ble en tid. Han skal ha reist vidt omkring i Skandinavia, Irland og Skottland og besøkte Iona.
På hjemreisen via Paris fant han sin frende Sæmund og tok ham med hjem rundt år 1076/78. På hjemreisen besøkte han kong Sven II Estridsøn (1047-76) i Danmark, og kongens mor Estrid (d. 1074), søster av kong Knut den Mektige av Danmark og England (1016-35), som spådde ham at han skulle bli biskop. Da de kom hjem til Island, overtok Jón og Sæmund hver sin farsgård og ble viet til prester.
Rundt år 1104/05 ga den hellige biskop Gissur (Gizur) i Skálholt etter for nordlendingenes sterke ønske om å få sin egen bispestol; de hadde tidligere hatt en misjonsbiskop, som ble biskop i Selje i Norge. Som bispesete ble valgt Hólar i den vakre dalen Hjaltadalur. Den første kirken på stedet var bygd på midten av 1000-talet. Jón ble valgt til det nye bispesetet på Nord-Island, men han måtte til Roma for å få pavelig stadfestelse av det og dispensasjon, fordi han hadde vært gift to ganger. Han ble bispeviet den 29. april 1106 av erkebiskop Asser i Lund. Han dro derfra med en skipslast med tømmer for kirkebygging på det treløse Island.
Deretter bygde han sin domkirke i Hólar, og en prest skjenket ham sin farsgård til bispebolig, i håp om lønn i «den evige salighet, som med rette kan kalles gode menns farsarv». Jón grunnla også en katedralskole og ansatte to utenlandske lærere. Om skolens betydning som sentrum på Island for religiøs kultur, «en høyskole i europeisk stil», vitner dette utsagnet:
«Her er det at Gisli underviser i latinsk grammatikk og franskmannen Rikinni i musikk og verselære. Her er det at Klængur, som senere blir biskop i Skalholt, skriver sine vakkert utstyrte liturgiske bøker. Her er det at unge Ingunn hjelper de andre elevene med latinen og forteller legender, samtidig med at hun utfører håndarbeider hvor hun fremstiller «hellige menns sagaer» og dermed «forkynte Guds herlighet, ikke bare med munnen, men også med sine henders gjerning». Det gjør et underlig inntrykk å møte dette bildet av en ny tid, vel hundre år etter Egil Skallagrimssons død – å gjenfinne det katolske Europa bak dønnende hav og nakne fjell».
Biskop Jón opprettet også det første islandske klosteret i Tingøyrar (Þingeyrar) og har antakelig innkalt munker til det fra kontinentet. De to biskoper Jón og Gissur ble enige om en rekke bestemmelser til gagn for Kirken på Island, og Jón dro på visitas og innskjerpet dem for de troende: Søndagsplikten i kirken, morgen- og aftenbønn med trosbekjennelse og Fadervår, korstegn før og etter måltidene osv. Han forbød trolldom og overtroiske skikker, som islendingene hadde en tilbøyelighet til.
Jón Ögmundsson var en sterk personlighet og han var ivrig etter å utrydde alt som minnet om hedendommen, så han forandret også de gamle hedenske navn på ukedagene. Han kalte tirsdag (Týsdagur, Tyrs dag) for Þriðjudagur (tredje dag), onsdag (Oðinsdagur) ble miðvíkudagur (dagen midt i uken), torsdag (Þórsdagur, Tors dag) ble fimmtudagur (femte dag) og fredag (Freysdagur) blev föstudagur. Jóns navn på ukedagene er fortsatt i bruk på dagens Island, mens de øvrige nordiske landene og delvis også England fikk beholde sine spor fra førkristen praksis i navnene på ukedagene. Med faste, bønn og godhet mot de fattige gikk Jón selv foran i fromhet og vant seg etter hvert ry for hellighet. Det ble også talt om mirakler, både før og etter hans død.
Jón døde den 23. april 1121 etter lengre tids sykdom og femten års bispegjerning. I 1198 ble graven åpnet og skjelettet vasket og lagt i ny kiste. Han ble vedtatt helligkåret på Alltinget i 1200, og den 3. mars 1200 foregikk den høytidelige translasjonen (overføringen) til domkirkens kor. Hans dødsdag skulle være alminnelig messedag. Dermed var Jón erklært for lokal helgen. Noen pavelig bekreftelse eller innsigelse foreligger ikke. Han og den hellige Thorlákr Thorhallsson (1198) er de eneste helgenene i Kirkens historie som er helligkåret gjennom et parlamentsvedtak. Grunnen er at Alltinget fungerte både som parlament og kirkelig synode, og helligkåringen ble foretatt i egenskap av synode.
Hans biografi (vita) ble skrevet i det første tiåret på 1200-tallet av benediktinermunken Gunnlaugur Leifsson (d. 1218/19) fra klosteret i Tingøyrar (Þingeyrar) på oppdrag av Gudmund Arason, senere biskop av Skálholt (1203-37). Den var skrevet på latin (Vita beati Johannis), men originalen er gått tapt. To bevarte oversettelser (Jóns saga hins helga) vitner om en historisk tradisjon, om enn med sterkt legendarisk preg. Det var trolig også Gunnlaugur som skrev Thorláks biografi omkring samme tid, også på oppdrag av Gudmund Arason.
Jóns minnedag er dødsdagen 23. april. Kilden Heiligenlexikon sier at han i Norge i tillegg ble feiret på translasjonsdagen den 3. mars.
Hólar ble snart det ene av Islands to ledende læresteder. Hólar spilte en viktig del i den islandske politikken i middelalderen, og var setet til den hellige biskop Gudmund Arason (1161-1237) i hans kamp med de islandske høvdingene. Under biskop Jón Arason (1484-1550) ble Hólar den siste gjenværende festningen for den katolske troen på Island under reformasjonen. Under reformasjonen gikk Skálholt over til protestantismen mens Hólar forble katolsk. Den religiøse konflikten ble brutalt løst i 1550 da Hólars siste katolske biskop Jón Arason ble ført til sør på Island og halshogd på Skálholt sammen med sine to sønner. I alt satt det 36 biskoper i Hólar, 23 katolske og 13 lutherske. Siden 1798 har det heller ikke vært noen luthersk biskop av Hólar.
Biskop emeritus Gerhard Schwenzer ss.cc. av Oslo var titularbiskop av Hólar fra 1975 til 1979, da han var apostolisk vikar for Det apostoliske vikariat Mellom-Norge (fra 1979 Trondheim Stift). Dagens titularbiskop av Hólar er kardinal Stanislaw Kazimierz Nagy (f. 1921). Han ble kreert til kardinal i pave Johannes Paul IIs niende konsistorium den 21. oktober 2003 som en av de eldre, fortjente teologer som i hvert konsistorium blir utnevnt til kardinaler etter at de har fylt 80 år. Før dette konsistoriet hadde alle disse søkt og fått dispensasjon fra plikten til å bli bispeviet før de mottok kardinalhatten, men Nagy var en av de tre kardinalene som brøt med denne «tradisjonen», så han ble utnevnt til titularerkebiskop av Hólar den 7. oktober og bispeviet den 13. oktober 2003.
Islands vernehelgen Thorlákr Thorhallsson er den eneste offisielle islandske helgenen, men det finnes også tre andre: ved siden av Jón Ögmundsson er det de hellige Gudmund Arason av Hólar og Gissur Ísleifsson av Skálholt.


