Den hellige Khariton bekjenneren (d. ~350)

Den hellige Khariton (Chariton, Creton; gr: Χαριτων) ble født en gang i andre halvdel av 200-tallet i Ikonium i Lilleasia (i dag Konya i Tyrkia). Ingenting er kjent om hans barndom, men han skal ha vært en fremtredende og from borger av Ikonium. Som en sikker historisk datering regnes hans fengsling og tortur i forfølgelsene under keiser Aurelian (270-75). Eksemplet fra den hellige Tekla (d. ca 100), som i likhet med ham var fra Ikonium, oppmuntret ham i hans lidelser.

Etter at keiseren ble myrdet i 275, ble Khariton sluppet fri. Han dro på en pilegrimsreise til Jerusalem mens den hellige Makarios var patriark der (Makarios I var imidlertid biskop først fra 312 til rundt 335).

Men på veien til Jerusalem ble Khariton tatt til fange av røvere som tok ham med til en hule i Wadi Qelt ved Jeriko. De bandt ham for å drepe ham senere, mens de skyndte seg av sted til sine forbryterske forretninger. Imens forberedte Khariton seg på døden. Han priste Gud og ba Ham gjøre med ham i henhold til sin vilje. Da krøp en giftig slange inn i hulen og ned i en vinsekk som sto der. Den begynte å drikke av vinen, som samtidig ble forgiftet av slangens gift. Da røverne kom tilbake, drakk de av den forgiftede vinen i vinsekken, slik at alle omkom og Khariton kunne rømme.

Khariton takket Gud og av takknemlighet begynte han å leve som eremitt i røvernes hule. Han delte ut røvernes plyndrede gull til de fattige, og i hulen bygde han en kirke. I 330 skal han ha forvandlet hulen til den berømte lavraen Faran (Pharan). Etter noen år var tilstrømningen av disipler så stor at han trakk seg tilbake i ensomhet og grunnla lavraen Duka (Douka) på Fristelsens berg (Djebel Qarantal) ved Jeriko. Begge disse lavraene ble ødelagt av perserne i 614, men siden 1875/76 har lavraen Duka levd videre som det gresk-ortodokse klosteret Sarandarion.

Grunnleggelsen av lavraen Suka i nærheten av Jerusalem under navnet Palaia Laura («den gamle lavra») i ørkenen Wadi Chureton som er oppkalt etter Khariton, tilskrives ham, det samme gjør grunnleggelsen av et hulekloster ikke langt fra lavraen Suka (το κρεμαστον σπηλαιον).

Khariton skal senere ha trukket seg tilbake til en hule og først like før sin død ha vendt tilbake til lavraen Faran. Han døde der rundt 350 i ekstremt høy alder, og ifølge legenden ble han også gravlagt der. Hans minnedag både i den katolske og den ortodokse kirke er 28. september. Han kalles ofte Khariton av Palestina, mens «Bekjenneren» er hans ortodokse tilnavn.

Ifølge tradisjonen var det Khariton som samlet liturgien som ble brukt ved tildeling av den monastiske tonsuren. Blant hans disipler regnes Euthymios den store (377-473) og Theoktistos (d. 467), selv om det var lenge etter hans død de slo seg ned i lavraen Faran (rundt 405), og etter Kharitons forbilde grunnla de fra 411 flere klostre i den judeiske ørkenen.

Kilder: Bautz, Heiligenlexikon, santiebeati.it, en.wikipedia.org, zeno.org, ocafs.oca.org, jerusalem-mission.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 23. januar 2012