De hellige Kosmas og Damian ( - ~303)

Skytshelgener for Firenze; for leger (særlig kirurger), apotekere, tannleger, ammer, frisører, barberere, fysikere, bakere og kremmere, for de medisinske fakulteter; mot kjertelsykdommer, byller, brokk og pest; mot hestesykdommer

De hellige Kosmas (lat: Cosmas) og Damian (lat: Damianus) var allerede i begynnelsen av 400-tallet høyt æret i øst, noe som kan tas som bevis på at de virkelig har levd. Mye tyder på at det var to tidlige martyrer ved disse navn som ble slått i hjel i Cyrrhus i Syria ca år 303. Men overleveringene om dem er rent legendariske.

Kosmas og Damian var i følge legenden arabiske tvillingbrødre som utøvde legekunsten i den lilleasiatiske byen Aegea i Kilikia. De var svært dyktige, men var nøye med ikke å ta seg betalt for sine velgjerninger, og ble kalt anargyroi ("de hellige uten penger"). De mente at som kristne var dette den beste form for nestekjærlighet de kunne drive. De skal ha utført mange helbredelser og også omvendt mange til kristendommen.

Under Diokletians kristenforfølgelser ble de arrestert av stattholderen Lysias, som hatet de kristne. Da brødrene modig bekjente sin tro, ble de torturert på det mest djevelske vis og alle slags henrettelsesmetoder ble prøvd. De ble forsøkt druknet, men engler reddet dem. De ble brent, men ilden skadet dem ikke. De ble steinet, men steinene snudde i luften og rammet dem som hadde kastet dem. Da til og med pilene som ble skutt på dem prellet av, ble de til slutt halshogd; en variant av legenden forteller at de ble korsfestet og at mobben kastet steiner på dem på korset, men at de ble tatt ned igjen mens de ennå levde og halshogd. Det fortelles at en kamel som gikk forbi, plutselig fikk talens bruk og befalte med høy mørk stemme at de to måtte gravlegges sammen, en ordre som ble etterkommet.

Kosmas og Damian er de viktigste og best kjente av de helgenene som ble dyrket i øst som anargyroi, "pengeløse". Mange berømte syke personer, blant dem keiser Justinian I, drømte at Kosmas og Damian viste seg for dem og ga dem medisinske råd. På et tidspunkt ble det gjort forsøk på å bevise at Kosmas og Damian aldri hadde eksistert, at de bare var en kristen utgave av de hedenske Dioskurene Castor og Pollux, Zevs' tvillingsønner. Selv om dette ikke er riktig, vet vi at den folkelige overtro noen ganger satte dem i forbindelse med Dioskurene. Denne teorien ble knust av H. Delehaye i hans Legends of the Saints (London 1962). Jf de hellige Florus og Laurus.

En side av deres kult var således en tillemping av den hedenske skikk som kaltes "inkubasjon": At et sykt menneske sov i helgenenes kirke i håp om å få en drøm som kunne føre til helbredelse. Dette er en skikk kjent fra andre ikke-kristne religioner, blant annet i hedensk tid i Dioskurenes tempel på Forum, ikke langt fra deres kirke, og på sentre viet til andre kristne helgener. På torsdag etter den tredje fastesøndagen, Midtfaste, blir også i dag holdt en stasjonsgudstjeneste i deres kirke i Roma, og da leses evangeliet om helbredelse av syke.

Kulten spredte seg i øst fra 400-tallet, og bare få martyrers ry spredte seg så hurtig og så langt. I Cyrrhus ble det bygd en berømt basilika til deres ære. På 400-tallet bygde keiser Justinian I også en kirke til deres ære i Konstantinopel, etter at han var blitt frisk etter en visjon av Kosmas og Damian. Deres relikvier ble tatt med til Roma, og pave Felix IV (526-530) bygde om to antikke templer ved Forum til kirken SS Cosma e Damiano. Der finnes mosaikker av de to hellige med innskriften: Martyribus medicis populo spes certa salutis. Under alteret i krypten ble det 24. mai 1924 funnet to kister av orientalsk tre som inneholdt helgenenes relikvier. I vest har Kosmas og Damian vært feiret siden 600-tallet, og deres relikvier kom ca 850 til Europa og ble spredt til hele kristenheten. Den hellige Altfrid av Hildesheim brakte relikvier til Hildesheim og Essen i Tyskland.. Den hellige Gregor av Tours sa at disse to legene helbredet flere med sine bønner enn med sine medisinske kunnskaper, og når de nå er i himmelen, fortsetter de å helbrede syke på mirakuløst vis.

Historiene i legenden appellerte til kunstnere, som ikke bare lagde individuelle portretter, men også sykluser fra deres liv. En av de viktigste ble laget av den salige Fra Angelico. På kirkebilder opptrer den hellige Kosmas og den hellige Damian med salvekrukker og uringlass eller slangestav. En av de mest takknemlige scenene for kunstnere har vært de helliges fremste medisinske resultat: å sy på ett nytt maurisk ben på en levende hvit mann, som hadde fått det ene benet oppspist av kreft. Dermed fikk han ett hvitt og et brunt ben!

Kulten ble oppmuntret av Medici-familien i Firenze, som tok dem som skytshelgener, og de ble spesielt populær i renessansen. Mange av Mediciene ble døpt Cosmo, temmelig uventet når man tar i betraktning disse helgenenes rykte for å mangle interesse for økonomisk velstand. De er fortsatt blant Firenzes skytshelgener.

Deres minnedag er i vest 26. september, de ble tidligere minnet den 27, men den dagen opptas nå av den hellige Vincent de Paul. 27. september var vigselsdagen for kirken Ss Cosma e Damiano i Roma. I øst feires de 1. juli, 17. oktober eller 1. november. De ble gjort til skytshelgener for alle leger og apotekere. De nevnes i messens romerske kanon (Eukaristisk bønn I) og i forberedelsene til den bysantinske messen.