Den salige Margareta Ebner (~1291-1351)

Den hellige Margareta Ebner (Margarete, Margrete) ble født rundt 1291 i Donauwörth i Bayern i Sør-Tyskland, rundt fem mil nord for Augsburg. Hun kom fra en fornem og velstående familie som var blant byens ledende, og hun fikk en grundig klassisk utdannelse i hjemmet. I en alder av femten år trådte hun inn hos de kontemplative dominikanerinnene (Ordo Fratrum Praedicatorum - OP) i klosteret Maria-Medingen i nærheten av Dillingen, hvor hun avla sine løfter i 1306. En av hennes tanter var allerede trådt inn i dette klosteret, og andre slektninger fulgte. Mange av dem fikk embeter i ordenen, men ikke Margareta, åpenbart på grunn av hennes dårlige helse Hun levde i klosteret i førti år.

Hun gjennomgikk to lengre perioder med alvorlig sykdom og gjorde flere mystiske erfaringer. Fra 1312 var hun lenket til sengen i fjorten år, de første tre årene svært alvorlig syk og deretter på dødens terskel i syv år. I denne tiden vendte hun seg stadig mer mot Gud. Hun ofret sine lidelser for sjelene til dem som døde i den krigen som da la landsbygda øde. Sykdommen gjorde at hun bare kunne tilfredsstille sin lengsel etter botsøvelser gjennom å avstå fra vin, frukt og bading. Visjoner og nådebevis ble henne til del, og hun skrev dem ned med hjelp fra sin åndelige leder og skriftefar fra 1332, Henrik av Nördlingen (d. 1350). Deres brev etter at han dro i eksil til Basel i 1338, er blant de eldste eksempler på tyskspråklig korrespondanse.

På slutten av de mange årene med lidelser ble hun plutselig helbredet, og hun kunne vende tilbake til kommunitetens ordinære liv. Men gleden var kortvarig, for i 1324 måtte huset rømmes på grunn av kampene mellom Ludvig av Bayern, konge fra 1314 og keiser 1328-47, og dem som mente han ikke hadde noen rett til tronen. Margareta og en legsøster dro til Nürnberg for å bo hos hennes familie til krisen var over. Her var hennes bønneprogram som vanlig, og hun holdt en så å si ubrutt taushet. Klosteret åpnet så snart som mulig, og søstrene vendte tilbake etter to år.

Av politiske grunner ble Ludvig lyst i bann av paven i 1328 og Tyskland ble lagt under interdikt. Dette betydde at sakramentene ikke kunne forvaltes. Selv om interdiktet i begynnelsen stort sett ble ignorert, ble det senere respektert, og for nonner som har sitt liv sentrert om sakramentet, var dette en hard prøvelse. Etter ti år svarte Ludvig på interdiktet ved å «velge» sin egen pave, og han ga prestene i Tyskland ordre om å forvalte sakramentene eller dra i eksil. Henrik av Nördlingen valgte eksilet i 1338, men i motsetning til ham var Margareta en ivrig tilhenger av Ludvig av Bayern, også etter at han ble lyst i bann. Etter hans død fikk hun en visjon om at hans sjel var frelst.

Margareta Ebner regnes blant de mest kjente Rhinlandsmystikere og var en venn og veileder for mange berømtheter i mystikkens historie. Hun var en samtidig av dominikanerne Johannes Tauler og den salige Henrik Suso, som begge kjente og verdsatte henne. Sammen med dem var hun en av lederne for «Gudsvennene», som var en from mystikerbevegelse spredt over hele Rhinlandsområdet, fra Basel til Köln, og som appellerte til mange legfolk. Margaretas spiritualitet er nærmest fullstendig Kristosentrisk og dypt påvirket av det liturgiske år. Om dette vitner hennes åndelige dagbok, som var en selvbiografi påbegynt i 1344. Hun har skrevet to verker: Die Offenbarungen (En åndelig dagbok 1311-1348) og Pater Noster. Begge er skrevet på middel høytysk.

Resten av sitt liv skulle Margareta være en kilde for velsignelse og et sentrum for kontroverser. Hun var nestekjærlig og vennlig mot alle, og det var vanskelig å finne feil ved hennes villighet til å hjelpe de syke og plagede. Men trolig er det vanskelig å leve normalt sammen med noen som faller i ekstase på et øyeblikks varsel og blir værende der i flere dager.

Margareta døde den 20. juni 1351 i Mödingen i Bayern, 60 år gammel, og det gikk bud over hele Bayern om at «en hellig er død». Hun er gravlagt i Margareta-kapellet i klosteret Maria-Medingen. Kapellet ble bygd 1751-55 og er viet til henne. Hennes grav er fortsatt valfartsmål for mange troende.

Margareta ble saligkåret ved at hennes kult ble stadfestet den 24. februar 1979 av pave Johannes Paul II, noe som var hans første saligkåring. Hennes minnedag er dødsdagen 20. juni. Hun fremstilles som dominikanerinne med bok, lilje og botsredskaper.

Pater Noster

fra Margaret Ebner Majors works, The Classics of Western Spirituality. Translated and edited by Leonard P. Hindsley 1993. Oversatt fra engelsk av Sr Merete-Maria av Eukaristien, O.P., Lunden kloster.

Verket er skrevet på middel høytysk. Eldste bevarte manuskript er fra 1353.

Herre,
i din høyeste kjærlighet og i din aller største og mildeste barmhjertighet
slik de noensinne strømmet ut av din evige Guddom fra himmel til jord,
anbefaler jeg i oppriktighet våre sjeler, i renhet våre hjerter, i sann uskyld alle våre liv og i ren sannhet alle våre begjær og alle våre hensikter.
Til dette må Jesus Kristus,
din grenseløse barmhjertighet, forberede oss,
og din fullkomne kjærlighet tvinge oss
så vi oppnår den milde nåde og aller sanneste kjærlighet
som du har utvalgt dine aller kjæreste venner til -
i livet, i døden og i evigheten.

Jeg ber deg, Herre,
at du i din rene kjærlighet gir oss en trygg forening med det høyeste gode som er deg, Gud selv.
Og jeg ber deg, Herre,
ved den store hjelp du har gitt oss i ditt hellige menneskeliv - med alle dine kjærlighetsgjerninger - at du lar oss få merke ditt nærvær med en
mild berøring,
så vi merker hva sann inderlig kjærlighet til deg er.
La oss utelukkende ha vår glede i din hellige lidelse og i dine hellige sakramenter,
og skjenk oss gjennom dem ekte forsakelse av verden,
fullstendig ringeakt av oss selv og ren erkjennelse av våre synder
så vi i sann kjærlighet kan angre dem og avsverge dem.
Og gi oss stor sorg over all vår spilte tid i tanker, ord og gjerning
og i enhver overseelse av din milde nåde.

Gi oss, Herre,
i din inderlige kjærlighet stadig aktpågivenhet overfor oss selv,
og et stort tegn på seier over all ondskap.
Og gi oss, Herre,
den sannhet som vi kan kjenne og elske deg i.
Gi oss også, din grenseløse barmhjertighet
som lar oss vokse oss lutret og renset fra alle våre synder
slik at vi foran ditt guddommelige ansikts lysende speil
fremstår like rene
som den gang vår sjel ble støpt inn i vårt legeme
og vårt legeme ble løftet opp fra dåpens vann.

Jeg ber deg, min Herre Jesus Kristus,
at du ved din fullkomne nåde hjelper oss å følge din vilje i alt,
om det så går oss godt eller dårlig.
Måtte din veldige kraft binde oss og din milde kjærlighet tvinge oss til dette
så vi i oss ikke blott har et naturlig liv,
men slik at du Jesus Kristus, lever i oss med all din nåde;
og måtte vi leve for deg alene i rett sannhet.
Og jeg ber deg å fullende i oss med stor kraft
de aller edleste gjerninger som du av indre fryd har virket i dine utvalgte venner
inntil vi får merke hva rett kjærlighet til deg er,
så vi, når vårt livs siste øyeblikk kommer,
med himmelsk fryd selv får merke
hvilken ren forening det er mellom deg og en trengende sjel
som du har prydet med din guddom,
som du har steget ned i med hele ditt guddommelige adelskap,
og som du med stor kraft kjærlighetsfullt har preget deg selv i,
slik at et bilde av din Hellige Treenighet er kommet tilsyne i den
i guddommelig klarhet.

Jeg ber deg, Herre,
at du lar ditt hjertes sorger trenge dypt inn i oss
så de kan bli tegn på din inderlige kjærlighet
som overgår alt hva du hittil har skjenket noe sant kjærlighetsbegjærende hjerte.

Gi oss, min Herre,
en mild, indre lengsel fra et rent hjerte
etter ditt legemes levende føde,
og en elskende tørst
etter å få motta deg i samstemmighet med din innerste barmhjertighet;
utvirk i oss med mildhet et nådefylt barmhjertighetsarbeide
så vi i oss selv virkelig får merke
den skjulte kraft fra dine hellige sakramenter,
stadig få vinne mer dyd
og stadig vokse i nåde.

Og jeg ber deg, min Herre,
at du denne dag nærer oss i forening med den aller verdigste prest,
som i dag mottar deg på jorden,
så vi ble like godt fylt av det hellige sakraments nåde
som om vi hadde mottatt deg direkte fra hans hender
og med den samme lengsels verdighet som han selv måtte inneha.
Gi at vi ved ditt nærværs nåde,
ikke må føle at vi står uten deg
som følge av kristenhetens bedrøvelige tilstand,
og at vi heller ikke ved ondskap, skader den rene Sannhet
som er deg Gud selv, i hvem all sannhet skues.
Og måtte vi fremtre for ditt guddommelige ansikt
uskyldige i denne synd og i alle synder
og rikt smykket av nådens fylde.
Måtte vi bli styrket av din levende føde
så vi vokser i lidenskapelig kjærlighet,
måtte vi bli omgitt av din grenseløse barmhjertighet mot alt ondt,
og måtte vi bli omfavnet av din rene sannhet.
Måtte hele din nåde omgi oss og alltid vokse i oss
og aldri mer bli tatt ifra oss inntil det evige liv,
og måtte den være oss en evig belønning, en evig glede, og en evinnelig fryd i deg.
Hjelp oss, min Herre,
slik at vi kan dø av ren kjærlighet,
og slik at du kan bli gitt oss av den samme kjærlighet
som tillot deg å dø på korset i kjærlighet til oss,
så vi, mens vi ennå lever, kan vende oss til den evige salighet vi har i vente hos deg.
Hjelp oss også å bære all elendighet med sann glede
så vår sjel, når denne elendigheten er til ende,
aldri mer kjenner sorg eller trengsel,
og hjelp oss å aldri lide ditt savn.
Og måtte det av din uendelige barmhjertighets innerste godhet,
kun være deg selv som for oss,
blir den evige fryd og evige belønning som pryder oss,
så vi kan nyte din hellige guddom i den reneste klarhet -
slik du gir deg selv til dine aller kjæreste venner.

Nå ber jeg deg, Herre,
at du ved den store hjelp
du har gitt oss i din hellige menneskelighet og i din hellige og virkningsfulle lidelse,
kjærlig og barmhjertig ivaretar alle våre ønsker.

Jeg ber deg, Herre,
at du gir oss deg selv med den samme berusende nåde
som da du gav deg selv til dine kjæreste venner,
og at du med din tilstedeværenhet frir oss fra alt det onde.
Hva er det onde? Alt, Herre, som ikke er deg.

Og skjenk oss gjennom hjertet og inn i sjelen,
et kyss av din evige fred,
med den samme milde fornemmelse
som den din rene sjel i sann elskende glede noensinne kan ha kjent eller mottatt;
det milde kyss fra et rent hjerte
som et pant på din brennende kjærlighet,
som en hjelp av din uendelige miskunn,
som forsterkning i ren sannhet,
og som undervisning i sann kristen tro i liv og død,
det ekte og sanne håps bekreftelse.

Min Herre,
måtte din forklarede, nådefylte menneskelighet, Jesus Kristus,
være min innerste kraft,
en renselse for mitt hele liv,
og gi mine sanser opplysning til å erkjenne den rene og rette sannhet.
Herre,
på den rette sannhets vei er vår sikreste vei til deg,
det sanne lys fra ditt rene treogtredve-årige jordeliv,
dine ydmyke gjerninger,
din saktmodige vandel,
din kraftfulle lidelse,
din kjærlighetsfylte død,
dine sanndrue ord.

Min Herre,
gi meg en mild forvissning om frelse i fylden av din nåde,
en elskende slutt i riktig forfatning,
en evig nytelse av din kjærlighet alene,
der du alene, min Herre, er Herre og ingen annen.
og der din ære er vår evige føde og din kraft vår evige glede;
der din klare tilsynekomst er vår evige rettesnor,
og der all sorg er til ende,
og all glede er sikret ved en kilde levende vann.
Hvor strømmer det fra? Fra Faderens hjerte, det Evige Ord,
av kjærlighet til oss nedlagt i Jomfruens skjød i pur renhet.

Maria, Guds mor,
måtte din renhet og din rene fødsel rense oss.
Måtte din moderlige hjelp og alle helgeners og alle englers hjelp åpne kilden til all barmhjertighet,
den som ingen noensinne er blitt nektet å forsyne seg av.
Min Herre,
måtte du helle deg selv i oss og dine rike gaver over oss i full nåde!
Rens oss og lutre oss fra alle våre synder ved det Hellige Blod fra dine hellige sår,
og still vår tørste, Herre, med det vann som du, Evige Visdom og Sannhet, har sagt man aldri blir tørst igjen etter å ha drukket av.
Måtte våre sjelers tørste raskt slukkes med renhet.
Måtte din elskende glede fullendes i oss
og måtte din pris økes i oss, min Herre,
til din evige glede.
Jesus, gi oss disse ting ved kraften av din innerste kjærlighet,
hvorfra all din evige velsignelse har strømmet til oss.
Av den overstrømmende kraft fra din hellige lidelse,
gis det oss en grenseløs barmhjertighet
som du med all din nåde bruker
for å forberede oss til din kjæreste vilje.
Måtte du i særdeleshet pryde oss med nåden av sann indre og ytre fred,
med sann ydmykhet, og med det sanne skinnende lys av sann kristen tro.

Og gi oss, min Herre,
en sann vekst i all din nåde inntil vi når dit
hvor din guddommelige nåde er våre evige glede og vår evigvarende belønning.
Amen.
Deo gratias!