Preken under Takksigelsesmessen for saligkåringen av Johannes Paul II
På søndag for Den Guddommelige Miskunn i 2011 ble Pave Johannes Paul II saligkåret. Det er ikke mulig for en enkelt person alene verken å presentere Ham eller oppsummere Hans store innflytelse på Kirken og verden. Det foreligger heller ikke et slikt behov, spesielt ikke i en søndagspreken. Hvem blant oss som hører hjemme i den ikke-katolske verden, står som Han i den klippefaste troen på Jesus Kristus, på menneskets verdighet, på solidaritet, sosial rettfertighet og fred, og som befinner seg på jordklodens fjerneste steder og ikke kjenner navnet på Polens største sønn?
Hellighet
Om Ham sa Hans livs vitner, og vi alle, at Han var hellig, at Han var stor. Denne Hans hellighet er i dag høytidelig bekreftet av Kirken, noe vi allerede visste på den tid Han fortsatt levde. Dette er på en måte Kirkens åpne hemmelighet. Da jeg som attenårig gutt for første gang lyttet til Hans prekener, forstod jeg svært lite av dem. De var venskelige. Men Hans preker fra slutten av 60-tallet og tidlig på 70-tallet, som jeg ennå minnes, hadde noe tiltrekkende ved seg. Det var allerede da som et vitnesbyrd om noe stort og mystisk som levde i Hans indre og som gjorde at man ikke kunne slå seg til ro. Da jeg sammen med mine seminarkollegaer kom tilbake etter messen til ære for St. Thomas Aquinas som Han var med og feiret i Dominikanerpaternes kirke i Krakow, samtalte vi om disse vanskelige prekene og om det som var spesielt ved kardinal Wojtyla.
Storhet
Johannes Paul II's liv, Hans apostoliske innflytelse og Hans kirkelige og åndelige kreativitet var allerede så utbredt og akseptert av alle, - ja, selv av Hans motstandere, - at Han fortjente tilnavnet "Den Store". Vi skulle egentlig tenke på Ham og omtale Ham som Den Salige Johannes Paul II Den Store. Det finnes imidlertid ingen institusjon som gir en slik tittel. Tilnavnet "Den Store" blir gitt av menneskeheten som sådan til noen som åperbarer sin storhet i sin egen samtid og er derfor vannskelig å definere i 'en setning. Samtidslevende sier i ærbødighet "Den Store" bare til noen som framstår som en rik personlighet med en fylde av visdom og kjærlighet, - det vil si en guddommelighet som sprer seg over hele folket. Alle føler seg som hans brødre, landsmenn eller på annen måte knyttet til ham.
Ny polsk identitet
Slik fremsto Johannes Paul Den Store som utøver av sin polske identitet i hele verden og i minnet om sit eget hjemland og dets polskhet. Men Hans polske identitet, som døde i Kristus og med Kristus, var den identiteten som mange av oss dessverre ikke kjenner til i hverdagen og som vi trenger å lære: Polsk identitet "oppstanden", som ikke viser til seg selv, ikke forstyrrer troen og ikke skygger for Kristus, - og som er allment akseptert i verden: Det var en universell polskhet der en vietnameser, en filippiner, en tamil, en indianer fra Mexico og en nordmann..., hver enkelt av dem har håndgripelig opplevd det samme: Totus tuus (Helt Din). Det vil si: Jeg tilhører Gud, Maria, deg, din nærmeste, og den som i dette øyeblikk står foran meg.
Budskap om Den Guddommelige barmhjertighet
Vi vil her nevne et av de temaene som sto i sentrum under Johannes Paul II Den Stores pontifikat: Ønske om å se Kristus, slik Paven så Ham, som vår Forløser og det høyeste uttrykk for Den Guddommelige Miskunn.
Vær ikke redde ... Åpne dørene for Kristus! Hvem husker ikke disse ordene fra den første prekenen Johannes Paul II holdt ved innvielsen av Hans pontifikat? Og så tittelen på Hans første encyklika: Redemptor Hominis – Menneskenes forløser. Kristus som Forløseren står sentralt i Johannes Pauls lære. Menneskenes forløsning er gitt oss ved Kristus av Guds store miskunn over oss mennesker. En annen encyklika, nærmer seg samme temaet, men betrakter det fra en litt annen synsvinkel og bærer tittelen: Dives in Misericordia - Rik på miskunn. Motivet for denne Guds miskunn er Guds kjærlighets forløsende kraft. Mot slutten av Pavens liv lyder temaet om Guds nåde med spesiell intensitet. Forløsning og Miskunn går som en rød tråd gjennom pave Johannes Paul II's forkynnelse. Og i aksen mellom disse to ordene folder hele Kristi mysteriums rikdom seg ut, - Kristus sett gjennom troens øynene av Peters på den tiden – i det 27 ende års pontifikat av Den salige pave Johannes Paul II Den Store.
I Kristus har Gud forløst mennesket og skjenket ham tilgivelse. Under messen i Krakow ropte Paven til oss: Det er på tide at budskapet om Guds miskunn heller håp i menneskenes hjerter og blir et arnested for en ny sivilisasjon - en kjærlighets sivilisasjon (Krakow, 18.08.2002, s. 3). (...) Dette er den største gaven, barmhjertighets gave, som er gitt oss for at vi skal lede mennesker til Kristus, og lære dem å kjenne og oppleve Guds kjærlighet (s. 5). (...) Det mennesket som kommer til Den barmhjertige Gud og får oppleve Hans miskunn, blir i den grad forvandlet i sitt indre at han selv blir en kjærlighetens ånd for sin neste (s. 8). (...) I møte med vår tids former for fattigdom (...) er det i dag et stort behov for, "barmhjertighetens kreativitet " i solidaritet med vår neste ... (s. 8).
Mot slutten av liturgien under velsignelsen av helligdommen i Lagiewniki, sa Paven: "... mange av mine personlige minner er knyttet til dette stedet. Jeg pleide å komme hit, spesielt under okkupasjonen, da jeg jobbet på den nærliggende Solvay. Jeg husker fortsatt den stien som førte fra Borek Falecki til Debniki, der jeg hver dag gikk med forskjellige skift, i mine tresko. Sånne hadde mann den gangen. Hvordan kunne en forestille seg at denne mannen i tresko en dag ville innvie Basilikaen av Den Guddommelige Barmhjertighet i Lagiewniki nær Krakow (Krakow-Lagiewniki, 17/08/2002).
Fra 1. mai 2011, Den salige Johannes Paul II Den Store ser ut til å spørre oss i dag om vår tro på Kristus Frelseren, på Guds og vår gjensidige miskunn d.v.s. vår ”barmhjertighetens kreativitet ”.