Guide til kirkeårets høydepunkt: Langfredag

 

Påskens hellige triduum, del II

VIA DOLOROSA: Korsveien er en anderledes andaktsform som gjør det mulig å komme enda nærmere Jesus i hans lidelse og død. Her forklarer p. Pål Bratbak hva korsveien er og hvordan man går den. Mange gjør det i fastetiden og på langfredag. 

 

Hvorfor feirer vi skjærtorsdag, langfredag og påskedag? Å besvare spørsmålet er helt avgjørende, for hele kirkeårets liturgiske liv har påskeliturgien som akse.


Tekst: Diakon Josef Ottersen

 

LANGFREDAG: Herrens lidelse

VERDEN PÅ SINE SKULDRE: Giovanni Battista Tiepolos (1696–1770) "Jesus bærer korset" fra 1738. 

 

DETTE SKJEDDE: Jesus føres frem for jødenes høyesterett. I desperasjon etter å få ham dødsdømt, fremsatte mange falske vitnesbyrd mot ham. Men de klarte ikke felle ham, for løgnene motsa hverandre. Når Jesus selv bekrefter at han er Guds sønn, dømmer de ham endelig for blasfemi. De ville at den romerske guvernøren Pontius Pilatus skulle korsfeste ham, men han kunne ikke finne Jesus skyldig. Først da hans politiske fremtid ble truet, bøyde Pilatus av for folkets krav og lot ham piske og korsfeste.

Jesus ble ydmyket og torturert i umenneskelige mål. Etter å selv ha båret sitt kors, ble han korsfestet utenfor byen. Det siste han gjør før han oppgir ånden, er å tilgi sine drapsmenn og love den angrende synderen en plass i paradis. Guds rettferdighet (som krever straff for synd) og Guds kjærlighet (som krever miskunn) møtes på korset. Det er bare Jesus, som var både Gud og menneske, som kunne sone hele verdens synder.

 

SLIK FEIRER VI DET: Langfredag er årets viktigste bots- og fastedag. Kirken sørger og feirer ikke sakramentene denne dagen, men de troende samles for å gå korsveien og minnes Herrens lidelse. Langfredagsliturgien starter med at presten legger seg på gulvet i avmakt (prostrasjon) og består av tre distinkte deler: ordets liturgi, tilbedelse av korset og utdeling av den hellige kommunion. Lidelseshistorien etter Johannes leses som evangelium.

Forbønnene har en gammel, høytidelig form, hvor man ber for verdens frelse gjennom ti intensjoner og bøyer kne for hver av dem. Korset presenteres med ordene «se korsets tre» før hver enkelt får mulighet til å ære det med et kyss. Under tilbedelsen synges gjerne hymner som uttrykker frelseshistorien. Til slutt hentes sakramentet og deles ut, før presten forlater kirken i stillhet.

 

"Ingen som ville påstå at Jesus er Messias, ville ha diktet opp noe så pinlig som korsfestelsen og detaljene om apostlenes svik." 

 

BETYDNING FOR OSS: Mange av personene i lidelseshistorien illustrer de destruktive sidene ved menneskers forfengelighet og ondskap. Fastebudskapene til våre hyrder biskopene utfordrer oss til å bruke denne botstiden til å rydde bort alt som slukker kjærligheten i oss. I vår åndelige sløvhet er det vanskelig å gjennomskue hva som er fra det onde. Fordypning i lidelsens mysterium har derfor til hensikt å gjenoppvekke vår vilje til å adlyde Gud. Granskningen av vårt mørke må likevel aldri skje uten lyset fra oppstandelsen. Riktignok kan vi se ganske avskyelige ut i sammenligning, men hans kjærlighets flamme er først og fremst varmende og trofast.

Ingen menneskelig lidelse er fremmed for Kristus. Som vi sier i korsveien, har den korsfestede selv i det mørkeste mørke og ned i den dypeste avgrunn, gått foran. Om det er fysisk eller åndelig smerte, fattigdom eller avvisning, kan vi møte ham der. Likevel er korset til anstøt for oss, slik det var for Peter. Korsfestelsen var og er en stor skandale. Hvis ikke vi lar oss sjokkere av korset, vil vi ikke forstå Guds vei til vår frelse.

Det er helt utenkelig at Gud selv (eller enhver menneskelig helt) kan dø på en så skammelig måte. Paradoksalt er det her Gud viser sin makt og herlighet: Han snur katastrofen til noe godt. Og det styrker historiens troverdighet. Ingen som ville påstå at Jesus er Messias, ville ha diktet opp noe så pinlig som korsfestelsen og detaljene om apostlenes svik. Og i lys av oppstandelsen, kan vi igjen som Peter omfavne korset. 


Langfredag i korthet

  • Vi feirer Jesu lengste dag.
  • Gjennom korsofferet frelser Jesus hele verden.
  • Kirken fødes utav Jesu gjennomborede hjerte.
  • Krusifikset over alle katolske altere viser at det er korsofferet som blir virkeliggjort i messen.
  • •Hverken brød eller vin konsekreres denne dagen.

 

Guide til kirkeårets høydepunkt

 

Denne saken finner du i siste utgave av St. Olav kirkeblad

  • St. Olav kirkeblad kan du lese gratis HER. 
  • Tegn gratis abonnement HER