Religionsfriheten må kjempes for

 

 

Les hele St. Olav kirkeblad på nett, eller tegn gratis abonnement på bladet i papirutgave.  

FRA POLITIKK TIL KLOSTER: Pater Thomas Idergard var én av Sveriges ledende politikere, så konverterte han og gikk i kloster. – Jeg tror det hadde vært adskillig verre å ligge på sitt dødsleie og angre på at man ikke fulgte det kallet man fikk, sier p. Thomas. Foto: Josefin Casteryd

 

– Av alle menneskelige rettigheter, er religionsfriheten den viktigste. Den beskytter menneskets mulighet til å være unikt menneskelig. Uten den kan ikke tanke- og ytringsfriheten eksistere, og i siste instans heller ikke demokratiet, sier Thomas Idergard, kapellan i St. Eugenia menighet i Stockholm, jesuitt og profilert samfunnsdebattant.

 

Tekst: Hans Rossiné 
 

Egentlig skulle vi snakket mest med pater Thomas Idergard om den opphetede debatten som fulgte etter at bønnerop fra moskeen ble tillatt i den sydsvenske byen Växjö, til tross for store protester. Men en samtale med den reflekterte presten går fort i dybden av temaene. Idergard vet å sette pris på både sin religionsfrihet og ytringsfrihet der han tar imot St. Olavs utsendte foran St. Eugenia-kirken ved den folksomme Kungsträdgården midt i Stockholm. Han ser en klar sammenheng mellom de to sentrale frihetene.

 
Eneste skapning

– Om ytringsfriheten skal være der, må religionsfriheten være på plass, fordi mennesket er den eneste skapning som spør om hvor det kommer fra, hvor det skal, hva som er objektivt godt, hva som er meningen med livet og om det finnes et liv etter døden. Disse spørsmålene forutsetter religionsfrihet. Dersom reli- gionsfriheten innskrenkes, innskrenkes også ytringsfriheten, poengterer Idergard, og legger til at dette også gjelder retten til ikke å ha en religiøs tro:
– Religionsfrihet innebærer å ha, utøve og uttrykke en religiøs tro så lenge den ikke innskrenker andres rett til det samme. Det betyr også retten til ikke å ha en tro, retten til å skifte religion og til å leve sammen med noen med en annen tro. Men det er viktig å huske på at friheten til ikke å ha en religion ikke betyr frihet fra å møte uttrykk for at andre har en religion, sier Idergard.

 

«Jeg sammenligner ikke bønnerop med kirkeklokker, fordi kirkeklokker kaller inn til gudstjeneste og bønn, mens moskeens bønnerop i seg selv er en bønn. Muslimers religionsfrihet begrenses ikke ved at de ikke får rope ut bønnene.»

 

Høyttalere

– Finnes det grenser for religionsfriheten?
– Ja, det gjør det, men spørsmålet er jo hvor disse grensene går? Hvis det sto en rekke høyttalere her rundt omkring i Kungsträdgården som høylytt kringkastet prekener fra kirken, ville det selvsagt ende i konflikt med alle som bor her, hvis de ble utsendt permanent og jevnlig. Spørsmålet er da om det innskrenker katolikkers religionsfrihet at vi ikke får sette opp høyttalere her? Svaret på det er selvsagt nei.
– Da blir neste spørsmål om det begrenser muslimers religionsfrihet hvis de ikke får utrope sine bønner offentlig?
– Jeg sammenligner ikke bønnerop med kirkeklokker, fordi kirkeklokker kaller inn til gudstjeneste og bønn, mens moskeens bønnerop i seg selv er en bønn. Muslimers religionsfrihet begrenses ikke ved at de ikke får rope ut bønnene. Fordi man vil og ønsker noe, betyr ikke det at man har rett til å gjøre det. Jeg er tilhenger av alles religionsfrihet. Jehovas vitner går for eksempel rundt og ringer på dørene, og man velger selv om man vil slippe dem inn. Jevnlige bønnerop er i mine øyne som å slippe folk inn uten at man har valgt det selv. Jehovas vitners religionsfrihet innskrenkes ikke ved at jeg ikke slipper dem inn over dørstokken, påpeker Idergard.
Han forteller at debatter i Sverige om religion og innvandring fort blir betente og polariserte – hvis man da i det hele tatt tør å ta i temaene.
– Vi ser det også i debatten om religiøse friskoler, som noen nå vil forby. Mange svenske politikere mener at barna skal oppdras av staten. I løpet av 12 års skolegang skal man fore dem med informasjon om ulike trossamfunn. Ungene blir servert et koldtbord av ulike religioner. Og så forventer man at de liksom etter 12 år selv skal bestemme seg for hvilken religion eller livssyn de vil velge. Det går naturligvis ikke. Dette er den liberale sekularismens naivitet.
– Når det gjelder friskolene, ser vi at politikerne ikke tør å ta opp ett konkret problem – kjønnssegregering – som er blitt rapportert på en eller to muslimske friskoler, og så iverksette konkrete tiltak mot det. Isteden går man kollektivt til verks mot alle konfesjonelle friskoler, og straffer alle for feilgrep på en eller to skoler.

 

Les mer

 
Abstrakt tro

– Er det et paradoks at vi synes det er OK at politiske standpunkter uttrykkes i det offentlige rommet, mens religiøse skal være private?
– Det er sjelden politikerne i Sverige sier at de er kristne. Dette med privat tro er typisk for den protestantiske delen av Europa. Luther kappet jo båndet mellom tro og gjerning, slik at troen ble en privatsak. Troen ble abstrakt og noe du gjør hjemme, men vårt standpunkt er at troen har konsekvenser for hele meg og hvilke gjerninger jeg gjør. Luther avmaterialiserte troen, sakramenter ble borte, troen privat og – etterhvert – erstattet av politikk og sex.
– I det katolske Sør-Europa har for eksempel en politiker som António Guterres, nå FNs generalsekretær, ingen problemer med å flagge sin tro og ulike standpunkter for eksempel i abortspørsmålet?
– Nei, nettopp, og akkurat det eksemplet er veldig godt, for det viser hvor innskrenket svensk sekularisme er. Da han fikk jobben i FN, ble det en stor debatt her om at han er katolikk. Mange mente sågar at Sveriges utenriksminister burde unngå å møte en slik mann.

 

«I mine øyne er islams nærvær bra. Fordi det får oss kristne til å ta et standpunkt til vår egen religion.» 

 

Ta standpunkt

– Hva betyr økt antall muslimer i Sverige?
– I mine øyne er islams nærvær bra. Fordi det får oss kristne til å ta et standpunkt til vår egen religion. Det vi kristne kan hjelpe muslimske innvandrere med, spesielt unge gutter, er å si at det finnes mange, som f. eks. kristne ungdommer, som nødvendigvis ikke deler majoritetssynspunktene på familie og samliv og likevel kan leve og trives i dette samfunnet. Her kan vi gjøre mer og hjelpe.
– Slik jeg ser det, utgjør kristendommen, islam og sekularismen en trekant. Vi har en del til felles med islam. Jeg kjenner godt, og diskuterer gjerne med, en imam i Sør- Sverige. I spørsmål om gudstro, familie og seksualitet har vi mye til felles og vi er begge i minoritetsposisjoner.
– Så er det brede kontaktflater der vi må forstå at det liberale-sekulære samfunn springer ut av kristendommen. Kristendommen er røttene til det sekulære livssynet og samfunnet, selv om dette samfunnet angriper sine røtter hele tiden. Liberalismen springer ut av religionsfriheten, som er fremmed for mange muslimske samfunn. Vi bør ha en løpende debatt mellom disse tre sidene i trekanten. Det er viktig at vi klarer å ha en åpen diskusjon om islams rolle i våre samfunn.
– For å klare å få det til, må vi unngå to ytterpunkter i diskusjonen. Det ene er at det skulle foregå en snikislamisering ved at eksterne krefter prøver å undergrave våre samfunn. Det andre er at det en gruppering vil og ønsker seg, automatisk gir dem en rettighet. Imamer kan ikke si at dette er slik islam skal utøves når det er helt fremmed for vårt miljø. Disse to ekstremstandpunktene må vi unngå.

 

«Det er viktig at Kirken inntar den rolle i samtiden hvor den er samvittig- hetens røst i en rekke spørsmål.» 

 

Når de unge

– Du har jobbet med trend- og omverden- analyser i firmaet United Minds. Hva er din omverdenanalyse av Kirken i Sverige i dag?
– Det viktigste er at vi jobber for og opp mot våre unge, at de lærer mer om troen og troens praksis, betydningen av pilgrimsferder og bønn. Vi må hjelpe dem til å vokse med sin tro og til å stå opp for troen og de kristne verdiene i samfunnet i dag. Troen angripes med rasjonelle argumenter hele tiden. Vi må forklare dem at det er rasjonelt å tro.
– Så mener jeg katolikker bør være mer aktive i samtiden. Vi har et unikt perspektiv på livet med vår respekt for menneskeverdet. Det må vi ikke være redde for å formidle.
– Vi må i tillegg gjøre flere ofre for folk som er nødstilte og har det vanskelig. Vi får ikke så mange rapporter lenger om den migrasjonen som foregår utenfor Sverige, sannsynligvis fordi det ikke lenger dreier seg om Sverige. Men her snakker vi om enorme behov som vil kreve svært meget av oss alle. Det er viktig at Kirken inntar den rolle i samtiden hvor den er samvittighetens røst i en rekke spørsmål. Dette er en konsekvens av vår tro. Kirken må aldri glemme sitt forkynneroppdrag om Kristi død og oppstandelse. Vi har mye å gjøre på det apologetiske området.

 
Setter rammen

– Du konverterte i 2009, og avga dine ordensløfter som jesuitt i 2014. Reflekterer du i blant over hvordan livet ville ha vært om du ikke hadde fulgt kallet og gått inn på denne livsveien?
– Man må huske på at en viktig del av novisiatet er å tenke og reflektere over om dette virkelig er veien jeg er kallet til. Til slutt tar du en beslutning og avlegger dine løfter. Det innebærer at kallet har satt rammen for resten av ditt liv.
– Det betyr naturligvis ikke at alt er fryd og gammen hele tiden. Det kan kanskje sammenlignes med ekteskapsløftet som følges av et ekteskap med gode og onde dager. Man funderer selvsagt over ting underveis. Jeg hadde et flott liv i 40 år, før kallet og dette livet her søkte meg opp, og jeg spurte: Hva har jeg å tape? Jeg tror det hadde vært adskillig verre å ligge på sitt dødsleie og angre på at man ikke fulgte det kallet man fikk, sier Thomas Idergard.

 

Få St. Olav kirkeblad gratis i postkassen

 

Les mer 

 

Fakta: Thomas Idergard

  • Født 1.mars1969iNorrbotten.
  • Kjent i Sverige på 1990-tallet som leder av Moderaternas ungdomsparti.
  • Ble spådd en lysende politisk karriere og mulig fremtidig leder av Moderaterna.
  • Trakk seg fra politikken .Jobbet bl.a. som politisk kommentator, markedsanalytiker, personalsjef og leder for «Ja til EMU» (Euro) i 2003.
  • Opptatt i Kirkens fulle fellesskap våren 2009. Filosofistudier. Trådte inn som novise hos jesuittene i Nürnberg høsten 2012. Avga sine ordensløfter høsten 2014. Studerte teologi i London 2014 – 2017.
  • Presteviet av kardinal Arborelius i september 2017 i St. Eugenia, Jesuittordenens kirke i Stockholm. Virker der i dag som kapellan og jesuittpater.
  • St.Eugenia menighet i Stockholm er nabolandets eldste og største katolske menighet med over 10 000 troende. Over 80 nasjonaliteter er representert og messer feires også jevnlig på engelsk og etiopisk.
  • Katolikker av utenlandskherkomst fikk religionsfrihet i Sverige i 1783. Den opprinnelige St. Eugenia-kirken ved Norra Smedjegatan i Stockholm var den første katolske kirken i Norge og Sverige etter reformasjonen.
  • I 1879 opprettet den tyske jesuitterordenen kommunitet i Sverige og overtok da det pastorale ansvaret for St. Eugenia menighet, noe de fremdeles har.
  • Den nye kirken ved Kungsträdgårdsgatan ble innviet i 1982. Relikvier av Den hellige Eugenia og Den hellige Ansgar, leder av den første kristne misjonen i Sverige i år 892, ble murt inn i alteret.
  • Les mer om St.Eugenia på nett: www.sanktaeugenia.se