Et symbol i flammer

 

Brannen i Notre-Dame

REDDENDE ENGLER: Brannmannskaper inspiserer Notre-Dames fasade etter den massive brannen som la store deler av Paris' domkirke i ruiner natt til 16. april. Foto: REUTERS/Yves Herman 

 

Notre-Dame har helt siden 1250 vært et samlingssted for borgerne av Paris og Frankrike. Etterhvert har den også blitt målet for millioner på millioner av pilegrimer og tilreisende og dermed verdens symbol på den franske hovedstad.

 

 

Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen

 

Den ung-gotiske katedralens arkitektur streber mot himmelen og har hjulpet mennesker gjennom århundrer til å vende blikk, tanke og følelser oppover. Da brannen begynte på kvelden mandag 16. april, spredte nyheten seg like fort som flammene: På minutter var hele verden samlet om infernoet som utspant seg på Pl. Jean-Paul II.  

– Notre-Dame er et symbol på hele Frankrike; det er med på å gjøre den til den viktigste kirken i landet.  Den er et landemerke i Paris, ikke bare for katolikker eller kristne, den har vært et felles samlingssted for franskmenn i nød gjennom århundrer. Notre-Dame er et valfartsmål for enhver katolikk i Paris, man går dit for å be, og for å betrakte dens skjønnhet som en av de vakreste kirker i kristenheten, sier biskop Bernt I. Eidsvig.

Tusener på tusener samlet seg rundt det brennende kirkebygget igår, de gråt og sang og bad. Hva sier dette om hva et kirkebygg kan bety for folk?

– Det er sted hvor de har feiret messe, dåp, bryllup, hvor de har skriftet og tatt farvel med sine kjæreste.  Man legger ned en del av seg selv og sin tro på et slikt sted. For dem, og for mange av oss andre, er dette denne brannen et forferdelig slag. Da kan vi huske at det ikke er uvanlig at slike hendelser også fører til vekst: Da Stefansdomen, Wiens romersk-katolske domkirke, ble bombet i 1945, så var alle enig om at den skulle gjenreises. Kirkereisingen ble et symbol for landets gjenoppbygging. Fikk de til domen, fikk de til landet – og det stemte, forteller biskop Eidsvig.

Den katolske kirke i Norge henvender seg nå til erkebiskopen av Paris, Michel Aupetit, for å uttrykke sin medfølelse og støtte. Biskop Eidsvig skriver også til den franske ambassadør til Norge.

– Kollekten i kveldens oljevigselsmesse går dessuten til å støtte gjenoppbyggingen. Vi vil også sette av en søndagskollekt til dette formål, forteller biskop Eidsvig.

Han håper at gjenoppbyggingen av Notre-dame også kan bli en åndelig reising i Frankrike, en mobilisering for kristenheten og den katolske tro.

 

Biskop Bernt I. Eidsvigs budskap:

«850 år har Notre-Dame vært franskmennenes tilfluktsted i nødens time. Kirken har samlet dem i glede, sorg og tro. Nå kan vi uttrykke vår takknemlighet for dette i bønn for at kirken gjenreises i all sin skjønnhet og for at dette også kan bli et åndelig gjenreisningsprosjekt for kirken i Frankrike.»

 

TROR PÅ REKONTRUKSJON: – Jeg tror katedralen blir rekonstruert korrekt, slik som den var, sier arkitekturprofessor Thomas Schieldrup Thiis-Evensen. Foto: REUTERS/Yves Herman

 

Kirke og symbol

Arkitekt og arkitekturprofessor ved AHO, Thomas Schieldrup Thiis-Evensen (bildet, t.h., foto: Berit Roald / NTB scanpix), trekker frem Notre-Dames trefoldige symbolske status:

– Kirkens betydning er først og fremst definert av at den er et symbol. For det første et symbol på kristenheten. At kirken brenner, opplever den enkelte troende som en tragedie. I går kveld og i natt så vi at troende knelte, ba, fremsa sin Ave Maria og sang. Notre-Dame må betraktes utfra dens posisjon i folks bevissthet, og da er den den nest viktigste etter Peterskirken. For kristenheten er dette dermed også en tragedie, sier Thiis-Evensen. Han mener at kirken dessuten er et symbol på den franske nasjon og for hovedstadens tilreisende.  

– Notre-Dame er symbol på Frankrike: Her ble kongene kronet, Napoleon kronet seg selv til keiser og de Gaulle ble stedt til hvile. I dette rommet kan man trekke de store nasjonale forbindelser, det er en kroningskirke for landets nasjonale bevissthet. Når den brenner, svir det i sjelen, sier Thiis-Evensen og minner om vår nasjonalkatedral:

– Hva ville vi følt om Nidarosdomen hadde kollapset eller brent, det hadde smertet både i vår nasjonale bevissthet og i den kristne, mener han.

Erkebiskopen av Paris har mistet sin kirke, men dens betydning går langt utover det, mener arkitekturprofessoren.

– Den er også de tilreisendes symbol på Paris: Det er Notre-Dame og Eiffeltårnet folk skal se når de kommer til «La ville lumière», lysets by.

Thiis-Evensen mener altså at Notre-Dame er kristenhetens symbol, Frankrikes symbol og  de tilreisendes symbol, i tillegg til at arkitekturen i selv gjør katedralen bemerkelsesverdig.

– Kirkens form består av tre hovedgrep: porten, korset og vertikaliteten, grunnideen i den gotiske katedralen.

Hva vil det bety for ikke bare Frankrike, men Europa og verden om det skulle vise seg at Notre-Dame er ødelagt?

– Det skjer ikke, den blir gjenoppbygd. Husk forresten på at det som har reddet kirken nå, er at den har en dyp plass foran seg, det var altså plass til brannmannskapene. Hadde dette skjedd på 1830-tallet, ville plassen vært for liten. Da var den nemlig fylt av små hus. En smal plass foran var ikke tilfeldig, men noe man tilstrebet for de gotiske katedralene: Da måtte de troende rette blikket høyt opp for å se katedralen, mot himmelen.

Mye av den gamle Notre-Dame er ødelagt, tror du gjenoppbyggingen blr mest kopi eller fritt og nytt?

– Jeg tror katedralen blir rekonstruert korrekt, slik som den var. Det spiret som alle har sett dramatisk falle, er ikke fra middelalderen. Det er fra 1800-tallet. Så de har tillatte seg å utviklet Notre-Dame med årene. De gamle glassmaleriene er spolert, for blyet har smeltet i den høye temperaturen. De vil bli erstattet av noe nytt, av vår tid – her blir det garantert annonsert store internasjonale kunstkonkurranser, sår Thiis-Evensen.

 

UNG FOR ALDEREN: – For det første kommer verdien av nettopp dens status som tidlig utgave av gotikken. Dernest er jo Notre-Dame domkirke i Paris, og dens lange historie har satt sine avtrykk i bygningen, sier Gunnar Danbolt, professor i europeisk kunsthistorie ved Universitetet i Bergen. 

 

En ung gammel dame

Gunnar Danbolt, professor i europeisk kunsthistorie ved Universitetet i Bergen, mener Notre-Dame er spesielt viktig som tidlig eksempel på den gotiske arkitektur:

Kan du si litt om hva slags bygning dette er?

– Notre-Dame er en ung-gotisk katedral. Den ble påbegynt allerede i 1163 og gotikken ble innført i 1140-årene. Siden katedralen er et tidlig eksempel, så finner man fremdeles mange romanske trekk, slik som runde søyler nede. Den har også noe vi kaller støtteveksling, der hver annen søyle er bygget litt kraftigere for å tåle mer. Den har seksdelte hvelv, og er heller ikke så høy som de senere katedralene. Man torde rett og slett ikke å bygge så høyt som senere. Nettopp derfor er den også så viktig, og jeg er glad for at den fortsatt står, sier professor Danbolt.

Hvilken verdi representerer bygningen?

– For det første kommer verdien av nettopp dens status som tidlig utgave av gotikken. Dernest er jo Notre-Dame domkirke i Paris, og dens lange historie har satt sine avtrykk i bygningen. Ikke minst preges den av revolusjonen, som ødela mye: Først viet man katedralen til Fornuften, så til Det høyeste vesen. Napoleon innviet den som kirke igjen før han brukte den til å krone seg selv til keiser av Frankrike og konge av India.

Tusener på tusener samlet seg rundt den brennende kirken igår, de gråt og sang og bad (bilde t.h., foto: REUTERS/Yves Herman). Hva sier dette om hva en arkitektonisk konstruksjon, et hus, en bygning kan bety for folk?

– Vel, det viser iallfall at en kirke kan bety mye. Ikke bare for katolikker, Notre-Dame betyr noe for alle parisere, for alle franskmenn, som samlingspunkt, landemerke og én av de store verdensattraksjoner, forteller Danbolt og fortsetter resonnementet:  

– Når en kirke brenner, berører det mange, også dem som til vanlig ikke går i gudstjeneste eller messe. Man blir svært opptatt av den, virker det som, når det er borte. Det er et paradoks.

Hva med kunsten i kirken, hvilken verdi har den?

– Mye av det eldste interiøret ble ødelagt allerede under revolusjonens herjinger, derfor er det ikke så mye av den originale kirkeutsmykningen igjen. Middelalderske glassmalerier kunne man finne, og spørsmålet er hvordan det har gått med dem: De er blyinnfattet, og bly smelter ved 350 grader. Det blir spennende å følge med de kommende dagene.

 

Les mer om Notre-Dame