NLA Høgskolen tilbyr studier om katolsk teologi og utdanningsfilosofi

Etter fjorårets suksess fortsetter NLA Høgskolen i Bergen å tilby emnet Katolsk teologi og utdanningsfilosofi. Et nytt emne åpner også til høsten: Kristendom, religion og filosofi i katolsk undervisning. Søknadsfristen er ut juli, løp og søk!

 

Tekst: Caroline Belaúnde Brynsrud

 

62a8b6c7-1c7f-45f8-b380-4f0b6f568969.jpeg

FORBILDE: Høyskolelærerne Peder Solberg og Ståle Kristiansen mener at en katolsk lærer skal være et forbilde, formidle en katolsk identitet og bringe kirken nær elevene. Foto: privat

 

Peder Solberg og Ståle Kristiansen underviser i emnene om katolisismen ved NLA. Fagene er aktuelle for deg som jobber i skolen, i menigheten eller med trosformidling. Peder og Ståle forteller oss om hva du kan lære i fagene, hva et katolsk syn på utdanning er og om hvilke egenskaper en katolsk lærer bør ha. 

– Hvorfor har man valgt å tilby emnene Kristendom, religion og filosofi i katolsk undervisning (VUKS802) og Katolsk teologi og utdanningsfilosofi (VUKS801)?

– Tidligere tok lærere ved katolske skoler i Norge lignende fag i Skottland. Men vi trengte noe som var skreddersydd for en norsk kontekst. VUKS801 og VUKS802 er utviklet på bakgrunn av et ønske fra leder av skolekontoret i OKB om å styrke identiteten til de katolske skolene, sier de.

Høyskolelærerne legger til at norske myndigheter pålegger friskoler, som de katolske skolene er, å synliggjøre sin identitet. For at identiteten til de katolske skolene skal bli synlig, er det viktig at de ansatte har god kunnskap om troen og dens rolle i en utdanningskontekst. 

 
– Hva kan man lære om i disse emnene?

– VUKS801 har fokus på innholdet i katolsk tro og praksis. Emnet tar også for seg forholdet mellom teologi og filosofi i katolsk tradisjon og hva det katolske menneskesynet er, fordi det påvirker synet på utdanning. VUKS802 gir, veldig kort fortalt, en fordypning i hvordan å undervise fagene kristendom og KRLE i en katolsk kontekst. For eksempel vil studentene få kunnskap om økumenikk og ulike virkelighetsoppfatninger i verdensreligionene. Vi oppfordrer de interesserte til å lese hele emnebeskrivelsen til VUKS801 og VUKS802! 

– Hvordan er katolsk utdanningsfilosofi annerledes fra sekulær utdanningsfilosofi? 

– Mye av moderne utdanningsfilosofi har røtter i en kristen tenkning, så forskjellene er ikke alltid så store, men det katolske synet på utdanning bygger på et helhetlig menneskesyn, hvor mennesket består av både ånd og kropp. Kristendommen er den fullstendige humanismen, fordi den tar høyde for hele mennesket, ikke bare en del av det. Vi ønsker å ta med oss det beste fra vitenskapen og fra det sekulære, for alt som er sant, er katolsk. Sannhet kan ikke motsi sannhet, som pave St. Johannes Paul 2. påpekte. Den katolske utdanningsfilosofien ønsker å utvide det sekulære perspektivet ved å ta hensyn til at mennesket søker det overnaturlige, at mennesket dypest sett søker Gud.

 

 

«Den katolske utdanningsfilosofien ønsker å utvide det sekulære perspektivet ved å ta hensyn til at mennesket dypest sett søker Gud.» 

 

 

Ståle og Peder påpeker viktigheten av at læreren virkelig ser elevene, og at elevene i klasserommet er mye mer enn bare utdanningsobjekter.

–Ordet elev er knyttet til det å løfte noe opp, elevare på latin. Elevene skal løftes opp, og klasserommet skal være et oppløftende sted. Det er viktig, men ikke nok, at elevene blir gode i matte. De skal også bli gode, hele mennesker. Derfor legger katolsk utdanningsfilosofi også vekt på å bruke ulike arbeidsmåter, og å jobbe tverrfaglig, for å engasjere hele mennesket og alle dets sanser. Eksempler på dette er å gå ut i naturen, besøke klostre eller bruke teknologi. Det finnes flere måter å være intelligent på, vi dyrker ikke bare én type intelligens.

 

Den ideelle katolske lærer

Begge høyskolelærerne nevner at en katolsk lærer skal være et forbilde, formidle en katolsk identitet og bringe Kirken nær elevene.

– Hvilke andre egenskaper trenger katolske lærere?

–Lærere har stor innsikt i elevers liv, de bruker mange timer med dem hver dag. Det er viktig at lærere er engasjerte i elevenes liv og tenker på hva som er elevens beste. De bør se barnet, møte barnet, og være en tydelig og klok voksenperson. De bør skjønne når det er riktig tid og kontekst for å komme med fasitsvar, og når man skal vente med dette. En katolsk lærer bør peke på en tydelig retning for elevene, men med fintfølelse.

 

 

«Lærere har stor innsikt i elevers liv, de bruker mange timer med dem hver dag. Det er viktig at lærere er engasjerte i elevenes liv og tenker på hva som er elevens beste.»

 

 

– Hvem er målgruppen for emnene?

– Begge emnene er åpne for alle, og de er særlig aktuelle for dem som jobber i skolen, i menigheten eller med trosformidling, for eksempel kateketer eller barne- og ungdomsarbeidere. I fjor var de fleste studentene lærere ved katolske skoler, både katolikker og ikke-katolikker, men vi hadde også studenter engasjert i annen kristen opplæring, som for eksempel en kateket fra Den norske kirke, sier de.

Det ble en god dynamikk på studiet i fjor, forteller de fornøyde høyskolelærerne, som ved åpningen av kurset brukte tid på å forklare at dette er en akademisk setting, og at man dermed har full akademisk frihet til å uttrykke seg. Da det kom opp temaer som studentene hadde veldig sprikende meninger om, var Ståle og Peder opptatt av at studentene skulle våge å snakke om hva de tenkte. Først ble det katolske ståstedet forklart, slik at man hadde et felles premiss for samtalen, og så kunne de ulike synspunktene komme frem.

Til slutt sier Ståle og Peder at de allerede gleder seg til høstens studiestart, og de oppfordrer alle interesserte til å søke!

 

Les mer