Småbarnsfamilier vandrer gjennom fasten
SAMMEN: Frøydis, Louis og barna forbereder seg til påskens glede. Foto: privat
Tekst: Marta Teresa Wade
Det er over en uke siden årets fastetid begynte. Familien Damas har gledet seg til å gå inn i ørkenen.
Frøydis og Louis de Damas har tre barn: Maria Sofia (8), Elisabeth (6) og Olav (4). Sammen med dem forbereder de seg til påske.
Om man er en småbarnsfamilie, student, gravid eller pensjonist velger man ulike fasteforsett. Uansett er fastetiden en vandring i ørkenen der vi møter oss selv og våre svakheter.
Frøydis de Damas er opptatt av å få et dypere bønneliv, og disse dagene leser hun og mannen dagens lesninger på kveldene. Man må gå inn for det, fordi det er en kamp å få det til, bekrefter hun.
– Det hjelper å ha et fast tidspunkt, sier trebarnsmoren.
Moren tenker at man ikke må sette for store krav, men at fokuset samtidig alltid skal være på Gud.
Faren, Louis de Damas, finner en inspirasjon i det å ha lite tid for seg selv.
– Du har ingen tid for deg selv – du er korsfestet med Jesus, så det er mye plass til Guds vilje, sier trebarnsfaren og ler.
Selv om det er krevende å få tid til å pleie sitt åndelige liv, kan foreldrene få mange velsigner og vokse i tro gjennom og takket være barna.
HUSKIRKE: Foreldrene er opptatt av troen skal være en del av hverdagen hele året rundt. Fotot: privat
Å lære av barna
– Vi lærer deres spontanitet i bønn, sier Louis.
– De eldre har en instinkt om ting som kan være farlige og skjønner at bønn er viktig. Det er fint å se når det kommer fra dem, legger han til.
De opplever at barn forstår mye. Og at foreldre også kan lære om relasjonen sin med Gud gjennom forholdet sitt til barna.
Frøydis forklarer:
– Småbarn godtar ofte ting de ikke forstår fordi de stoler på oss. Vi også må til tider bare være lydige og følge Guds vilje uten at vi nødvendigvis forstår den ennå.
Ektemannen påpeker at i Guds øyne er også vi barn. Det er ofte vi kan tenke oss at «vi aldri er gode nok». Gud stiller likevel ikke mer krav til oss selv enn det vi klarer å ta imot. Men vi skal svare med alt vi kan, understreker Louis.
– Det svaret er godt, for det kommer fra vårt hjerte. Vi må ikke dømme oss selv for hardt.
Kanskje spesielt i fastetiden, når vi tar på oss ulike fasteforsett, må vi huske på både Guds oppfordring og hans miskunn.
Og den samme innstillingen trenger vi å ha mot våre egne barn, understreker ekteparet.
– Det er ellers lett å bli frustrert både med seg selv og barna, sier Frøydis.
BØNN: Fastetiden er en mulighet til å vokse
dypere i relasjon med Gud og hverandre. Foto: privat
En kickstart før påske
– Hvilke praktiske forsett har dere tatt på dere i denne fastetiden?
– Det blir ingen korte filmer, bortsett fra de som handler om Jesus, sier faren.
Moren legger til at de også prøver å be guddommelig miskunnsrosenkrans i fastetiden. Fordelen er at bønnen er kortere enn den vanlige rosenkransen og barna har allerede lært seg ordene da de kjørte bil i Frankrike i fjor høst.
– Vi har generelt fokus på mer bønn. Når vi ber får barna si høyt hva de vil be om, sier Frøydis.
Foreldre velger også å gi konkrete innspill på hvordan familiemedlemmene bør behandle hverandre. Med tre småbarn blir det mye følelser i huset.
– De skal ikke skrike på hverandre. Ingen skal heller ignorere hverandre og alle må svare når de blir spurt om noe, sier Louis.
Han opplever at barna selv ser viktigheten av å snakke lavere og å bli hørt. De er derfor fult med på avtalen.
Skjærtorsdag hver torsdag
Av matfaste har familien valgt bort godteri og spiser mindre kjøtt i hverdagen. Det serveres to ganger i uken: søndager og torsdager.
– Vi har på en måte en skjærtorsdag hver uke, sier Louis.
Familien i Trondheim driver en gård og har tilgang til eget produsert kjøtt, derfor er det viktig for dem å bruke det de har og å passe på å spise sunt.
Søndagene blir ekstra spesielle i fasten. Selv om de feirer Herrens dag hele året er gleden enda større i det de tar på seg pene klær og pynter seg.
Damas er med i en familiekommunitet i kirken og i løpet av fastetiden møtes de i litt mindre grupper for hverdagsmiddager. De opplever at fellesskapet er viktig, kanskje spesielt i fasten. Og man kan jo møtes uten å feste også.
Rett før fasten begynte hadde de karneval.
– Vi hadde stor fest sammen og gikk inn i fasten med små grupper, der vi kan støtte hverandre og hjelpe i hverdagen, sier Frøydis.
Tilgjengelige ressurser
Kateketisk senter har på sine nettsider flere tips til hvordan barnefamilier kan gå sammen gjennom fasten. Under ser du hvordan man kan lage en tornekrone og hver dag fjerne torner fra Jesus ved å gjøre gode gjerninger:
Barnefamilier kan også benytte seg av den ferdige korsveien:
Familiepastoral rådgiver, Maria Fongen, foreslår at foreldre inviterer barnet til å betrakte Jesus på korset.
– De kan trøste ham – med kjærlige ord eller et kyss. Barn i 3-5 års alderen kan forstå en god del av Jesu lidelseshistorie, så det går an å fortelle den for dem med utgangspunkt i en barnebibel.
Hun husker selv hvordan hennes mor leste lidelseshistorien for barna i fastetiden da de var små.
– Det gjorde alltid inntrykk, sier Fongen.
Hun legger til at Jesu lignelser om Den gode hyrde som gir sitt liv for sine sauer er også en fin bibeltekst å dvele over med små barn under ørkenvandringen. (Joh 10,3b-5. 10b-11. 14-16).
– Å øve seg på å høre etter, trøste andre, gjøre det gode, hjelpe til – å etterligne Jesus er også fine anledninger for å gi barn en idé om hvem Jesus er, legger Fongen til slutt.
Tornekronen
Dette er en nydelig fastehengivenhet å gjøre med barn i familien eller i klassen/barnegruppen. Ved å øve oss på å se de gode tingene andre gjør for oss hver eneste dag, kan vi også forsøke å følge Jesu eksempel.
Tornekronen kan lages av leire eller trolldeig, men aller mest holdbar og enkel å bruke blir den hvis vi investerer i en enkel, rund strå- eller kvistkrans av det slaget vi finner i blomsterbutikker og hobbyforretninger. Inni kransen stikker vi 40 fyrstikker eller tannpirkere, én for hver dag i fasten. Tornekronen får ligge på bordet vårt, slik at alle kan se den. Hver gang et av barna oppdager at noen har gjort noe godt mot en annen, går vi sammen og fjerner en av tornene. Slik hjelper vi Jesus på den lange veien til Golgata. Vi kan følge med på tornekransen mens ukene går, noen dager blir flere torner tatt ut, andre ganger går det langsomt, men smått om senn blir det færre av de stygge tornene, og det kjennes godt for små hjerter!
Og påskemorgen venter en vidunderlig overraskelse. Etter at barna har lagt seg kan vi voksne pynte tornekronen med blomster, sjokolade eller påskegodterier, så vi påskemorgen sammen med barna kan fryde oss over den glade dagen!
Å starte fasten med påskeglede
Alle tre barna til Frøydis og Louis vet at de nå går gjennom faste, men det er målet de er opptatt av.
– Jeg tror at de mest av alt gleder seg til påske, sier moren.
Tanken om at påskens glede en gang kommer er tydelig fra starten av. Under kveldsbønnen på askeonsdag takket faren for asken og fasten. Da la minstegutten til:
«Og takk for påsken!»
– Han har et mål og samtidig null peiling om tid, sier faren og ler.
I fjor hadde familien en fastetid-kalender, der de kunne krysse av dagene som gikk. De forteller at en fysisk kalender kan gi barna en slags forståelse av hva førti dager er, selv om det fortsatt er ganske abstrakt for de minste.
NATUREN: Familien på fem bor sammen på en gård. Foto: privat
Ta med barna inn mysteriet
Frøydis og Louis er åpne med barna om både lidelse og påskens glede.
– De har sett ekte bilder av korsfestelse. Det kan være sjokkerende, men det viser at det finnes en kamp og at Jesus døde på korset for våre synder, sier trebarnsfaren.
Han og konen snakker med barna om synd og tilgivelse. De viser dem at messen er mer enn bare en aktivitet eller hobby. Det er ekte.
– De hopper inn i det og vi må stole på at dåpens ånd vil lede dem til å forstå mer og mer. Og så må vi minne dem alltid om oppstandelsen, sier han og smiler.
Fra starten av har de lært barna å si «unnskyld» og å svare «jeg tilgir deg».
– De kan ikke forklare dette, men jeg er sikker på at de forstår det, sier moren.
FELLESSKAP: Sammen vender familien
blikket mot Gud og vandrer gjennom ørken. Foto: privat
Hun legger til at man også får et mer naturlig forhold til vanskelige begreper hvis man hører dem tidlig.
Da deres eldste datter var 3,5 år besøkte hun Medjugorie sammen med familien. Den lille jenten løp en dag i forveien oppover åsen til et stort krusifiks. Da de andre kom frem så de henne med utstrakte hender i det hun pekte på krusifikset og sa: blod og vann.
Fokus på det viktigste
Det kjennes godt å fokusere på det vesentlige.
– Jeg ser på det som avslappingstid, sier ektemannen om fasten.
– Nå kan vi slippe å fokusere så mye på alt ansvaret som egentlig ikke er så viktig og huske på det Jesaja sa, legger han til (se Jes 40.3).
Det er lett å bli opphengt i hverdagsplikter, men i fasten blir de minnet på Gud alltid skal være i fokuset, selv når det kan være litt rotete hjemme.
At vinteren har vært vanskelig, mørke og kulde fortsatt lar seg kjenne på kroppen bidrar til at det føles naturlig å gå inn i fastetiden, forteller Louis.
– Det hjelper virkelig å bli begravet med Kristus. Jesus er den eneste solen vi venter på, sier han med et smil.
Les mer om fastetid:
Ressurser for familier fra Kateketisk senter: