Statutter for Den nordiske bispekonferansen

Den nordiske bispekonferansens statutter på norsk, oversatt fra latin av mgr Torbjørn Olsen


KAPITTEL I – KONFERANSENS NATUR, NAVN OG OPPBYGNING
KAPITTEL II – PLENUMSFORSAMLINGEN
KAPITTEL III - DET PERMANENTE RÅD
KAPITTEL IV – GENERALSEKRETARIATET
KAPITTEL V – KOMMISJONENE
KAPITTEL VI – FORSKJELLIG


Kapittel I

KONFERANSENS NATUR, NAVN OG OPPBYGNING

Art. 1 – De nordeuropeiske lands – d.e. Danmarks, Finlands, Islands, Norges og Sveriges – diøcesanbiskoper og andre omtalt i art. 3 smelter sammen i én konferanse (jf. kann. 447; 448, § 2 og 449, § 1) hvis navn er DEN NORDISKE BISPEKONFERANSE.

Art. 2 – På møtene som holdes til fastsatt tid etter at man har rådført seg med hverandre, bestreber konferansen seg på å vektlegge studium av felles spørsmål, og når anledningen byr seg, også av slike spørsmål som utelukkende sikter inn på noen enkelte land, selv om de i seg selv omfattes av kompetanseområdet til de enkelte biskoper, dog så at den enkelte diøcesanbiskops rett står urokket. Konferansen overveier disse spørsmål med det mål at virksomheten i apostolatet og dets former skal fremmes best mulig, tillempet behovene i de aktuelle land, så vel i samtlige land som i enkelte land.

Art. 3 – Medlemmer av konferansen er (jf. kan. 450, § 1):

  1. Diøcesanbiskopene og de som juridisk er likestilt med disse (jf. kan. 381), og likeledes koadjutorene.
  2. Hjelpebiskopene; titularbiskoper som utfører et særskilt oppdrag på konferansens territorium som vedkommende har fått mandat til fra Den apostoliske stol eller fra konferansen, f.eks. feltvikarer, assistenter for katolsk aksjon osv.

Art. 4 – Nordens emeriterte biskoper som har bopel på konferansens territorium, innbys til plenumsforsamlingene; de kan likevel ikke gyldig avgi tellende stemme.

Art. 5 – Selv om Den hellige stols sendemann iht. gjeldende rett ikke tilhører bispekonferansen, til tross for at han besitter et særskilt embete på territoriet, innbys han dog til første samling ved enhver konferansesesjon. For øvrig er det klart at samme sendemann kan være til stede ved konferansens øvrige samlinger enten etter særskilt mandat fra Den hellige stol eller etter at konferansen selv har innbudt ham.

Art. 6 – Konferansens organer er:

  1. Plenumsforsamlingen.
  2. Det permanente råd, bestående av formannen, proformannen og et annet medlem av konferansen.
  3. Generalsekretæren, hvis oppdrag kan betros til ett av konferansens medlemmer.
  4. Kommisjonene.

Kapittel II

PLENUMSFORSAMLINGEN

Art. 7 – Plenumsforsamlingen er konferansens hovedorgan.

Art. 8 –
§ 1. Medlemmene omtalt i art. 3 utgjør plenumsforsamlingen og har ifølge gjeldende rett tellende stemme.
§ 2. Det tilkommer alene de som er omtalt i art. 3, nr. 1, tellende stemme når statutter skal utarbeides eller endres.
Art. 9 –
§ 1. Det påligger medlemmene omtalt i art. 3 å være til stede under plenumsforsamlingen.
§ 2. Diøcesanbiskoper og de som juridisk er likestilt med disse, samt koadjutorer som av en berettiget grunn er forhindret fra å være til stede ved plenumsforsamlingen, kan ifølge gjeldende rett sende en fullmektig som dog ikke gyldig kan avgi tellende stemme.
Art. 10 –
§ 1. Plenumsforsamling blir regelmessig å avholde en eller to ganger i året. Det tilligger formannen å kalle sammen forsamlingen, føre forsetet i denne og lede dens arbeider.
§ 2. Et flertall av medlemmene har rett til å få holdt en ekstraordinær plenumsforsamling som dog blir å sammenkalle av formannen.

Art. 11 – Plenumsforsamlingen – d.e. alle de som er angitt i art. 3 – velger:

  1. Formann og proformann som skal være diøcesanbiskoper eller juridisk likestilt med disse;
  2. Det tredje medlem av det permanente råd.
  3. Generalsekretær.
Art. 12 –
§ 1. Valgene skjer ut fra Den kanoniske lovboks bestemmelser (kan. 119, nr. 1).
§ 2. Formannen, proformannen, det tredje medlem av det permanente råd, foruten generalsekretæren dersom han er ett av konferansens medlemmer, velges for en fireårsperiode.
§ 3. Det høver seg at valgene gjennomføres slik at det ikke forårsaker avbrekk i konferansens kontinuerlige arbeid.
§ 4. Formannen representerer rettmessig konferansen som juridisk person.

Art. 13 – Når bispesynoden er sammenkalt, velger plenumsforsamlingen et medlem av konferansen som skal ivareta konferansens plass på bispesynoden (jf. kann. 334 [344], nr. 2 og 346, § 1). Medlemmets mandat faller bort ved selve det forhold at synoden er avsluttet.

Art. 14 – Den som utfører et oppdrag beskrevet i disse statutter, kan igjen velges til samme eller til annet oppdrag.

Art. 15 –
§ 1. Plenumsforsamlingen utpeker kommisjonenes medlemmer.
§ 2. Kommisjonenes formenn og deres medlemmer som er biskoper, utnevnes for fireårsperioder, andre medlemmer så lenge det måtte behage konferansen.
Art. 16 –
§ 1. Bispekonferansen kan utelukkende utstede generaldekreter i saker der den universelle rett iht. det som er bestemt i kan. 455, § 1, foreskriver det eller der et særskilt mandat fra Den apostoliske stol – det være seg av eget tiltak eller etter søknad fra konferansen selv – har fastsatt det.
§ 2. For at disse dekreter gyldig kan utstedes, må det iht. det som er bestemt i kan. 455, § 2, avgis stemme for dem fra minst to tredjedeler av dem som nyter godt av tellende votum.
§ 3. Dekretene omtalt i § 1 oppnår ikke forpliktende juridisk kraft med mindre de er overprøvd av Den apostoliske stol, promulgert av konferansens formann ved skrivelse sendt til konferansens medlemmer og blitt offentliggjort ved utsendt forkynnelse herom, foruten at ikrafttredelsestiden som er fastsatt i forveien i samme skrivelse, er utløpt.
§ 4. Det påligger diøcesanbiskopene og de som juridisk er likestilt med disse, å offentliggjøre dekretene innen eget jurisdiksjonsområde.

Art. 17 – For at det skal foreligge dokumenter fra det autentiske læreembete som også kan offentliggjøres i selve konferansens navn, må konferansens læremessige erklæringer være approbert ved bispemedlemmenes enstemmige konsensus i plenumsforsamlingen eller ha fått minst to tredjedels tilslutning fra biskoper med tellende votum; i dette tilfelle skal de ikke promulgeres med mindre de på forhånd er overprøvd av Den apostoliske stol.

Art. 18 – Utenom det som er fastsatt i art. 16 og 17, kan konferansen eller dens formann ikke handle i alle biskopenes navn med mindre alle og enhver biskop har gitt sitt samtykke iht. det som er bestemt i kan. 455, § 4.

Art. 19 – På grunn av forskjellen på språkene i Norden og andre saklige omstendigheter i noen land tilligger det diøcesanbiskopen (eller biskopene fra samme språkområde) å tilrettelegge versjonene av liturgiske tekster som bispekonferansen derpå oversender Den hellige stol for å bli bekreftet, og den offentliggjør det som er bekreftet.

Art. 20 – Konferansens formann foreslår en protokollfører etter å ha hørt vedkommendes biskop, og plenumsforsamlingen utpeker denne for en bestemt tid. Det tilligger protokollføreren nøye å gjengi aktene og alt som er utført. Akter undertegnet av formannen og av protokollføreren selv og som er approbert av forsamlingen, sendes først til Den apostoliske stol gjennom den pavelige sendemann og siden til konferansens medlemmer.


Kapittel III

DET PERMANENTE RÅD

Art. 21 – Konferansens permanente råd har ordinær myndighet til å ivareta eksekutive anliggender.

Art. 22 – Det tilligger det permanente råd å sørge for at ikke konferansens virksomhet skades ved noe avbrudd; å forberede sakslisten til plenumsforsamlingen og å meddele det som er forberedt, til Den apostoliske stols sendemann og til konferansens medlemmer; å fremme iverksettelsen av det som er dekretert i plenumsforsamlingen; å lede generalsekretariatet; å innby til plenumsforsamlingen (dog for enkeltstående ting og saker) folk som personlig ikke har rett til å delta, dog etter at deres diøcesanbiskoper eller de som juridisk er likestilt med dem samt koadjutorene er hørt (jf. Risposta della Pontificia Commissione per l’Interpretazione dei decreti del Concilio Vaticano II, AAS 62, 1970, s. 793).

Art. 23 –
§ 1. I den utstrekning det er umulig å sammenkalle konferansen og anliggender krever det, kan det permanente råd utferdige nødvendige beslutninger som meddeles de enkelte medlemmer av konferansen. Innen en måned fra dagen for mottagelse av meddelelsen kan konferansens medlemmer fremsette klage, , [!] iht. det som er bestemt i kan. 457 [!].
§ 2. Dersom anliggender krever noe som berører de enkelte diøcesanbiskopers kompetanse, gjelder det permanente råds beslutninger med mindre klage er foretatt av en diøcesanbiskop, eller av en som juridisk er likestilt med ham eller fra en koadjutor, innen en måned fra dagen for mottagelse av meddelelsen.

Art. 24 – Det permanente råd sammenkalles ettersom behovet tilsier, men minst to ganger i året.


Kapittel IV

GENERALSEKRETARIATET

Art. 25 –
§ 1. Sekretariatet består av generalsekretæren og noen medarbeidere.
§ 2. Konferansens plenumsforsamling velger generalsekretæren som personlig skal være biskop. Dog kan formannen etter at alle omstendigheter er overveid, åpne for valg av en prest eller annen tilforlatelig person etter forutgående samtykke fra dennes ordinarius eller superior. I den utstrekning man tar under behandling personer for befordring til episkopatet, må en av biskopene utføre oppdraget som sekretær.

Art. 26 – Det påligger sekretariatet å ekspedere de ordinære forretninger under ledelse av det permanente råd (jf. art. 22), og generelt skal det ivareta alle konferansens behov, f.eks. ved å sørge for informasjon, ved å fremme kontakten med andre bispekonferanser, ved å koordinere virksomheten til konferansens enkelte kommisjoner osv.


Kapittel V

KOMMISJONENE

Art. 27 – Det tilligger de enkelte kommisjoner – hvorfor de også er skapt – å studere spesielle spørsmål og søke praktiske løsninger på problemer, det være seg sosiale virksomheter, seminarer, massemedia, fremme av katekesen, opplæring eller oppdragelse, innvandring osv.

Art. 28 – Hver kommisjon består når det lar seg gjøre, av ett eller flere medlemmer av konferansen og av sakkyndige. For det permanente råd og dersom situasjonen tilsier det, for plenumsforsamlingen fremlegger kommisjonene rapport om akter og om de ting som er utført, foruten om arbeidenes fremdrift.


Kapittel VI

FORSKJELLIG

Art. 29 – Konferansens omkostninger blir å betale ved de formuesgoder som konferansen oppnår i form av fastsatte bidrag fra de enkelte kirkelige jurisdiksjonsområder og i form av gaver eller på andre rettmessige grunnlag, jf. det som er bestemt i kan. 1257. Formuesgodene forvaltes av generalsekretæren som i utøvelsen av oppdraget er avhengig av det permanente råd, under overholdelse av forskriftene i kann. 1279, 1280 og 1284.

Art. 30 – Disse statutter kan ikke endres, med mindre endringen er bifalt av minst to tredjedeler av dem som iht. art. 8, § 2, avgir tellende stemme, og Den apostoliske stol har overprøvd den (jf. kan. 454 [455], § 2).

Under sesjonen som fant sted 28. september 1984, tillempet Den nordiske bispekonferanse statuttene sine til Den kanoniske lovboks forskrifter og approberte endringene med det av art. 16 § 2 påkrevde flertall.

På lignende vis approberte samme konferanse under plenumssesjonen i september 1989 i Turku i Finland de påkrevde endringer ut fra svar gitt 23. mai 1988 fra Det pavelige råd for autentiske tolking av Den kanoniske lovbok.

Likeledes approberte samme konferanse under plenumssesjonen som fant sted 23. mars 2000 i Göteborg i Sverige, de påkrevde endringer ut fra Motu proprio «Apostolos suos», gitt 21. mai 1998. Bispekongregasjonen overprøvde de reviderte statutter 17. april 2000.

Gerhard Schwenzer SSCC
Formann

Sr Angela Corsten rscj
Sekretær

av Webmaster publisert 31.03.2006, sist endret 20.01.2021 - 23:40