Nye titler på St. Olav Forlag

To nye utgivelser i serien "St. Olav klassikere"

G.K. Chestertons "Orto­doksi" og Thérèse av Lisieux' "En sjels historie".

Les mer
 

Norges klostre i middelalderen

Tautra kloster

På Tautra kloster er bare kirkeruinen synlig over bakken. Tegningen er en sammenstilling av Chr. Christies oppmåling fra 1879 og senere undersøkelser av selve kirkeruinen, der blant annet H.-E. Lidén avdekket en ny portal i søndre langvegg i 1983

Frosta kommune, Nord-Trøndelag

Klosterruinen ligger på en liten lav øy i Trondheimsfjorden, mellom Frosta og Fosenlandet. Øya har veifast forbindelse til fastlandet. Adkomst via riksvei 753 som tar av fra E6 vestover et par mil nord for Stjørdal.

Cistercienserkloster som ble grunnlagt i 1207. Det opphørte som selvstendig klostersamfunn i 1532 og ble lagt under kronen i 1537.

Det var cisterciensermunker fra Lyse kloster syd for Bergen som kom til Frosta for å grunnlegge det nye klosteret. Her fant de et usedvanlig frodig og naturskjønt sted, helt i tråd med deres idealer.

Klosterets beliggenhet på en øy innebar nødvendigvis ikke isolasjon fra omverdenen. Tvert imot betød plasseringen at klostersamfunnet lå i nær kontakt med båtferdselen på Trondheimsfjorden.

Tautra kloster ble velstående, og flere av abbedene nøt høy anseelse. To av dem ble valgt til erkebiskoper. I 1531 pantsatte den beryktede abbeden Matthias Henrikssøn fire gårder til Niels Lykke, svigersønn til Austråt. Etter dette ble Tautra kloster en brikke i maktspillet mellom erkebiskop Olav Engelbrektson og riksrådsmedlemmet Niels Lykke, som i 1532 lot seg velge til klosterets forstander. Etter rettssaken mot ham i 1535, ble alt hans gods, inkludert Tautra kloster, tildømt erkebiskopen på den norske krones vegne. Da Olav Engelbrektson selv måtte forlate landet i 1537, ble klosteret lagt inn under kronen. Vi vet lite om klosterbygningene, men ifølge islandske annaler skal de ha brent i 1251. I dag er kirkeruinen, med den dominerende vestgavlen, fremdeles forholdsvis godt bevart. Gavlen er bevart til en høyde på nesten 12 m. Kirken er et stort, langstrakt rom med innvendige mål ca 33x10m. Nord for kordelen er det i øst et sidekapell som opprinnelig har målt 14x6m innvendig, men som senere er delt i to. Dette sidekapellet, som har inngang til koret, er tolket som klostersamfunnets første kirke.

Foruten portalen i vest ledet to åpninger ut fra kirken mot syd til klosteranlegget. Døren i vestre del av kirken mot nord har neppe eksistert i middelalderen. I syd er det ved utgravninger i 1879 (Chr. Christie) funnet rester etter klosterbygninger av tre, gruppert etter vanlig mønster omkring en klostergård.

Noe øst for den egentlige østfløyen er det funnet rester etter en murbygning som ligger skjevt i forhold til anlegget forøvrig. Dette kan være en senere østfløy. Nye undersøkelser må til for å bekrefte dette med sikkerhet.

Litteratur

Blom, G. A. (1956): Klosterliv. I: Trondheim bys historie. I. Trondheim. S. 326 - 333. Lidén, H.-E. (1970): Tautra klosterruin på Frosta. I: FNFB. Årbok 1969, s. 114-117.


Forrige Innhold Neste